Jeg ser av avisene at det bygger opp til en valgkamp der ?de gamle? st?r mot ?de nye?. Selv om jeg forst?r jeg hvorfor en slik polarisering tar form, synes jeg det er synd ? se frontene bli steile. Kanskje er det s?gar en avsporing. Selv mener jeg det er langt viktigere at vi n? diskuterer hva UHR skal v?re, og hvilke forventninger vi b?r ha til et slikt felles interesseorgan i ?rene som kommer. Derfor har jeg snakket med mange av institusjonene de siste ukene om verdien av ? mane til felles innsats.
Jeg mener UHR m? fungere som en interesseorganisasjon for hele sektoren, og at organisasjonen i s? m?te har et betydelig forbedringspotensial. Skal vi lykkes i ? forvalte interessene p? en strategisk og framtidsrettet m?te, m? vi jobbe mer forpliktende sammen og ha en tydelig og omforent agenda og vilje. Jeg mener UHR trenger at vi konsoliderer oss, bygger tillit og gjennomf?rer et stort og involverende prosjekt som kritisk og konstruktivt definerer ?nye UHR?. Vi trenger et UHR som fremmer sektoren og er en positiv kraft i kunnskapssystemet – men med en tydelig anerkjennelse av at mangfoldet i sektoren ogs? gir et interesse- og perspektivmangfold.
Det m? settes noen tydelige rammer ved inngangen til et slikt arbeid.
- Faglighet: agenda og fagpolitiske rammer og f?ringer m? settes av sektorens ledere og vitenskapelig tilsatte.
- ?penhet: alle styrepapirer og styrem?ter m? v?re ?pne. Styrem?tene m? streames. Vi har ingenting ? skjule. Dette innlegget i Khrono er et steg i retning av en st?rre ?penhet.
- Prosesser: Det m? v?re tydelig hvordan st?rre prosesser starter og gjennomf?res. Vi m? sikre transparens og forutsigbarhet omkring arbeidet UHR skal gj?re. Styret m? lede og sette rammer. Det m? etableres en tydelig og god kommunikasjon om tidslinjer i prosesser for ? sikre tid til involvering og diskusjon av viktige saker ved institusjonene.
- Prioritering: UHRs styre m? innenfor gitte rammer prioritere hvor innsatsen skal settes inn og til hva.
- Solidaritet: UHR m? i alt sitt virke sette norsk politikk for forskning og h?yere utdanning i en global kontekst, ikke minst situasjonen til sektoren i lavinntektsland m? adresseres tydelig. Koronapandemien har vist hva et svakt forsknings- og h?yere utdanningssystem betyr for samfunn og mennesker. B?rekraftsagendaen kan ikke n?s uten at det jobbes globalt.
- Bredde: UHR m? i betydelig og ?kende grad s?rge for at Kunnskapsdepartementet og Statsr?d m?ter hele sektoren og hele sektorens perspektiver, ikke bare styreleder eller et utvalg institusjoner.
Jeg er selv sv?rt bekymret for at vi, generelt i sektoren og i samfunnet, bruker stadig st?rre krefter og ressurser p? ? skrive lange rapporter og utredninger. S? ogs? i UHR. Vi m? st? sammen, v?re bevisste og klare om vi skal stoppe den utviklingen.
Jeg mener vi b?r invitere til en ?pen debatt om disse retningsvalgene n?. UHR har akkurat ansatt ny generalsekret?r. Ny styreleder skal velges om kort tid. Den som velges m? legge inn betydelig kraft og tid i dette vervet. Hva ?nsker egentlig de som nomineres ? oppn?? Hva tenker de om framtiden for v?r sektor og for UHRs rolle? Hva skal vi m?le dem p?? Og ikke minst; hvordan ser ?nye-UHR? ut om to ?r?
Fint at St?yen ogs? er opptatt av at andre h?yere utdanningsinstitusjoner enn UiOhar lange akademiske tradisjoner. Jeg kan nevne at NTNUs r?tter g?r tilbake 1760.?
Historien bak opprettelsen av det f?rste norske universitetet er interessant. Mange innganger kan velges, men slik jeg forst?r det handler en om b?de Trondheim og Kristiansand. Biskopen i Trondheim, Johan Ernst Gunnerus, fikk i 1771?i oppdrag ? forberede en universitetsreform. Gunnerus?foreslo?at et universitet ble lagt til?Kristiansand og?antydet videre at Det Kongelige Selskap skulle flyttes til s?rlandsbyen for ? sikre koblinger mellom det lille akademiske milj?et i Norge og et universitetstilbud.?
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.