Kj?re prisvinnere, kj?re alle sammen. Velkommen til ?rsfest p? Universitetet i Oslo!
I dag markerer vi at universitetet er 209 ?r, men historien om Universitetet i Oslo begynner lenge f?r og henger n?rt sammen med kampen for norsk selvstendighet. Selv f?r universitetet s? dagens lys gikk debatten om hva universitetet skulle v?re. Og hele tiden siden har universitetet st?tt i et spenn mellom kravet om ? levere umiddelbar nytte, og ? bidra til langsiktig kunnskap- og samfunnsbygging. Vi lever egentlig godt i dette spenningsfeltet: Vi skal utvikle kunnskap til bruk i dag, men ogs? for en fremtid vi ikke kjenner.
Denne spenningen preger ogs? annerledes?ret 2020, korona?ret. Sjelden har vel ropet etter forskningsbasert og uavhengig kunnskap v?rt st?rre. Og sjelden har vel en ukjent fremtid kommet raskere over oss. Umiddelbar nytte og ukjent fremtid har smeltet sammen i 2020.
M?tet med koronakrisen har dessuten tydelig demonstrert behovet for og viktigheten av flerfaglighet og tverrfaglighet. Det har blitt ?penbart at svarene vi s?ker sjelden finnes i én disiplin alene. Hva er de samfunnsmessige betingelsene for at tiltak mot virusspredning virker? Hva blir konsekvensene av samfunnets nedstenging og gjen?pning for ?konomien og hvordan vi lever sammen?
欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sintensive breddeuniversiteter som UiO kan effektivt bidra til ? svare p? slike sp?rsm?l fordi vi ikke starter p? bar bakke. Kunnskapen vi b?de forvalter og skaper er en viktig del av samfunnets reaksjon og beredskap, og m?ten samfunnet har m?tt krisen p? har gitt ?kt tillit til forskning. Det er rett og slett d?rlige tider for vaksinemotstandere og kunnskapsfornektere.
2020 har v?rt et krevende ?r der vi som enkeltmennesker, som universitet og samfunn har m?ttet oppgi mange av v?re aktiviteter og gleder, vi har m?ttet tilpasse oss og finne nye l?sninger. Jeg er imponert over den enorme innsatsen som er lagt ned av studenter og kollegaer i denne tiden. Fra stor frivillig innsats i helsesektoren, til ekspressomlegging av undervisning til digitale flater, til forskning p? smittespredning, behandling, og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@. Og ikke minst, bidrag til folkeopplysning og til den offentlige debatten om hva som er fornuftige, effektive og legitime tiltak for ? m?te krisen.
Dere som i dag mottar heder og ?re har p? hver deres m?te bidratt med kunnskap, nysgjerrighet og kreativitet til ? belyse - og til ? utvikle ny kunnskap til beste for samfunnet. Samlet viser dere styrken til et forskningsintensivt breddeuniversitet som UiO. Og om krisen kom br?tt, utgj?r den kunnskapen dere gjennom ?r har utviklet, et langsiktig og sterkt forsvarsverk.
V?ren 2020 har for alltid endret hvordan vi underviser, l?rer og vurderer. – Den digitale revolusjonen vi deltar i krever ikke minst nye studentaktive l?rings- og undervisningsformer. Lisbeth Breivik har nettopp dette nyskapende arbeidet som forskningsfelt.
Vaksiner skal utvikles og veien fra grunnleggende mekanistisk forst?else til klinisk bruk m? forseres. Bjarne Bogens arbeid med ? omsette grunnleggende forst?else av immunologiske prinsipper til utvikling av vaksine mot kreft viser vei i en tid 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ st?r h?yt p? samfunnets ?nskeliste.
Etikk og rettssikkerhet er fremtredende temaer i Hans Petter Gravers forskning, forfatterskap og formidling. Graver er ikke redd for ? utfordre det etablerte eller myndighetene. Dette kom s?rlig til uttrykk i v?r gjennom hans poengterte og prinsipielle kritikk av regjeringens forslag til korona-fullmaktslov.
Det er et rikt fellesskap, og en stolt historie vi er en del av p? Universitet i Oslo. Den historien skrives ogs? n?.
Universitetets 209-ende ?r er preget av krevende COVID-19-utfordringer og av praktiske hensyn som 1-meters regelen og antibac. Covid-trusselen er ?penbar, men vi m? ogs? se lengre frem. UiOs f?rste rektor Waldemar Br?gger var inne p? dette under ?pningen av aulaen ved UiOs 100 ?rs jubileum. Han understreket at salen ikke skulle v?re bare for de allerede etablerte, men ogs? en arena som skulle berede grunnen for etterf?lgende slekter. Det bringer oss tilbake til spennet mellom kort og lang sikt, mellom umiddelbar nytte og ukjent fremtid.
Og selv om nytte ofte knyttes til verdiskaping og arbeidsplasser, vet de fleste av oss av egen erfaring at nytte har flere fasetter. Ole Andreas Andreassens forskning hjelper oss ? forst? hvorfor noen mennesker utvikler alvorlig psykisk sykdom. En forst?else jeg personlig tenker vil bidra til ? redusere skammen som blant annet min egen far, knyttet til sine psykiske lidelser.
Det kommer en post korona tid, en tid for refleksjon rundt f.eks. universitetenes rolle i samfunnet. Men og rundt hvordan vi som samfunn m?ter nye utfordringer og varslede kriser. B?rekraftagendaen tegner noen av disse tydelig.
Evner vi ? handle like resolutt n?r biomangfoldet trues, eller n?r klimaet truer menneskehetens eksistens? Hvilken rolle skal vi som universitet spille n?r mer snikende og usynlige kriser truer. Trusler som i mindre grad truer oss selv, men som vil ramme kommende generasjoner. Masterstudentene som mottar UiOs b?rekraftspris bidrar til ? belyse noen av disse utfordringene. Og Trude Storelvmo f?r prisen for yngre forskere for ny kunnskap p?krevd for ? forst? klimasystemet - som jo i sannhet er komplekst. Hvordan vil endringer i skyers sammensetning p?virke klimaet? Vi trenger kunnskapen for ? kunne ta informerte beslutninger.
Universitetet er en viktig del av samfunnets beredskap. Og som all annen beredskap kommer det ikke av seg selv. Kunnskapsberedskap krever ogs? noen verdimessige forutsetninger.
Autonomi og akademisk frihet st?r sentralt. Vi trenger uavhengighet fra politikeres detaljerte f?ringer, fra pressgruppers sterke vilje, fra for sterke ?konomiske avhengigheter, og fra v?r egen frykt for det ukjente. Vi trenger ? v?re ?pne om faglig usikkerhet - og vi trenger en ytringskultur med stor takh?yde. En kultur der vi t?ler b?de kritikk, og argumenter og uttalelser vi er riv ruskende uenig i. Det er nettopp en solid og kunnskapsbasert kritikk som m? til for ? opprettholde kvaliteten p? v?re demokratiske institusjoner og v?rt gode tillitsbaserte samfunn.
Gjennom h?sten og vinteren skal det utarbeides en stortingsmelding der temaet er styring av universitetene. Jeg h?per den forest?ende politiske debatten vil ta opp i seg nettopp dette. Hva som skal til for ? dyrke frem nysgjerrighet og kritisk sans, og for ? opprettholde den viktige kunnskapsberedskapen. V?rens forsmak p? denne debatten lover dessverre ikke s? godt, der det viktigste for mange synes ? v?re tellbar nyttemaksimering. Om dette blir universitetets m?l, er vi riktig ille ute.
Akademisk frihet, troen p? at den enkeltes nysgjerrighet rekker lengre enn tematisk konsensustenkning, samt h?y vitenskapelig kvalitet er en tiln?rmingen til kunnskap som har gjort UiO til et ledende universitet. Det er et universitet som i 209 ?r har vist sin sanne verdi, ikke minst i et tr?blete 2020, og det er et universitet som skal v?re en sentral kraft i utviklingen av Norge fremover.
Gratulerer med dagen!
Les mer om vinnerne av UiOs priser i aktueltsaken p? v?re nettsider.
