Mange av produktene og tjenestene som vi i dag tar for gitt, kunne man for bare f? ?r siden ikke forestille seg. V?r hverdag ville v?re science fiction for en generasjon eller to siden. Uten forskning og innovasjon er det vanskelig ? se for seg en slik rivende utvikling. Men det er kanskje overraskende for mange at det er fra den frie grunnforskningen de aller st?rste gjennombruddene har kommet.
I dag snakkes det mye om radikal innovasjon, innovasjoner som snur opp ned p? et eksisterende marked eller skaper helt nye markeder. B?de nasjonalt og i EU jobbes det med ? ?ke innovasjonstakten. I EU opprettes det Europeiske innovasjonsr?det- EIC, som blant annet skal stimulere til at flere forskningsresultater n?r markedet, hvilket er tiltrengt og ?nskes velkommen.
Samtidig er det viktig at vi ikke glemmer hvordan radikale innovasjoner oppst?r. Ser vi til historien, har mange av disse kommet fra den frie grunnforskningen og ofte grunnforskning som man der og da ikke en gang visste ville kunne f?re til noe. Man kan p? mange m?ter si at uten fri grunnforskning vil vi ikke f? radikal innovasjon. Et eksempel p? forskning som ingen hadde noen forventninger til, er grunnforskning i nanovitenskap. Professor Mildred Dresselhaus (1930-2017) ved MIT forsket p? cellestrukturer p? nanoniv?. Dette ledet til forst?else for karbonets termoelektriske egenskaper og hvordan disse egenskapene kan endres og manipuleres. Hennes forskning dannet grunnlaget for nanovitenskapen og for en rekke produkter som var avhengig av dette, herunder materialer brukt i medisin og elektronikk. Produkter vi i dag ikke kunne forestille oss hvordan vi skal leve uten.
Det er utallige eksempler p? dette, hvilket understreker viktigheten av ? fortsette ? ha et h?yt investeringsniv? i fri grunnforskning. Vi registrerer med uro at vektingen i dag g?r mer i retning av ? finansiere anvendt forskning og innovasjon, fremfor ? satse p? den frie grunnforskningen.
Vi ser dette ogs? p? europeisk niv? blant annet i forslaget til EUs neste langtidsbudsjett (2021-2027). Der foresl?s det ? kutte bevilgningen til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont Europa fra de opprinnelige n?r 100 milliarder euro over den neste syv?rsperiode til cirka 81 milliarder euro, men toppe dette opp med 13,5 milliarder fra EUs krisepakke (Next Generation EU). Disse midlene vil if?lge forslaget g? utelukkende til politisk prioriterte omr?der som helse, klima og digitalisering. Dermed risikerer det Europeiske forskningsr?det (ERC – European Research Council) ? bli budsjettaper, med et mindre ?rlig budsjett enn det hadde under det siste ?ret av det foreg?ende forskningsprogrammet (Horisont 2020). En annen konsekvens av den ?kte styringen av forskningsmidlene til utpekte omr?der, er at handlingsrommet for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning reduseres. Den siste tidens begivenheter har vist at forskning p? b?de medisin, ?konomi, psykologi, juss og politikk er viktig for ? forst? og l?se en global krise.
ERC er kronjuvelen i europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk, de gir utelukkende bevilgninger til fremragende forskning i verdensklasse og flytter grensene for eksisterende viten. R?det gir penger til h?yrisikoprosjekter og avkastningen kan vi allerede se gjennom hvordan ERC-finansiert forskning har resultert i et enormt antall siteringer og patents?knader. Faktisk kommer det en st?rre andel patents?knader fra ERC enn fra de tematiske omr?dene i Horisont-programmet, relativt til finansiering.
Med dagens ERC-budsjett er det gjennomsnittlig 400 prosjekter per ?r som ikke blir finansiert, til tross for at de har f?tt toppkarakter i fagfellevurderingene fordi det ikke er nok penger i budsjettet. Det vil si at det over de syv ?rene som forskningsprogrammet varer, er cirka 2800 ?excellente? prosjekter som kunne bidratt med banebrytende ny kunnskap innenfor alle fagfelt som ikke ser dagens lys. Dette er et viktig argument for styrke ERCs budsjett, og i alle fall ikke kutte mer.
Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) har derfor sammen med andre store universiteter i Norden og Europa g?tt sammen om et felles opprop til EU-systemet om ? bevare og sikre en styrket finansiering av europeisk fri grunnforskning gjennom kampanjen ?Friends of the ERC?
P? den hjemlige bane er det ogs? grunn til ? rope vakt i gev?r. B?de UiO og UiB har eksempelvis arbeidet for at 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?dets nye strategi skal avspeile viktigheten av ? fortsette et h?yt investeringsniv? i den frie grunnforskningen. I f?rste utkast var dette ikke ivaretatt p? tilfredsstillende m?te, men er heldigvis blitt bedre i den endelige strategien.
Vi er likevel bekymret for balansen mellom den frie grunnforskningen og innovasjon. Det kan v?re lettere ? se anvendelsen av mer markedsn?r forskning, men det er alts? den frie grunnforskningen som er selve b?rebjelken i v?rt lands forsknings- og innovasjonsevne. Dette har blant annet den ferske evalueringsrapporten om Sentre for fremragende forskning (SFF) sl?tt tydelig fast. Et internasjonalt evalueringspanel ledet av professor Liselotte H?jgaard ved K?benhavn Universitet har foretatt evalueringen, og if?lge H?jgaard er: ?Norges satsing p? den frie grunnforskningen gjennom SFF-ordningen det viktigste enkeltst?ende instrument som har bidratt til ? utvikle Norge til ? levere verdensledende forskning i dag.?
Samtidig trekker rapporten frem at utvelgelseskriteriet for SFF-ordningen utelukkende er vitenskapelig kvalitet og dette elementet er det viktigste for den suksessen ordningen har hatt. Det var stor bekymring knyttet til om dette utvelgelseskriteriet ville bli utvannet ved ? inkludere andre kriterier, hvilket if?lge ekspertpanelet potensielt vil kunne ?delegge SFF-instrumentet.
Neste SFF-utlysning er reddet, men trenden er utvetydig. Vi m? sl? ring om den frie grunnforskningen da den er livsn?dvendig for Norge, for Europa og for verden i m?tet med nye og stadig mer komplekse utfordringer.
