Vikingskipene er verdensarv og noen av de aller viktigste kulturhistoriske ikonene som Norge forvalter. Naturlig nok har det derfor v?rt stor offentlig oppmerksomhet knyttet til skipene og deres bevaring. Ikke minst har mange med rette v?rt bekymret for skipene slik de oppbevares i dag. Kampen for ? bevare skipene og sikre verdensarven med nytt bygg er en over hundre ?r gammel historie – og nesten like spennende som fortellingene fra vikingtiden, for ogs? her st?r mye p? spill, der sterke personer har kjempet for sine hjertesaker og der enhver seier har v?rt dyrekj?pt.
Helt siden 1880-tallet ble Stortinget oppfordret til ? finansiere et nytt museum for nasjonen og Universitetets viktige kulturhistoriske samlinger – noe Stortinget ogs? motvillig gikk med p? i 1898 – men da under forutsetning at bygget ikke skulle romme vikingskipene fra Tune og Gokstad som sto utstilt i enkle skur i Universitetshaven. S? da Historisk museum sto ferdig p? Tullinl?kka i 1904, var bygget allerede kraftig underdimensjonert.
Saken ble ikke bedre av at Osebergskipet ble oppdaget samme ?r og bragt til Oslo ved hjelp av gener?se private donasjoner – staten kunne ikke betale. Skipet ble oppbevart i et enkelt b?lgeblikkskur. De tusen ?r gamle skipsplankene viste snart tydelige tegn p? at de var i ferd med ? ?delegges av de d?rlige oppbevaringsforholdene. Aftenposten lagde ’’fake news’’ i 1906 og hevdet at skipene hadde brent opp i l?pet av natten, for ? sette s?kelyset p? den uforsvarlige situasjonen.
Heldigvis er samfunnet og avisene fortsatt sv?rt opptatt av denne viktige nasjonale kulturarven. Helt siden Stortinget i 1916 vedtok ? bygge et egnet museum for de tre vikingskipene som var blitt gravd ut i l?pet av de foreg?ende fire ti?rene, har frav?r av bevilgninger til form?let v?rt regelen, skrev VG 25 august 2019 - i lederen Vikingskipene - en kulturarv som forplikter.
De manglende bevilgningene til nytt vikingtidsmuseum p? Bygd?y kan f?re til at vikingskipene smuldrer opp eller g?r i tusen knas. Det h?res dramatisk ut og ville v?re en internasjonal skandale av dimensjoner. Sannsynligvis skjer det ikke. Men det kan skje. Og risikoen blir litt st?rre for hver dag, var budskapet p? lederplass i Aftenposten ?ret f?r, 25 oktober 2018.
Kulturredakt?ren i Dagbladet var ikke mindre tydlig 5 dager f?r dette igjen. Vikingskipene m? reddes. M? vi ty til R?kke eller Equinor for penger? Det er p? tide ? g? litt berserk.
Heldigvis er betydelige summer n? bevilget, men vi lever i en dyrtid som setter hele prosjektet i fare understreket Statsr?den i dag. Jeg h?per likevel at alle gode krefter fortsatt vil bidra til at vi endelig skal klare det.
La oss vende tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. For Universitetets Oldsaksamling var situasjonen rundt vikingskipene fullstendig uholdbar og samlingens bestyrer, Gabriel Gustafson, arbeidet intensivt for ? skaffe et tilfredsstillende museumsbygg for de tre vikingskipene. Kanskje hjalp ogs? Aftenpostens indignasjon. Etter flere ?r med utredninger ble det iallefall i 1913 besluttet at nytt museumsbygg skulle reises p? Bygd?y. Tomt ble kj?pt inn, stor nok til ? huse et helt nasjonalmuseum (det skal vi v?re glade for n?). I 1914 vant den forholdsvis nyetablerte arkitekten Arnestein Arneberg arkitektkonkurransen med skissen Osebergdronningen, som var det f?rste utkastet til dagens Vikingskipshus.
Oldsaksamlingens bestyrer, Gabriel Gustafson, som hadde drevet prosessen fram til fullf?rt arkitektkonkurranse, d?de i 1915 og fikk derfor aldri se planene realisert. Det ble hans etterf?lger, Anton Wilhelm Br?gger, som f?rte saken videre. Br?gger fikk ingen lett oppgave, selv om det hele begynte s?re vel: i 1916 kom oppstartsbevilgningen over statsbudsjettet. Allerede ?ret etter tok pengene slutt. Midlene hadde bare finansiert fundamenteringsarbeider for tre av fire planlagte fl?yer.
Etter flere ?rs intensivt arbeid mot politikerne, bevilget Stortinget i 1926 nok midler til at hallen som skulle huse Osebergskipet, kunne bygges. Samme ?r ble skipet f?rt inn i hallen, etter en spektakul?r reise gjennom byen p? jernbaneskinner og lekter.
S? stoppet det hele opp. Det var umulig ? oppn? en ordin?r stortingsbevilgning for ? f?re arbeidet videre. F?rst ved Kongelig resolusjon i 1927 ble det stilt noen midler til r?dighet fra det s?kalte Kullkraftoverskuddet som var opparbeidet under f?rste verdenskrig. Dette var langt fra nok og Br?gger m?tte mobilisere hele sitt nettverk for ? reise midler privat, slik at fl?yene som huser Tuneskipet og Gokstadskipet samt midtt?rnet kunne reises. De ervervede midlene var likevel for knappe og Br?gger tok opp l?n med sikkerhet i egen gasje for ? fullf?re t?rnet. Den observante bes?kende vil raskt erfare pengemangelen: T?rnets innside ser tilsynelatende ut som massiv mur, men er i virkeligheten bygget av tre som er pusset med sement, for ? illudere murvegger.
Den kongelige resolusjonen var kj?rkommen, men ikke uforbeholden. Midlene ble bevilget med klausul om at finansiering til Vikingskipshusets sluttf?ring var det offentlige uvedkommende. Staten ?nsket ikke ? bruke mer penger p? sikre de ikoniske vikingskipene. Likevel kunne Universitetet og Oldsaksamlingen feire ?pning av de to nye fl?yene i 1932, takket v?re Br?ggers utrettelige innsats.
Regjeringene som fulgte, holdt ord. Selv om Universitetet i Oslo gjentatte ganger ba om midler til ? fullf?re bygget med den fjerde fl?yen som skulle huse gravgodset fra Gokstad og Oseberg, avslo Stortinget systematisk s?knadene. Br?gger d?de i 1951 med uforrettet sak.
Br?ggers d?d m? ha satt st?kk i universitetsledelsen, for kort tid etter gikk de inn for ? selge nok av egne obligasjoner til at r?bygget for fjerde fl?y kunne reises. Fl?yen sto ferdig i 1957 og de praktfulle gjenstandene fra Oseberggraven kunne endelig vises fram. ?pningen skapte vikingfeber blant kunstnere, designere og kulturinteresserte i Norge, som lot seg inspirere av vikingtidens formprakt i ti?ret som fulgte. F? la merke til at salen var bygget p? enkleste vis og langt under forsvarlig standard for b?rekraftige museumsbygg. N?, seksti ?r senere truer de alt for enkle l?sningene med ? ?delegge de utstilte gjenstandene.
Det hadde tatt sytti ?r ? f? vikingskipene i hus. Kanskje trodde b?de stortingspolitikere og Universitetet i Oslo at saken dermed var l?st i 1957. Den gang ei. Vikingskipene er unik verdensarv, som alltid vil ha publikumstekke. Bes?kstallene har steget jevnt siden 50-tallet. Arneberg hadde forestilt seg at om lag 40 000 bes?kende skulle komme i l?pet av ?ret. I ?rene f?r pandemien og stegningen bes?kte ?rlig mer enn 550 000 personer det unike museet og kapasiteten er for lengst sprengt. Det setter skip, bygg og bes?kende p? pr?ve. St?ttesystemene for skipsskrogene som ble utviklet p? begynnelsen av 1900-tallet, er langt fra gode nok. De kan heller ikke utbedres slik skipene st?r i dag. Et nytt funksjonelt bygg er en forutsetning for ? sikre vikingskipene for framtiden. Situasjonen er i dag ikke s? ulik den Aftenposten beskrev i 1906: Uten et nytt bygg, er skipenes sikkerhet en tiltakende utfordring.
Det er heldigvis lys i enden av tunnelen. I 2014 bestilte Solberg-regjeringen utredning av nytt museumsbygg for vikingskipene p? Bygd?y. I 2018 var planleggingen avsluttet og regjeringen fikk overlevert et kvalitetssikret prosjekt for nybygg i forlengelsen av det gamle – et prosjekt som er applaudert av b?de lek og l?rd.
I mer enn hundre ?r hadde ulike regjeringer skj?vet ansvaret for vikingskipene foran seg. Med Granavolden-erkl?ringen tok regjeringen Solberg endelig et viktig og n?dvendig skritt for ? sikre vikingskipene som Norges unike bidrag til verdensarven. Og 2 september 2019 p? Universitetets 218 ?rsdag kunne vi feire at vi hadde tatt en stort skritt videre.
Jeg er optimist av natur og har ikke tenkt til ? sutre. Vi bretter opp ermene og skal gj?re alt vi kan for ? sikre skip og gjenstander frem til det nye Vikingsskipsmuseet st?r ferdig. Men en ny byggestopp i den lange historien om utviklingen av et museum som skal evne ? gi v?r viktigste kulturarv et verdig hjem - og sikre kulturarven for fremtidige generasjoner - det vil jeg p? det sterkeste advare imot. Noe annet ville v?re uansvarlig.
- - -
Teksten er i betydelig grad tatt fra tidligere blogger.
