Et krevende budsjett for Universitetet i Oslo

Det var knyttet stor spenning til statsbudsjettet for 2023. Ikke minst var vi spente p? signalene knyttet til Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets krevende ?konomiske situasjon. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ssystemet trenger et sterkt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?d og en stor ?pen, rent kvalitetsbasert, konkurransearena som Fripro-ordningen. Derfor var den litt mykere landingen tross alt positiv. Samtidig er ingen tvil om at statsbudsjettet vil svekke UiOs budsjett og dermed v?r forskning og utdanning betydelig.

En gruppe unge voksne ser p? et nettbrett sammen

Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rammekutt er rammekutt om det betegnes ABE-kutt (som n? er fjernet), eller om det betegnes ?inndekning av satsninger? (33.8 mill), ?endrede reisevaner? (28.7 mill), ?studentavgift utenom E?S? (12.8 mill), eller om det skyldes en ?penbar for lav l?nns- og priskompensasjon (60.5 mill). Rammekuttet for 2023 blir for UiO i praksis 136 millioner kr. De ?kte energikostnadene kompenseres ikke. Dette reduserer handlingsrommet v?rt med ytterligere anslagsvis ca. 180 mill. kr.

Samtidig f?r UiO i 2023 en realnedgang i resultatbaserte inntekter p? 69 millioner kroner. Vi taper mest p? to parametere med ?pen ramme; 20.5 millioner p? redusert studiepoengproduksjon og 30 millioner p? redusert doktorgradsproduksjon. Dette er omr?der hvor vi rett og slett m? skjerpe oss og levere bedre. Vi gj?r det svakere enn samtlige andre universiteter p? disse to indikatorene.

Vi taper ogs?, som vanlig, p? forskningsindikatorene (publisering, EU og NFR) fordi det konkurreres om disse midlene i en lukket ramme. Det er ikke tilstrekkelig ? v?re Norges fremste forskningsuniversitet. Vi har betydelig suksess i EU, men taper likevel 9.9 millioner i budsjettet.

Vi skal arbeide politisk for at forskning av h?y kvalitet bel?nnes i den nye finansieringsmodellen for sektoren. Viktigst er insentiver for ? lykkes i EU. Da kreves det en ?pen ramme eller en st?tteordning som likner den instituttsektoren n? har oppn?dd (RES-EU).

Situasjonen krever at vi g?r igjennom v?r egen ressursbruk n?ye. Vi m? dessuten gj?re alt vi kan for ? hente de ?konomiske ressursene vi trenger for ? svare ut v?rt store og brede samfunnsoppdrag og for at vi forblir et internasjonalt sterkt forskningsuniversitet.

Vi vil her peke p? seks omr?der som blir viktige:

  1. Vi m? i st?rre grad sikte oss inn p? utlysninger av forskningsmidler knyttet til samfunnsutfordringer og n?ringsliv. Det handler om Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det og Horisont Europa, men ogs? om andre ?pne internasjonale utlysninger.
  2. Vi m? arbeide m?lrettet for prosjekter med hel- eller delfinansiering fra arbeidslivet, feks gjennom Oslo Science City.
  3. Vi m? sikre h?y gjennomf?ring i forskerutdanningen.
  4. Vi m? ?ke studiepoengsproduksjonen gjennom redusert frafall og h?yere studieintensitet.
  5. Vi m? ?ke studiepoengsproduksjonen ved ? tilby en mer fleksibel og enda mer attraktiv studieportef?lje, her vil den kommende Utsynsmeldingen sette noen premisser.
  6. Vi m? sikre at v?r rammetildeling benyttes p? en m?te som bidrar til ? styrke den langsiktige grunnleggende forskningen.

Dette er arbeid vi bare kan gj?re sammen som et kollektiv, og vi ser frem til ? jobbe sammen med dere alle for ? lykkes bedre i det som er og kan bli trange tider videre fremover ogs?.

PS! Se tidligere aktueltsak som omtaler byggeprosjekter og nye studieplasser. 

Publisert 11. okt. 2022 07:15 - Sist endret 12. jan. 2023 13:40
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO