Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsr?d har besluttet at Norge skal tilslutte seg en ambisi?s plan for ?pen tilgang. Plan S er utviklet sammen med Det europeiske forskningsr?det (ERC) og ulike typer forskningsfinansi?rer fra ti europeiske land, og er radikalt grep for ? n? visjonen om Open Acces. Hvordan skal vi n? visjonen om ?pen tilgang uten at det er forskerne v?re som m? ta st?yten ved ? ikke kunne publisere i det som i dag er de ledende tidsskriftene?
Fra visjoner til virkelighet
Det er f? omr?der hvor det har v?rt et s? markant sprik mellom festtaler og realiteter som innen utviklingen mot Open Access (OA). P? den ene siden har sv?rt mange akt?rer innen forskningen, inkludert UiO som innf?rte en tydelig OA-politikk i 2011, over ?r argumentert for at dagens publiseringssystem er uholdbart, og at en fullstendig overgang til ?pen tilgang m? til. P? den andre siden har de store akademiske forlagene bare ?kt sin inntjening, og det store paradigmeskiftet har glimret med sitt frav?r.
Det har lenge v?rt tydelig at det store skiftet fra dagens publiseringssystem til et system med gjennomg?ende ?pen tilgang ikke kommer til ? g? av seg selv. Hovedgrunnen til det ser ut til ? v?re en kombinasjon av at forlagene er sv?rt godt tjent med at dagens modell opprettholdes, og at kvaliteten og prestisjen til de ulike publiseringskanalene gj?r at mange forskere velger ? publisere i lukkede tidsskrifter fremfor i ?pne. Dagens publiseringssystem er utgangspunktet for alt fra internasjonale rangeringer og fagevalueringer, til evaluering og rekruttering av enkeltforskere og institusjonenes budsjetter.
?pen tilgang m? v?re m?let
Jeg er helt sikker p? at Open Access m? v?re m?let. Bak dette m?let ligger samfunnets legitime krav om at skattebetalernes penger skal komme skattebetalerne til gode. V?r egen nordiske modell er basert p? en egalit?r tilgang til kunnskap. Det er et godt prinsipp vi m? hegne om, og jeg tror vi alle ser hvordan de endringer vi allerede har v?rt igjennom har distribuert kunnskap som tidligere var forbeholdt et f?tall. Mennesker som f?r en alvorlig diagnose dykker inn i litteraturen og utfordrer leger og helsevesen p? behandling. De s?ker forst?else, klarhet og kanskje tr?st i kunnskap. Det er ingen grunn til ? tro at den utviklingen vil stoppe opp og begrense seg til nettressurser, eller begrense seg til det medisinske feltet. Mange pasienter g?r allerede dypere ned i forskningen.
Det er heller ingen tvil om at ?pen tilgang til publikasjoner, data og kildekode er et gode for n?ringslivsutvikling. B?de Iselin Nyb? og Torbj?rn R?e Isaksen har nylig bes?kt robotikklabben ved v?rt Institutt for Informatikk. Kunstig intelligens har v?rt tema, og v?re forskere legger kildekode fritt ut slik at den kan brukes i inn- og utland. Samtidig kan v?re forskere utnytte kunnskap utviklet i andre deler av verden p? samme m?te. Det kan ogs? et kunnskapsrikt n?ringsliv med kandidater nettopp fra disse milj?ene.
Sp?rsm?let er hvordan
Hvordan skal vi n? m?let om ?pen tilgang? Hvor fort og hvordan kan dette gj?res uten ? miste kvalitet som den viktigste rettesnoren for faglig utvikling? Debatten som har rast de seneste ukene har til dels dreiet seg om ?konomi og til dels om v?re forskeres viktige rett til selv ? velge publiseringskanal. Like mye er debatten likevel utl?st av en h?yst forst?elig uro for hva den raske overgangen indikert i Plan S vil kunne medf?re for den enkelte forsker og for forskergruppene. Det handler om noe s? sentralt som dedikerte vitenskaperes videre karriere. I en tid hvor unge forskere krever st?rre forutsigbarhet, og helt korrekt f?r st?tte for dette kravet hos v?re politikere og universitetsledere, m? vi se hva en slik reform inneb?rer for den kommende generasjonen. Det er en tydelig frykt for redusert forutsigbarhet og ?kt utrygghet.
Plan I
For ? lykkes trenger vi en Plan I – en Implementeringsplan – som vurderer f?lgene av en ny publiseringspolitikk og peker p? hva som faktisk m? gj?res f?r vi tar store avgj?relser som er vanskelige ? reversere. Vi trenger en grundig gjennomtenkt og evidensbasert plan, som tar h?yde for ulike scenarier og vekter konsekvenser for ulike hensyn vi bryr oss om. Dette er en plan som m? utvikles med sterk og tydelig involvering av v?re fagfolk – men hvor v?re fagfolk ikke blir sittende med alle ulempene. F?lgene av disse endringene vil nemlig helt klart bli st?rre og mer utfordrende jo n?rmere man kommer faget. Vi m? ogs? ta hensyn til det faglige mangfoldet. Den beste l?sningen vil trolig variere fra fagfelt til fagfelt, gitt hva slags tidsskriftflora og publiseringsmodeller som er r?dende. Her er det veldig vanskelig om man utarbeider en one size fits all-l?sning. Noe som fungerer fint innen noen fagfelt kan v?re direkte skadelig for andre. I noen fag publiseres forskningen ofte i bokform, noe som vil kreve helt andre l?sninger enn der publiseringen utelukkende skjer i tidskriftsartikler.
Vi har de siste ukene sett mange og gode debattinnlegg som viser hvilke utfordringer vi st?r overfor. Noen hovedpunkter trer frem i debatten til n?:
Norge er et land i verden
Det er fint at mange forskningsfinansi?rer har g?tt sammen, men vi mangler mange store akt?rer og land. Danmark og Tyskland – for ikke ? snakke om ikke-europeiske akt?rer som USA og Kina – glimrer for eksempel med sitt frav?r. Hva betyr dette for et universitet som UiO, som henter mange av sine forskertalenter i internasjonal konkurranse med de beste universitetene i verden? Hva betyr dette for talenter som etter et opphold ved UiO vil s?ke seg til stillinger i land som ikke f?rer samme politikk? Vil deres usikkerhet bety at vi mister tilgangen til talenter som konkurrerer globalt? Det handler om ? ha like konkurransevilk?r. Dette gjelder land som ikke er med i Plan S, men ogs? land hvor forskningsfinansi?ren som st?tter Plan S ikke har den samme monopolstillingen som Norges forskningsr?d (NFR) har i Norge – fra Sverige er det for eksempel FORMAS (欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?det f?r milj?, areella n?ringar och samh?llsbyggande) som har signert. Det svenske Vetenskapsr?det st?r utenfor, og det gj?r ogs? andre tunge svenske finansi?rer som Riksbankens Jubileumsfond og Wallenberg-stiftelsene.
ERC versus andre deler av Horisont Europa
Det er interessant at The European Research Council (ERC) og ERCs Scientific Council st?tter dette, men hva med resten av EU-systemet? F?r vi n? én politikk for fremragende forskning og en annen for resten av EU-systemet? Hva betyr dette for konkurransesituasjonen? Vil norske forskere med finansiering fra ERC og NFR ha andre muligheter for publisering enn norske forskere med finansiering fra andre deler av Horisont Europa? Dette kan ikke v?re tilstrekkelig gjennomtenkt.
Overgangsfasen
Plan S er radikal, men gir ogs? rom for overgangsavtaler og -ordninger som avviker fra prinsippene. En tiln?rming er ? anta at det er mulig ? snu de store forlagene, hvorav mange er fra USA. Det er sikkert en un?dvendig presisering, men USA viser ingen tegn til ? implementere noe ala Plan S n?. Dermed kan det virke utopisk ? tro at dette blir en enkel kamp. Kanskje er det enklere ? skape nye publiseringskanaler?
Kanskje er det klokt ? tenke at internasjonale learned societies i st?rre grad m? ta eierskap til publiseringen? Slike l?rde selskap og organisasjoner finnes innenfor de fleste fag. De fleste drives av fagfolkene selv, og er ikke profittdrevne. Forlagenes del av den totale publiseringsprosessen er allerede sv?rt liten. Hele prosessen frem til et ferdig manuskript og den helt sentrale fagfelleevalueringen er utelukkende basert p? forskernes arbeid. V?re fagfolk er dessuten redakt?rer og sitter i redaksjonsr?d. Ut av dette sikrer forlagene seg en stor profitt, og i ?kende grad kontroll over de data forskningen er basert p?. Disse midlene som i dag tas fra forskningssystemet og deretter pl?yes inn i eksterne profittdrevne forlag kan komme forskningen til gode. Vi kan bruke de internasjonale l?rde selskapene til ? skape morgendagens publiseringskanaler – det v?re seg dannelsen av nye, gode Open Access-tidsskrifter over tid eller ved ? overf?re dagens gode tidsskrifter fra forlagene til nye Open Access-plattformer – basert p? hele tankegodset den ?pne vitenskapen er basert p?. Men dette krever en overgangsfase – og den krever i neste omgang b?de tid og betydelige ressurser. Hvor tas ressursene fra? Den enkelte forskers allerede travle hverdag? Her m? prinsipperkl?ringer slik som Plan S f?lges opp med de ressursene som trengs.
Mange tidsskrifter eies allerede i dag av l?rde selskaper, men driftes av store forlag p? kontrakt. Disse kan flyttes fra forlag til nye plattformer, men timingen m? v?re riktig. Vi m? n?dvendigvis vente til det tidspunkt hvor dagens kontrakter g?r ut og attraktive OA-plattformer er p? plass.
Oppe i all denne problematiseringen, s? finnes det selvsagt hederlige unntak til internasjonale og griske forlag, s? det m? totalt sett jobbes med klokhet og ro. Men ? definere denne transisjonsfasen til i overkant av ett ?r – dermed basta – likner litt p? Jaglands 36.9 % som en magisk grense. Det hadde v?rt klokere ? ta h?yde for utfordringer langs stien videre. Det m? gj?res en tydelig risikovurdering f?r man setter av g?rde. Hvor er de viktigste utfordringene – hva er planen for ? l?se disse?
DORA – enkelt i teorien, vanskelig i praksis
Det er kvaliteten til en forskers arbeider som m? vurderes ved finansiering av prosjekter, ved ansettelser og s? videre. La det ikke v?re noen tvil om det. La det heller ikke v?re noen tvil om at det er vanskeligere sagt enn gjort. Hvordan sammenlikner man 150 ulike kandidater til en bredt utlyst stilling? Settes det sammen en bed?mmelseskomité som uhildet leser alle arbeider fra alle kandidater –- kandidater med en total bredde som ofte overstiger komiteens hovedkompetanse med god margin? Eller baserer man seg i stedet p? en velfungerende fagfelleordning som har s?rget for ? utvikle noen tidsskrifter hvor kvalitetssikringen er sv?rt god – sikret gjennom ? bruke de beste fagfolkene p? feltet som redakt?rer og i redaksjonskomiteen?
Publiseringskanal som kvalitetskriterium benyttes til tider i screeningen av kandidater til en stilling, for eksempel for ? redusere 150 kandidater til 15, som deretter blir gjenstand for n?rmere vurdering av kvalitet. Vi trenger kanaler som er bedre enn andre, og tydelige oversikt over disse kanalene, ganske enkelt fordi publiseringsvolumet i dag er s? enormt. Jeg har skrevet om kvalitet versus kvantitet f?r. Vi finner gull i svake tidsskrift, og vi finner zink i gode tidsskrift – men et tidsskrift-hierarki er nyttig i et system som aldri vil bli perfekt. Overgangsfasen m? s?rge for at vi fortsatt skiller mellom Open Access publiseringskanaler som i gjennomsnitt er meget gode, og de som i gjennomsnitt er av langt lavere kvalitet. Dette vil n?dvendigvis ta tid.
Demokratisering av kunnskap
Demokratiseringen av kunnskap er den viktige og riktige visjonen, men det er lite som indikerer at den raske omveltningen beslutningstakerne forventer er realistisk. Til det er det for mye usikkerhet, og kanskje m? besluttende myndigheter i tillegg til ? gi oss realistisk tid dessuten dekke overgangskostnadene, som kan bli store. Det ? tro at institusjonene i en intens overgangsperiode kan dekke utgifter til eksisterende forlag og samtidig benytte store midler p? ? muliggj?re at egne fagfolk kan ta over eierskapet til nye publiseringskanaler via l?rde selskaper savner rot i en ?konomisk virkelighet. Det blir en utfordring som til syvende og sist rammer den enkelte forsker.
Et politisk vedtak og en tidsplan som dette m? v?re basert p? en gjennomg?ende risikoanalyse. N? m? det jobbes frem en slik risikovurdering, og ut av denne kan en realistisk tidsplan defineres. Her gjelder det ? v?re beh?rig konservativ uten ? tape det store bildet av syne.
Universitetet i Oslo er klare til ? bidra for ? n? visjonen om ?pen tilgang, b?de i den nasjonale og europeiske konteksten.
