Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sbasert kunnskap diskuteres n? i ?alle verdens hjem?. Begrep som ¡±reproduksjonsrate¡± og spredningsteori er p? vei til ? bli allemannseie og en naturlig del av det offentlige ordskiftet. Ikke minst er dette begrep som beslutningstakere m? ta stilling til n?r faglige premisser er med p? ? forme tiltak og handling.
Basert p? mange sp?rsm?l, avveining av en rekke ulike hensyn og tvil m? beslutningstakerne ta konkrete beslutninger. De st?r i en storm. Det gj?r ogs? det globale forskningssystemet; det jobbes iherdig for ? forst? smittespredning og hvordan denne kan begrenses, for ? forst? underliggende mekanismer for mulige Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@, for ? forst? de samfunnsmessige betingelsene for at tiltak mot virusspredning virker. Det samme gjelder konsekvensene av samfunnets delvise nedstenging for hvordan vi lever sammen, for ?konomi og politikk.
Disiplin?r kunnskap viser sin store verdi - det er tung vitenskapelige dybde det ropes p?. I en krise som denne blir ogs? betydningen av flerfaglighet og tverrfaglighet ?penbar. Vi trenger alle en grad av vitenskapelig flerspr?klighet. Krisen g?r langt utover medisinske problemstillinger alene - kampen mot virus er akutt avhengig av innsikt i hvordan kultur, demografi, organisering av helsevesen og forvaltning, ?konomi virker sammen. Verden har blitt et ubehagelig laboratorium for studiet av komplekse sammenhenger.
Hastigheten utfordrer oss reelt. Den er n?dvendig, men kan ikke overpr?ve behovet for solide studier som f?lger forskningsetiske prinsipper og vitenskapelig metode. Personlig, institusjonell og nasjonal prestisje vil likevel utfordre oss. Tiden er en lakmustest for hvorvidt akademiske normsett er operative ogs? n?r omd?mmegevinsten for fagmilj? og institusjoner er ekstremt h?y. Frykten for at forskere tar snarveier er reell, vi ser tendenser til at forskningsresultater presenteres raskere i dagspressen enn i fagfellevurderte kanaler, og vi ser institusjoner som tar grep om publisering og kontrollerer hva som skal publiseres. Fagfellevurdering og kvalitetssikring som holder p?krevd standard m? ikke minst av disse grunner opprettholdes, men hastigheten i kunnskapsutviklingen krever mye av oss.
?pen forskning f?r ogs? en aktualisert betydning. Tidsskriftene har f?tt mest oppmerksomhet i arbeidet for ?pen forskning i Norge til n?. Krisen viser at det er andre dimensjoner av ?pen forskning som er vel s? viktige. Data m? ikke bare genereres. Data m? tilgjengeliggj?res for utnyttelse, men ogs? for vurdering og ettersyn. Data, og ikke bare de endelige data. Angrepsvinkler, metoder og tolkninger m? tilgjengeliggj?res. Vi trenger som akademikere ? se hverandre i kortene.
Kristian Gundersen oppsummerte i Aftenposten i dag mange av de dilemma politikere over hele verden m? forholde seg til. Usikkerhet mht. effektene av smitteverntiltak gir opphav til ulike fortellinger om hva som er den mest holdbare strategien i kampen mot viruset. Dette kjenner vi godt fra studier av forholdet mellom forvaltning, politikk og forskning generelt: Det er sjeldent at komplekse fenomen kan reduseres til ett faglig entydig r?d. Beslutnings-prosesser best?r av en rekke ulike hensyn som skal ivaretas og som brynes mot hverandre i den politiske prosessen. Forskere kan ikke erstatte politikere i en demokratisk politisk orden ¨C som Kristin Clemet poengterer i en blogg i dag. Dette gj?r imidlertid ikke forskningsbasert kunnskapsgrunnlag og forskeres kritiske benmargsrefleks mindre betydningsfull ¨C snarere tvert imot. I et ?kunnskapsdemokrati? ligger det betydelige forventinger til at politiske beslutninger ogs? skal v?re faglig begrunnet. Det er derfor viktig ? v?re oss bevisst effektene av hvordan vi organiserer vitenskapelig ekspertise inn i de politiske prosessene og hvordan vi kobler vitenskap til politikk og forvaltningen p? lokalt, nasjonalt og ikke minst p? globalt niv?.
Det kommer en post-korona tid. Det blir en tid for refleksjon p? mange plan, ogs? i akademia. Vi m? ikke minst arbeide videre med ?pen forskning, og finne de dimensjonene det er riktig og viktig ? utvikle videre. Det er neppe citizen science! Unders?kelser viser at befolkningen i det store og hele har tillit til forskning. Den p?g?ende pandemien vil forh?pentligvis bidra til at tilliten ?ker ytterligere. Dette er kort og godt ikke tiden for vaksinemotstandere, eller kunnskapsfornektere. Det kjennes som en stund siden ?We¡¯ve had enough of experts? var det dominerende omkvedet.
Samspillet p? tvers av akademia, med allmenheten og med politikk og n?ringsliv vil dra nytte av tiden vi g?r igjennom n?. Gjensidig forst?else av roller, behov og interesser er nyttig, og vi kan komme ut av krisen med en tydeligere samfunnsforst?else av universitetenes rolle og ansvar. Det vil v?re en viktig del av beredsskapen for kommende kriser.
