I statsbudsjettforslaget for 2023 foresl?r Regjeringen et kutt i de frivillige ESA-programmene fra dagens 160 til 45 millioner euro. Dette vil f? store konsekvenser for utviklingen av norsk romrelatert h?yteknologi og n?ringsliv. Det er kanskje en godt bevart hemmelighet, men Norsk romindustri er faktisk betydelig med en samlet ?rlig omsetning p? 8 milliarder. I tillegg vil konsekvensene for norsk forskning bli betydelige.
Norge har v?rt fullt medlem i ESA siden 1987. Det har v?rt sv?rt viktig for utvikling av h?yteknologisk romindustri og for norsk forskning. Bidraget til ESA best?r av to deler, den obligatoriske kontingenten, som dekker grunnleggende aktiviteter og romforskningsprogrammet, og de frivillige programmene. De siste er f?rst og fremst rettet mot industrien, men flere er ogs? sv?rt viktige for forskningen.
Hvert tredje ?r deklarerer medlemslandene hvor store midler de vil forplikte seg til ? bidra med til nye prosjekter innen hvert program. De viktigste frivillige programmene er jordobservasjon, telekommunikasjon, satellittnavigasjon, b?reraketter, programmet for bemannet romfart, mikrogravitasjon og solsystemutforsking, samt en gruppe teknologiutviklingsprogrammer. I 2019 forpliktet Norge seg med 161 millioner euro til sammen til de frivillige programmene, noe som opprettholdt det tidligere niv?et.
Regjeringen forsl?r n? ? forplikte Norge med 45 millioner euro, hvorav 30 millioner vil v?re ?remerket et teknologiprogram for ? utvikle fremtidige norske havoverv?kingssatellitter. Dermed gjenst?r kun 15 millioner euro til ESAs ?vrige frivillige programmer. De fleste av disse er rettet mot teknologiindustri, men flere bidrar ogs? i stor grad til forskning. Det gjelder s?rlig jordobservasjonsprogrammet, teknologiprogrammet PRODEX og programmet for bemannet romfart, mikrogravitasjon og solsystemutforskning. To utvalgte eksempler fra Universitetet i Oslo viser hva som st?r p? spill.
Den norske deltagelsen i jordobservasjonsprogrammet har muliggjort norsk forskning og overv?king av isbreer og permafrost (gjennom s?kalte Climate Change Initiatives), som igjen gj?r Norge til en viktig partner i klimaoverv?king. Norge har hatt en viktig rolle i utviklingen av klimasatellittene ?Harmony? som n? er vedtatt av ESA, men som for norsk anvendelse krever fortsatt norsk medlemskap i programmet.
Teknologiprogrammet PRODEX har muliggjort utviklingen av den norske georadaren Rimfax, som er om bord p? NASAs Mars-rover Perseverance. Den videre driften av denne m? stanses hvis Norge ikke fortsatt deltar vesentlig i programmet. Andre p?g?ende aktiviteter ved CENSSS, v?rt Senter for 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sdrevet Innovasjon p? Kjeller, Lillestr?m med flere industripartnere, f.eks. mulig deltagelse i en rover p? m?nen, m? ogs? stanses.
H?sten 2023 starter Universitetet i Oslo et nytt teknologisk masterprogram i romsystemer for ? utdanne kandidater for ? tilrettelegge for vekst i norsk romindustri. En svekkelse av rammebetingelsene for utvikling i norsk romindustri og romforskningen vil selvsagt v?re uheldig for denne nysatsningen som vi gj?r med egne midler og i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ instituttene p? Kjeller og relevant n?ringsliv.
Vi mener bidraget til ESAs frivillige programmer m? opprettholdes p? et niv? tilsvarende det vi har hatt de siste ti ?rene. Kuttene foresl?tt i forslaget til statsbudsjett vil f? store konsekvenser for en rekke forskningsprogrammer som utnytter verdensrommet til ? studere jorda og universet. Det vil v?re sv?rt beklagelig.
