Universitetene skal bidra i det offentlige ordskiftet med forskningsbasert kunnskap, som ikke alltid klapper politiske partier og sterke samfunnsinteresser medh?rs. Det er et av v?re samfunnsoppdrag, hjemlet i universitets og h?yskoleloven. Som representanter for akademia skal vi v?re kritiske og utfordrende, formidle usikkerhet ved forskningen, og belyse de mange sider av politiske saker. Men logikken g?r ogs? den andre veien. Det er viktig at den kunnskapen som utvikles i akademia tas i bruk og testes i en bred offentlighet. Dialog med samfunnet gj?r forskningen bedre og relevant for flere grupper. Derfor er Arendalsuka en interessant arena for UiO.
Men, Arendalsuken er ogs? en arena for ? se og bli sett, kanskje aller mest det siste. Er det fare for at universitetene blir litt vel blanke i pelsen p? en slik arena? Det er en viktig balansegang og handler om hvordan vi r?kter v?rt omd?mme og ivaretar v?rt ansvar som uavhengig r?st. Det handler til syvende og sist om folks tillit til forskningen og universitetet.
Akademia har selvsagt ikke monopol p? sannhet, men vi skal s?ke sannhet. V?rt aller viktigste bidrag til samfunnet er ? utvikle kritisk tenkende, kunnskapsrike kandidater. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sbasert utdanning er fundamentet for hele v?r virksomhet. Det er treningsarenaen for nysgjerrigshetsdrevet, kritisk tenkning. Vi skal ogs? bidra med uavhengig forskning, med data, unders?kelser, og analyser. Vi skal dele funn, problemer, usikkerhet og tvil med offentligheten. P? denne m?ten bidrar vi til ? utvikle samfunnet vi lever i. Det inneb?rer ogs? at v?re forskere m? kunne ta standpunkt p? faglig grunnlag ogs? innenfor omr?der preget av interessekamp eller politisk strid. Det kan v?re i klimasp?rsm?l, integreringspolitikk, utviklingen av helsetilbud osv.
Men enkelt er det ikke! 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?det viste under Arendalsuka til en unders?kelse som viser at fire av ti mener forskningsresultatene er preget av forskernes egne politiske oppfatninger. Folk frykter videre at forskningsresultater kan v?re kj?pt og betalt av industri eller myndigheter. Bildet blir ikke bedre av at det stilles sp?rsm?l ved politikernes omgang med forskningsresultater. Frykten er at politikere plukker resultater som passer deres syn.
Dermed har universitetene og andre kunnskapsinstitusjoner en jobb ? gj?re. Men vi har tross alt et rimelig godt utgangspunkt. Vi lever i et liberalt demokrati preget av en rimelig egalit?r fordeling av kunnskap. Dette er ikke minst muliggjort av gratis utdanning. Vi har en relativt kort vei fra politikere og makthavere til menig mann og kvinne og vi har et kunnskapsinformert politisk system.
Kunnskap er en av hj?rnestenene i et opplyst folkestyre. Men, politikk kan ikke baseres p? forskning alene – da ble vi et rent teknokrati. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ inng?r som et av mange beslutningspremisser og m? settes i en samfunnsmessig kontekst og i verdirammer. Derfor er v?r oppgave f?rst og fremst ? s?ke sannhet. Det er v?r ?sone?. Sannhet kan ikke avgj?res ved flertallsvotering eller kj?pes av h?ystbydene. Denne sannhetss?ken har i mange perioder v?rt utsatt for stort ytre press, og fra ulike makthavere. Vi registrerer samtidig at den n? ogs? er truet innenfra.
Aftenposten publiserte fredag en viktig og skremmende artikkel som beskriver en verden av falske konferanser, publikasjoner og snyltetidsskrifter. Dette er forhold vi var kjent med, men omfanget og alvorlighetsgraden er skremmende. Dette g?r p? tilliten l?s, en tillit akademia er avhengig av. Jeg har lenge ment at vi ikke skal la oss rive med av kvantitative publiseringsintensiver. Det er v?r oppgave ? holde hodet kaldt og opprettholde en sterk akademisk kultur bygget p? kvalitet, ikke kvantitet. Institusjonens integritet m? r?ktes og den m? r?ktes av hver enkelt av oss. Det betyr ogs? at vi i v?r sannhetss?ken verken kan la oss begrense av egne politiske meninger eller av interessene til 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@spartnere og finansi?rer. Den frie, uavhengige forskningen m? beskyttes mot kreftene som kan svekke universitetenes rolle som fri, uavhengig og kritisk. Disse kreftene truer b?de fra utsiden og innsiden.
Ja, jeg mener at publiseringsinsentivene m? revurderes. Vi m? ogs? se utfordringene med open access filosofien. Det er ?penbart at det ? benytte de mest anerkjente tidsskriftene og forlagene er en forsvarsmur mot problemet med falske publikasjoner. I slike kanaler er du sikret sterke fagfelleevalueringer, en av b?rebjelkene i en sterk og fungerende akademisk kultur. Men, vi m? ogs? ta oss tid til ? sette forskningen i en st?rre helhetlig ramme. Vi m? ta oss tid til meta-analyser og synteser. Bruk all den kunnskapen og de data som vi har til r?dighet og analysere egne resultater i en slik totalitet. S? det handler om langt mer enn publiseringsinsentiver. Det handler om hva som vektlegges; ved ansettelser, ved vurderinger og i den daglige vitenskapelige/faglige diskurs. Det handler om hva universitetet skal v?re.
I dette viktige arbeidet st?r dialogen med samfunnet helt sentralt: denne dialogen eller formidlingen kan ikke v?re en separat aktivitet som ogs? skal telles og som kommer i etterkant av forskningen. Den m? v?re en integrert del av forskningen og bidra til ? gj?re forskningen bedre og relevant for flere grupper. Det er viktig at den kunnskapen som utvikles i akademia tas i bruk og testes i en bred offentlighet. Derfor var det UiOs fagfolk som sto bak arrangementene p? Arendalsuka. De m?tte velformulerte statsr?der, drevne journalister, profilerte debattanter, men ogs? pasientgrupper, ungdomsorganisasjoner og studenter. Denne vekselvirkningen mellom akademia og samfunnet tjener alle p?, og gj?r oss bedre rustet til ? l?se store og mindre samfunnsutfordringer.
