Universitetet i Oslo (UiO) ?nsker velkommen ambisjonen om ? forenkle regelverket for v?r sektor. Forenkling i regelverket er viktig for ? motvirke ineffektiv detaljstyring og for ? gi institusjonene faglig handlingsrom. Det er avgj?rende for at UiO kan fylle sin rolle som et ledende, globalt orientert europeisk universitet.
En forenkling og forbedring av regelverket for v?r sektor forutsetter, etter v?rt syn, et helhetlig perspektiv p? hvordan institusjoner i v?r sektor reguleres, finansieres og hvilke forventninger det knyttes til oss. Dette er avgj?rende for at diskusjonen om forenkling av regelverk skal gi mening. For ? illustrere kompleksiteten i dette er regelflyten, ressursflyten og forventningsflyten knyttet til v?r institusjon fors?kt illustrert i figuren over.
Figuren illustrerer hvordan UiO forholder seg til organer p? ulike styringsniv?er. Vi forholder oss direkte til departementene p? niv? 3, men ogs? direktorat, tilsyn og andre forvaltningsorganer p? niv? 2. Disse forvalter b?de viktige finansielle virkemidler og forskrifter/standarder. Vi ser ogs? en ?kende betydning av det et fjerde styringsniv? - det overnasjonale /internasjonale.
V?re helseprofesjonsutdanninger er til dels regulert gjennom HOD via Helsedirektoratet. V?rt viktige 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med universitetssykehusene, dvs. OUS og AHUS, er regulert i avtaler med disse helseforetakene og regionalt helseforetak (Helse S?r-?st RHF). Mens NFR spiller en sentral rolle i finansieringen av de fleste sektorers forskning, er ressursflyten for medisinsk forskning ogs? kanalisert gjennom helseforetakene. En rekke ?vrige sektordepartementer p?virker ogs? de rammene vi til daglig arbeider under: For eksempel Klima- og milj?departementet gjennom Riksantikvaren, eller NFD gjennom SIVA og – ikke minst - gjennom f?ringer gitt til NFR.
Kommunal og moderniseringsdepartementet setter tydelige rammer for universitetene gjennom 1) regulering og finansiering av eiendom gjennom Statsbygg, 2) Reglementet knyttet til statens personalpolitikk. S?rlig viktig er den detaljregulerte stillingsstrukturen som treffer UiO. EU-lovgivning om f.eks. regler for offentlige anskaffelser treffer ogs? UiO direkte og indirekte. Endringer i statens ?konomireglement fastsatt av Finansdepartementet (forvaltet av tilh?rende etater) har ogs? store implikasjoner for UiO. M?l- og resultatstyring i staten har tilsynelatende l?snet p? bindingene, men samtidig introdusert nye regler for rapportering og ansvarliggj?ring.
Forskjellene innen FoU-sektoren er betydelige, med et mangfold av institusjoner av ulike st?rrelse og kraft. Resultatet har v?rt at sektoren, i fellesskapets ?nd, har utviklet felles politikk p? mange omr?der. UHR har blitt en kilde til formalisering og standardisering – dog med gode hensikter. N?r de store institusjonene selv vil ta ansvar, vil mindre kunne ?nske felles retningslinjer. Det kan argumenteres for at vi dermed har v?rt delaktige i ? redusere v?r egen reelle autonomi. UiO har derfor som ambisjon ? gjennomg? egeninitierte rammer som synes ? begrense mer enn ? utvikle oss.
Tilknytningsform
Etter v?r oppfatning er det ogs? avgj?rende ? klargj?re hva som legges i begrepene ?forenkling? og ?autonomi? i tilknytning til de ulike prosessene som departementet n? igangsetter. Ikke minst fordi arbeidet med forenkling i KDs brev koples til en vurdering av universitetenes tilknytningsform, jf. formuleringen i regjeringsplattformen om ? ?ta initiativ til en mulighetsstudie for ? se p? ulike tilknytningsformer for universitets- og h?yskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for ? sikre mer uavhengige institusjoner.?
Det er for oss uklart hva en slik ?mulighetsstudie? inneb?rer. I diskusjonen som n? p?g?r om foretaksmodellen er riktig medisin for norske universiteter, starter man etter v?rt syn uten at diagnosen er stilt. Det mener vi er uheldig.
Som jeg ogs? sa i Forskerforum tidligere denne uken er v?r utgangsantagelse at sv?rt mye kan gj?res uten ? endre tilknytningsform. Vi ser ikke at en foretaksmodell slik vi kjenner den fra helsesektoren vil kunne m?te v?re utfordringer og ?ke v?r institusjons reelle autonomi. V?rt innspill handler derfor i all hovedsak om behovet for ?kt handlingsrom og endrede fullmaktsforhold for UiO som underst?tter de behovene vi har som virksomhet. V?r vurdering er alts? at mye av dette kan gj?res innen organiseringen av UiO som et forvaltningsorgan med s?rskilte fullmakter.
UiO mener ?kt autonomi er b?de ?nskelig og n?dvendig for at UiO skal videreutvikle seg som et ledende europeisk forskningsuniversitet. Men det handler like mye om mulighetene for ? utvikle forskningen og utdanningen som om de ?konomiske utfordringene knyttet til investering, vedlikehold og ombygning av en stor eiendomsmasse.
Det er verdt ? minne om at strukturreformen har potensial til ? gi institusjonene mer autonomi. Gjennom denne prosessen kan institusjoner bli store nok til at de selv kan f? ansvaret en st?rre autonomi forutsetter. I s? m?te gir innf?ringen av utviklingsavtalene betydelige muligheter: Vi m? stimulere til ? utvikle et mangfold i en sektor med sv?rt ulike institusjoner. Ulike institusjoner m? gis ulike profiler og oppgaver. Dette vil ogs? kunne p?virke regelverket de ulike institusjonene m? forholde seg til. Alle de ulike institusjonene m? ha muligheter for ? utvikle seg. For UiO betyr det at vi m? vurderes p? grunnlag av v?re ambisjoner - vanskelighetsgraden i det vi ?nsker ? oppn? - og p? grunnlag av hva vi presterer. Ikke som i dag, hvor vi - for eksempel - i praksis mister ressurser fordi vi ikke i like stor grad som forskningssvake institusjoner kan ?ke publiseringsvolumet. Et insentiv for kvantitet som svekker en kvalitativt god institusjon ?konomisk er intet godt insentiv.
UiO ?nsker ? videreutvikle seg som et ledende europeisk forskningsuniversitet. Vi har hevet v?re utdanningsambisjoner, og vi ?nsker ? v?re i tettere samspill med samfunnet rundt oss; som en samfunnskritisk r?st, som en bidragsyter til kunnskapsbasert politikk og samfunnsutvikling og for ? bidra til verdiskapning og arbeidsplasser. Vi er overbevist om at vi innenfor en slik forventningsramme b?r f? ?kt autonomi. Det vil gi oss mulighet ? levere enda bedre p? det store samfunnsoppdraget vi har. V?r faglige autonomi m? v?re stor. V?rt akademiske ansvar likes?.
