Asdal m.fl. utfordrer i Khrono ?UiO til ? ta en langt mer offensiv holdning til etablering og organisering av tverrfaglig forskning og utdanning i den nye strategiprosessen?. Tverrfaglighetens vilk?r blir helt klart et tema i strategiprosessen til UiO.
UiO er n? i startfasen av prosessen med ? utforme en strategi frem mot 2030. Vi har valgt en prosessform hvor vi ?nsker ? engasjere og involvere vidt, og starter dermed med f? f?ringer. En av de f? f?ringene fra universitetsstyret er ? synliggj?re hvilke omr?der hvor det kreves endring. Strategien skal bli ferdig h?sten 2019.
B?de i styreseminaret som startet prosessen og i det etterf?lgende dekanseminaret var tverrfaglighet tema. N?r vi vet at organisering er viktig for faglig kvalitet, sier det seg selv at organisering m? bli en del av diskusjonen rundt hvordan vi skal lykkes ogs? med tverrfaglighet.
UiO har etablert tre tverrfaglige strategiske initiativer som i stor grad s?ker ? bygge faglig aktivitet p? tvers av fakultetsgrensene. Dette er satsinger som skal utvikles videre. Tilsvarende initiativer finner vi p? flere fakulteter, hvor aktivitet p? tvers av institutter er m?let. Men disse top-down initiativene kan bare legge til rette for tverrfaglighet. Selve den tverrfaglige aktiviteten m? skapes av forskerne selv, og det skjer heldigvis i ?kende grad.
V?rt nye Senter for fremragende forskning, RITMO driver radikal tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse, og er et godt eksempel p? hvordan fremragende tverrfaglig forskning utvikles ved UiO. Her m?tes forskere fra tre institutter p? tre fakulteter. RITMO har likevel ikke hatt en enkel reise fram til dagens status. Vi har n? s?rget for samlokalisering og etterhvert klart ? l?se en del av de administrative utfordringene senteret tidlig m?tte i en tidlig fase. For eksempel er det n? rekruttert forskere til stillinger delt mellom institutter p? ulike fakulteter, men vi ser det er utfordringer som gjenst?r. Derfor utvikler vi n? en senterpolitikk for midlertidige sentere som SFFer. Et grep er ? etablere en administrative task-force som skal gi r?d og l?se praktiske utfordringer. Her blir alle deler av organisasjonen utfordret. Involvering av institutter tidlig i s?knadsfasen er p?krevd. Likes? m? UiO sentralt utvikle budsjetteringsmodeller som sikrer at et senter ikke m? forholde seg til ulike budsjetteringsrutiner ved ulike fakulteter.
Selv om ogs? midlertidige tverrfaglige prosjekter opplever utfordringer, er likevel tverrfaglighet som en del av v?r permanente struktur mer komplisert. Her m? vi finne mer fleksible l?sninger. En l?sning er ? etablere permanente tverrfaglige institutter eller sentre. Faren er at ogs? disse sementeres over tid og ikke gir den dynamikken et universitet som v?rt trenger. Et annet alternativ er ? se mot en matriseorganisering hvor tverrfaglige aktiviteter kan blomstre. En fleksibel og dynamisk organisering hvor tverrfaglige enheter dannes, vokser, utvikler seg og transformeres inn i nye tverrfaglige tempor?re enheter. Enheter som samler ulike fagpersoner i ulike og varierende konstellasjoner og uten at utdanningsoppdraget svekkes.
Det fysiske milj?ets betydning for tverrfaglighet skal ikke undervurderes. Derfor er tverrfaglighet en f?ring i arbeidet vi n? gj?r med etterbruken av nedre Blindern. Livsvitenskapsbygget blir dessuten et helt sentralt bygg for tverrfaglighet. Her er konvergens p? tvers av fag som kjent selve det byggutl?sende konseptet.
Tverrfaglighetens k?r er definitivt et sentralt tema i strategiprosessen vi starter n?, og vi ser frem til ? f? mange gode innspill fra hele organisasjonen p? hvordan vi i enda st?rre grad kan v?re rustet for fremtidsrettet tverrfaglighet.
