Norge m? ha tydelige forskningsambisjoner

Av og til f?ler vi at norske politikere har resignert. Alle vet at vi skal gjennom en stor omstilling, skape nytt gr?nt n?ringsliv med nye arbeidsplasser, og det skal skje p? en m?te som er sosialt rettferdig og demokratiet verdig. Alle er enige om at forskning og h?yere utdanning er et avgj?rende grunnlag for dette. Likevel - de fagre ord f?lges av reduserte bevilgninger.

Bildet kan inneholde: eiendom, skjorte, produkt, gj?re, smil.

Lysark vi ofte bruker n?r UiO presenteres. 

Samfunnet trenger forskning. I pandemien ble det tydelig at vi trengte biologien, den medisinske forskningen, kunnskapen om ulike politiske systemers reaksjon p? krisen, farmas?yten, bedriften som kan produsere medisiner og ?konomen og psykologen som analyserer effekten av ulike tiltak p? mennesker og samfunn. Men vi kunne ikke forutse at pandemien kom p? akkurat dette tidspunktet, og vi kunne ikke overskue alt den m?tte kreve av kunnskap. Denne ?forskningens beredskap? krever m?lrettet innsats over lang tid. Det er ikke en engangsinvestering. Og investeringene gj?res ofte uten man er sikker p? n?r resultatene kan komme samfunnet direkte og m?lbart til gode.

Derfor investeres det i forskning. USA og Tyskland har passert 3% av BNP investert i forskning og utvikling. S?r-Korea har satt et ambisi?st m?l om 5%. Kina har p? kort tid klart ? bli verdens nest st?rste kunnskapsinvestor. Sammen med Japan st?r disse landene for cirka 65% av verdens samlede utgifter til forskning og utvikling. EU (s?rlig Tyskland) hever innsatsen betydelig. Alle disse satser tungt og tenker langsiktig.

Norge har i dag gode forutsetninger for ? hevde seg i konkurransen om ? skape ny og viktig kunnskap og kunnskapsbasert n?ringsliv. Vi har i dag toppforskningsmilj?er innen en rekke felt som er sterkt etterspurt i en tid preget av pandemi, digitalisering, klimakrise, ?kende global ulikhet og trusler mot demokratiet. Disse milj?ene m? utvikles videre. Samarbeid og konkurranse g?r h?nd i h?nd i forskningen, og som et lite land er vi helt avhengig ? Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@e med de beste. Derfor m? vi videreutvikle v?re sterke forskermilj?er som har etablerte og langsiktige forskningsÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med de fremste forskermilj?ene over hele verden. Vi er i dag ofte attraktive Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@spartnere i EU-forskning, og vi inng?r i partnerskap med de beste universitetene i USA, Asia og resten av verden.

Ingen b?r ta for gitt at Norge klarer ? holde denne posisjonen. Det krever vedlikehold av eksisterende topp-forskningsmilj?er, og videreutvikling av nye. Prioritering er krevende. Det forst?r ogs? vi, men kuttene vi n? opplever i ?konomien til universiteter og til Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det rammer hardt og treffer Norge som kunnskapsnasjon. Vi er i en situasjon hvor universiteter m? redusere aktivitet. Det betyr i klartekst at v?r internasjonale konkurranseevne svekkes, og vi risikerer ? bli mindre attraktive som Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@spartnere. Det tar tid og ressurser ? bygge internasjonalt sett sterke forskermilj?er. Det er fort gjort ? bygge dem ned. Det er en viktig forst?else i en tid som skriker p? tydelige ambisjoner og visjoner for norsk forskning. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ i verdensklasse er ikke en utgiftspost p? statsbudsjettet, men en investering i fremtiden.

Publisert 14. des. 2021 20:12 - Sist endret 14. des. 2021 20:12
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO