I litt over 100 ?r har Aulaen og Edvard Munchs malerier dannet rammen rundt h?ytidelige markeringer, viktige forelesninger og konserter. Her debuterte Kirsten Flagstad i 1918. Her har Louis Armstrong trollbundet sitt publikum. P? denne scenen mottok Mor Theresa og Martin Luther King sine Nobels fredspriser.
Kj?re doktorander! Dere er i s?rdeles godt selskap og det er en stor glede og en stor ?re ? f? lov ? v?re med ? markere en viktig dag for hver enkelt av dere. Gratulerer med dagen!
***
Kj?re alle sammen! Velkommen til doktorkreering ved Universitetet i Oslo.
Rektor Waldemar Br?gger, universitetets f?rste rektor, var ingen stor fan av Munchs kunst. S?rlig fikk maleriet Historien gjennomg?. ?Det finnes ikke bl? stener!? sa geologen Br?gger, med henvisning til Munchs valg av fargepallett. Og hva er ikke mer passende - eller upassende - enn at min forgjenger Br?gger er plassert her ved scenen p? en slik m?te at han for all fremtid er d?mt til ? betrakte det maleriet han mislikte s? intenst. Han ser litt bister ut, der han st?r.
Og den neste rektoren, Bredo von Munthe af Morgenstierne, som mottok gaven her i Aulaen for n?yaktig 103 ?r siden, alts? den 19. september 1916, gjorde det kunststykke ? holde en takketale uten egentlig ? takke. Han h?pet at all strid om disse malerier med tiden ville legge seg og ?att en eftertid ville s?tte pris p? dem?.
Og det fikk han i alle fall rett i. Ettertiden er takknemlig. Rundt dere ser dere alts? 230 m2 av Edvard Munchs en gang s? omdiskuterte malerier. Solen bak meg her st?r opp over Krager?s skj?rg?rd og symboliserer opplysning. Historien og Alma Mater viser akademia som et stort generasjonsprosjekt. Resten - representerer ikke minst de ulike akademiske disiplinene.
Munch var ikke redd for ? bryte med det etablerte. At historiefaget ble presentert gjennom en eldre arbeidskar i lappet t?y - i samtale med en moderne kledd gutt - var ganske radikalt da maleriene ble presentert for Norge.
Men slik m?tes ofte nye ideer. Det har dere kanskje selv opplevd i deres arbeid - at det kan v?re krevende ? bryte med det etablerte - ? foresl? nye l?sninger, ideer eller forkaste tidligere forst?else. Men i det akademiske fellesskapet st?r dette helt sentralt - vi m? ha dette motet - vi m? v?re frie til ? tenke og skrive. Vi bygger p? - men utfordrer ogs? det etablerte. Utfordrer akademia og fagtradisjoner, men ogs? samfunnets selvforst?else, perspektiver, tankem?nstre og utvikling. Vi utvikler ideer og finner nye og kanskje radikale l?sninger.
Det er nettopp dette som er s? viktig med akademia, og det er nettopp dette som gj?r universitetene s? viktige. I over 200 ?r har Universitetet i Oslo forandret samfunnet. Vi gj?r det fortsatt, og vi skal gj?re det - ogs? i fremtiden. Vi er en del av en tidslinje.
Munch var opptatt av nettopp dette - at hans malerier skulle vise frem akademia som et stort generasjonsprosjekt. Det er ogs? vitenskapen. Dette er fundamentet for universitetet som institusjon. Eit menneske er inga ?y, skrev John Donne p? gammelengelsk i 1624. Og slik er det jo; ? jobbe seg frem til en doktorgrad kan nok v?re et ensomt arbeid, men det gj?res allikevel aldri alene.
Det har selvsagt v?rt forsket p? hva som m? til for ? lykkes med nettopp en doktorgrad. Hvilke faktorer er det som gj?r at noen klarer ? st? l?pet ut, mens andre gir opp underveis? Evnen til ? takle lange dager og s?vnl?se netter kan ikke alene v?re forklaringen p? suksess i en forskerutdanning.
Noen analyser av hva som skal til for ? lykkes bidrar til forst?else:
Nei, suksess avhenger ikke av kj?nn, sosial bakgrunn, eller fysisk lokalisering (m?lt feks i avstand fra kontorplass til shoppingmuligheter). Denne type variabler har heldigvis liten forklaringskraft. Og det skal vi v?re glade for. I UiOs spede oppstart, mens vi fortsatt het Det Kongelige Fredriks Universitet, var det etter sigende avstand til punsj-bollene som avgjorde akademisk suksess.
Heller ikke finansiering eller l?nn kan forklare alt – i alle fall spriker resultatene her litt. Er det s? slik at suksess avhenger av personligheten til den enkelte doktorgradsstipendiat? Tja – dere m? i alle fall evne ? st? i frustrasjoner! En studie blant amerikanske Ph.D.-studenter i psykologi antyder dessuten at graden av perfeksjonisme har en signifikant effekt p? det ? fullf?re Ph.D.-graden. Negativ, vel ? merke.
To faktorer st?r derimot igjen som avgj?rende for at doktorgraden skal innkasseres. Den f?rste er kvaliteten p? det faglige milj?et. Men – og jeg siterer:
The single most frequently occurring finding: degree and quality of contact between doctoral student and his or her advisor.
Og det er vel ingen tvil. Deres veileder har v?rt viktig. Underveis i arbeidet med doktorgraden har noen av dere helt sikkert opplevd veilederen deres som b?de krevende og utfordrende. Kanskje for travel, kanskje ikke like engasjert som dere selv var?
Det virker muligens ikke slik mens det st?r p?, men jeg kan love dere at alle veiledere, meg selv inkludert, setter dere – doktorene de har veiledet – h?yt opp p? egen CV. Selv har jeg en slide med dem jeg har veiledet, og hvor i verden de er n?. Det er noe jeg viser frem med stor stolthet!
Som veileder f?r vi privilegiet av ? v?re med ? utvikle dere som vitenskapere og fagpersoner. Et viktig og gledelig tillegg, som ofte setter sterke spor etter seg, er ? f? lov til ? bli godt kjent med dere - dere vi har f?tt ?ren av ? veilede. Vi f?r bli kjent med dere som mennesker. Bli kjent med personen - dele gleder og bekymringer. Vi blir b?de boss og buddy. Derfor er vi veiledere nesten like nerv?se som dere kandidater selv under disputasen. Det har i alle fall jeg v?rt, til tross for at jeg har fors?kt ? skjule det godt fra ?mine? doktorer. Jeg vet at det i salen her i dag sitter mange stolte veiledere. Gratulerer til hver og en av dere ogs? – og tusen takk for innsatsen!
Men det er flere ? takke! En god kollega pleier ? si at n?r dagen er der og disputasen er avholdt, og vi som veiledere f?r m?te kandidatens familie, kj?reste og venner - da skj?nner vi ofte mye om det mennesket vi har veiledet. Det faller ofte en del brikker p? plass… Det er virkelig noe med eplet og stammen.
Derfor skal ogs? foreldre, kj?rester, barn og venner ha en stor takk og gratulasjon i dag. Dere som har v?rt med ? bygge doktoren med st?tte, t?lmodighet og forst?else. Dere er - og skal v?re stolte i dag. Det er av og til, til tross for teamarbeid i mange fagmilj?er, en ensom jobb ? bli doktor. Dere har bidratt til at ensomheten ikke har blitt for stor. Mange av dere har dratt en ekstra stor del av lasset hjemme mens doktorgraden har v?rt i innspurten. Mange av dere har kanskje ikke sett s? mye til dagens doktorer som dere skulle ?nske i det siste. P? vegne av UiO og samfunnet for ?vrig vil jeg forsikre dere om at forsakelsen ikke har v?rt f?nyttes. Vi trenger den kompetansen og innsikten som dagens doktorer har jobbet frem.
Men .. Til syvende og sist er det allikevel deres egen innsats, harde arbeid og faglige refleksjoner som har f?rt dere hit i dag. S? klapp dere selv p? skulderen, nyt feiringen sammen med de som har st?tt dere bi i prosessen – og gi dere selv en skikkelig applaus! Det har dere virkelig fortjent.
Gratulerer med dagen!
