Ulike deler av akademia f?r ulik oppmerksomhet fra samfunnet. Dette gir seg utslag i at potensialet for finansiering varierer betydelig fra fagfelt til fagfelt. Slike forskjeller kunne man i utgangspunktet tenke var uproblematisk. B?r ikke et universitet rett og slett bare utnytte de mulighetene samfunnet tilbyr?
Noen ganger er dette uproblematisk og ?nskelig, men ikke alltid. ?kt, og typisk eksternt finansiert aktivitet krever ofte betydelige egenandeler og ikke sjelden en kostnadsdrivende infrastruktur internt. Den ?kte staben m? ha plass, og det oppst?r behov for et tilstrekkelig administrativt og teknisk st?tteapparat.
Derfor trenger vi ? analysere og reflektere rundt hvordan eksterne midler p?virker fordelingen av basismidler. Flere eksterne finansi?rer dekker ikke de fulle kostnadene til den forskningen de finansierer. P? denne m?ten binder de eksterne midlene basismidlene, som skal gavne alle. Dermed kan ekstern finansiering begrense muligheten til ? ivareta den n?dvendige faglige bredden, til ? utvikle grunnleggende langsiktig forskning og til ? st?tte talentutviklingen av unge forskere.
Den store faglige bredden bidrar i h?y grad til ? gj?re Universitetet i Oslo til den sterke forsknings- og utdanningsinstitusjonen det er. Vi m? derfor v?re ?rv?kne for hvordan endringer i finansieringssystemet p?virker v?r institusjons evne til ? ivareta breddeuniversitetet. Konsekvensene for samfunnet kan bli alvorlige dersom v?re viktige HumSam-milj?er bygges ned. Store kunnskapsbehov kan bli st?ende udekket. Det handler om v?r evne til ? forst? den verden vi lever i, kunnskap om de institusjoner som holder samfunn sammen, forst?else av dype samfunnsendringer, v?r evne til ? demme opp for kulturell usikkerhet og forst?elsen av hvordan tillit og legitimitet skapes og vedlikeholdes. I stort dreier det seg om b?rekraften og den politiske orden i v?r samfunn.
Derfor m? vi unng? en sakte og umerkelig dreining av tilgangen p? ressurser, hvor forholdet mellom humaniora og samfunnsvitenskap p? én side og realfag, medisin og teknologi p? den andre siden forrykkes. I verste fall kan det underminere hva vi er som universitet.
Vi m? selv r?kte og bestemme dette forholdet. Dette er grunnen til at vi nylig fjernet den ‘evige’ st?tten til Sentere for fremragende forskning (SFF) p? to millioner kroner ?rlig etter senterets utl?p. Den gamle SFF-forsterkningen er nettopp en av ordningene som de facto innebar en overf?ring av midler fra humaniora og samfunnsfagene (HumSam), til de medisinske og naturvitenskapelige fagene (MedNat) fordi de fleste sentrene er innen MedNat-sf?ren.
En god r?kting av forholdet mellom HumSam og MedNat m? ogs? prege beslutningene n?r vi n? skal ta i bruk flere nye bygg, som for eksempel det nye livsvitenskapsbygget, eller n?r Nedre Blindern skal utvikles. For oss er det klart at kostnads?kningen til driften av disse byggene m? hentes der hvor fordelen hentes ut. Det vil si hos de fakultetene som skal benytte arealene i framtiden. Det m? v?re ?utgifter til inntekts ervervelse? for de milj?ene som kan utnytte byggets fortrinn.
Vi m? videre s?rge for en god balanse n?r vi videreutvikler v?re store tverrfakult?re satsinger; UiO: Livsvitenskap, UiO: Energi og UiO: Norden. Det er bra at en ?kende andel av midlene vi tildeler g?r til radikalt tverrfaglige prosjekter, men potensialet er st?rre. Det handler blant annet om ? berede grunnen for at v?re humanistiske og samfunnsvitenskapelige milj?er kan hente ut st?rre midler n?r 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?det n? vil involvere kanskje s?rlig humaniora enda tydeligere i tematiske utlysninger. Denne viktige involveringen vil ogs? m?tte bidra til ? sikre framtiden for breddeuniversitetet.
