Fremragende sentere fremmer fremragende forskning

Opprettelsen av en norsk senterordning for Fremragende 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ i 2002 var et modig skritt som br?t med v?re mer egalit?re tradisjoner. Avgj?relsen setter spor etter seg p? en ganske fundamental og positiv m?te, og SFFene utgj?r n? et viktig fundament i v?r forskningsfinansiering.

Bildet kan inneholde: snapshot.

SFF-ordningen har lagt til rette for fremragende forskning, sier en internsjonalt gruppe. Foto: UiO/Anders Lien

SFF-ordningen har bidratt til ? fremme kvaliteten av det norske forskningssystemet. Det sier en internasjonal komite som har evaluert ordningen. Konklusjonene og r?dene b?r b?de sektoren og beslutningstakere merke seg.

Sjener?s, langsiktig og fleksibel finansiering, tildelt p? grunnlag av internasjonale fagfellers vurdering av vitenskapelig kvalitet, og eminente senterledere har v?rt avgj?rende, sier komiteen, som i en tid hvor konsulentbransjen ofte analyserer kunnskapssektoren, best?r av sterke fagfeller; fra Cambridge, Oxford, ETH og to ganger Universitetet i K?benhavn.

R?det fra fagfeltene er entydig og klart:

Videref?r SFF-ordningen for fremragende, transformativ og banebrytende forskning som et ti?rig program for alle forskningsfelt og bevar kvalitetskriteriene som hittil er brukt for ? oppn? banebrytende nysgjerrighetsdrevet forskning. Senterordningen bidrar til et av hovedm?lene i Langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning; den bidrar til ? utvikle verdensledende forskningsmilj?er i Norge. Ordningen har blitt en krumtapp av et virkemiddel for fremragende forskning og st?r seg meget godt som komplement 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?dets virkemidler for individorienterte prosjekt, heter det i evalueringen. 

SFF-ordningen tjener alts? godt sitt form?l om ? fremme det fremragende. Ofte settes forskning uten tematiske begrensninger opp mot ?nytte?, men ogs? her viser SFF ordningen sin styrke. Senterene har hatt ?samfunnsmessig betydning gjennom kommersialisering, patenter og ?spin-offs? og involvering i produktutvikling, nye metoder og tjenester, og translasjonsforskning med forbedret klinisk praksis og bedre pasientbehandling p? sykehus. Noen sentre har p?virket b?de norsk og internasjonal politikk gjennom konsulent- og r?dgivningsvirksomhet?. Parallellen til EUs ERC-ordning, som for?vrig bidrar langt mer til antallet patenter fra EUs samlede forskningsinnsats enn andelen av budsjettet skulle tilsi, er ?penbar.

S? ser vi da ogs? at sentrene har v?rt bemerkelsesverdig vellykkede n?r det gjelder ? trekke ERC-bevilgninger til Norge – et tydelig tegn p? fremragende forskning. Ikke minst gjelder det ERC Starting Grants, og sentrene f?r gode skussm?l for sitt engasjement for ? gi unge forskere den best mulige oppl?ringen, b?de individuelt og samlet. Her har SFFene g?tt foran og v?rt en rollemodell for resten av universitetet.

Komiteen har ogs? noen bekymringer. Ikke minst understreker evalueringskomiteen at det er avgj?rende at utvelgelseskriteriet er kvalitet, og de problematiserer at kriteriene n? ser ut til ? endres. De frykter at det vil legges mer vekt p? sentrenes potensielle virkninger og effekter (impact) og gjennomf?ring (implementation). Viktigheten av senterenes frihet blir understreket. Komiteen mener SFF-ene fortsatt b?r ha full akademisk frihet, inkludert valg av forskningstema, m?l, hypoteser, metoder og tiln?rminger, samt ubetinget frihet i valg av publiseringskanaler. Et aldri s? lite stikk til en Plan-S-ivrig oppdragsgiver, og et r?d det er verd lytte til og reflektere over - s?rlig sett i lys av arbeidet med ny UH-lov.

Universitetene f?r ogs? tydelige r?d; det anbefales ? dele ?beste praksis? og s?rge for fleksibilitet i h?ndteringen av sentrene, spesielt for tverrfaglige sentre og sentre som er forankret i mer enn én administrativ enhet.

Etterlivet til senterne er ogs? et tema komiteen er opptatt av; kompetanse i sentre som er i verdensklasse og produserer vitenskapelige resultater av stor betydning for verdenssamfunnet, b?r beholdes. Derfor anbefaler de at en l?sning for ?de mest fremragende av de fremragende? b?r vurderes med midler utenfor den ordin?re SFF-ordningen.

Konklusjonene i evalueringsrapporten st?tter i betydelig grad v?re egne vurderinger vi la fram for UiOs styre i mars 2019. Vi konkluderte med at ordningen har v?rt vellykket, men at det ogs? er utfordringer i h?ndteringen av disse sentrene. Derfor etablerte vi en tydeligere politikk for SFFene. For ? m?te utfordringer hos nye og eksisterende sentre, etablerte vi ikke minst en administrativ ?task force? som skal bidra til probleml?sning for utfordringer enhetene selv ikke enkelt l?ser.

Evalueringen er viktig for oss - og positiv. SFFene er viktige for oss. Ikke minst fordi vi selv totalt sett dekker mer enn halvdelen av finansieringen. Ved etableringen av SFF-IV benyttet vi for eksempel over 227 millioner kroner p? ? bygge om i overkant av 9000 m2 arealer for seks nye SFFer (og ett nytt Senter for fremragende utdanning, samt LINK). Dermed har vi naturlig nok en tydelig forventning om at sentrene skal gi varige institusjonelle effekter. Det gj?r de!

Vi er glade for at den internasjonale evalueringen har kommet til samme konklusjoner som vi selv gjorde. Da er det bare ? jobbe systematisk videre med s?knadene mot SFF-V. Her skal vi ogs? bidra til at kj?nn og mangfold blir mer balansert. Det var heldigvis ikke vanskelig ? n? m?let om 40 prosent kvinnelige senterledere blant fagmilj?ene som har tatt m?l av seg til ? s?ke.

Av Svein St?len, ?se Gornitzka
Publisert 2. juni 2020 11:39 - Sist endret 11. mars 2021 07:13
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO