Fredag den 26. juli ?nsker vi klima- og milj?minister Sveinung Rotevatn velkommen til en av sommerens store arkeologiske begivenheter. P? et jorde inntil den monumentale Jellhaugen ved E6 utenfor Halden skal n? utgravningen av skipsgraven p? Gjellestad ta til. Skipet ble oppdaget i 2018 og i 2019 bekreftet en arkeologisk pr?veunders?kelse at graven fremdeles inneholdt bevarte, men sterkt soppinfiserte, deler av skipet. Utgravningen skal sikre det som er igjen f?r alt treverk er brutt ned av sopp og andre mikroorganismer.
Gjellestadskipet er ikke like godt bevart som Oseberg-, Gokstad- og Tuneskipet, men moderne utgravningsmetoder vil likevel gj?re det mulig ? dokumentere de nedbrutte delene av skipet s? godt at skipet vil kunne rekonstrueres med stor detaljrikdom.
Utgravning av skipsgraver er en sjelden begivenhet. P? verdensbasis har det bare skjedd et dr?yt dusin ganger, alle for mange ?rtier siden. Siste tilsvarende utgravning i Norge var av Oseberggraven i 1904. Osebergfunnet viste med all tydelighet hvor viktige slike graver er for ? forst? vikingtiden. De er skattelister med unik informasjon. Graven kan inneholde b?de gravkammer, hundrevis av gravgaver av forskjellig sort, spor etter ritualer fra begravelsen, og ledetr?der til hvordan gravmonumentet ble behandlet i ettertid.
Utgravningen av en slik skipsgrav er en krevende oppgave. Kulturhistorisk museum er imidlertid godt rustet for oppgaven fordi de igjennom ?rtier har forvaltet, formidlet og forsket p? skipsgravene fra Oseberg, Gokstad, Tune og Borre. Unders?kelsen av Gjellestadskipet er et godt eksempel p? hvor viktig den tette koblingen mellom universitetene og kulturarvsforvaltningen er. Resultatene fra utgravningen vil fortl?pende dra veksler p? den nyeste forskningen p? feltet, og museet har allerede et tett 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med internasjonale eksperter om hvordan funnene fra skipsgravene skal bevares.
Siden Osebergfunnet ble gravd frem i 1904 har arkeologifaget hatt en rivende utvikling. Nye metoder og ny kunnskap gj?r at man n? kan unders?ke arkeologiske kilder p? helt nye m?ter. Gjellestadskipet ble f?rst p?vist ved hjelp av georadar som gj?r det mulig ? kartlegge graven f?r spaden er satt i jorden. En rekke moderne metoder vil tas i bruk under utgravningen, metoder som er utviklet i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med naturvitenskapene og som gir et vell av informasjon om b?de selve graven og livet for mer enn tusen ?r siden.
Utgravningen av skipsgraven p? Gjellestad er mulig gjennom en ekstraordin?r bevilling fra
Klima- og milj?departementet over revidert nasjonalbudsjett. Den understreker det s?rlige ansvaret som Norge har for ? ta vare p? kulturarven fra vikingtiden og kan ses i sammenheng med storsatsningen p? nytt vikingtidsmuseum p? Bygd?y.
Vikingtidsmuseet skal v?re et verdensledende museum som forener ny forskning og nye resultater med spennende opplevelser og engasjerende formidling. Unders?kelsene p? Gjellestad vil v?re del av forskningen og formidlingen p? det nye museet. For her vil vi ikke bare f? ny kunnskap om selve skipsgraven. Den er del av et st?rre kulturlandskap med flere graver, hallbygninger og en handelsplass – typiske tegn p? maktsentra i vikingtiden. Gjellestad er alts? en unik mulighet til ? sette vikingenes fyrstegraver inn i en st?rre maktpolitisk sammenheng.
Og n? til sist: Kommer Rotevatn til ? finne noe n? p? fredag? Antakelig ikke men det blir startskuddet for en historisk utgravning – den f?rste skipsgravsunders?kelsen i Norge p? mer enn hundre ?r, i en tid hvor vikingtiden f?r mer oppmerksomhet enn noen sinne. Ikke minst p? grunn av den unike kulturarven som UiO forvalter.
