Endringer i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets styrestruktur - ikke rett medisin til rett tid

Vi trenger et godt forskningsr?d for et velfungerende forskningssystem. Vi trenger styringsprosesser som er transparente og kompetente.  Vi trenger et styre p? sentralt niv? med akademisk tyngde og faglig kompetanse. Vi trenger en forskningsr?dsadministrasjon som er formet slik at det kan st?tte opp under portef?ljestyring. Vi trenger portef?ljestyrer med sterk faglig kompetanse og et klart mandat. Vi er opptatt av at organisering og styring av Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det f?r tilstrekkelig oppmerksomhet slik at vi kan f? til dette.

Diskusjonsgrunnlag

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det har n? presentert et diskusjonsgrunnlag med tre alternative modeller for styringsstruktur (disse modellene anses ? springe ut av de siste ti?renes tiln?rminger til forsknings- og innvasjonspolitiske sp?rsm?l ¨C line?r modell, samspillsmodell og transformativ modell):

• Alt 1: Forenkling ved reduksjon i antall portef?ljestyrer
• Alt 2: ?kt samspill i forskningen og innad i forsknings- og innovasjonssystemet
• Alt 3: Samspill med innsatser/sektorer utenfor forskningen.

Alternativene skal dr?ftes i lys av disse punktene:

• Samspill i kunnskapskjeden: styrke samspillet p? tvers av ulike forskningsarter og samfunnssektorens forskningsomr?der
• Fag og fagutvikling: Styrke fagutviklingen, herunder sikre at grunnforskningen f?r en tydelig rolle b?de i kraft av sin fagidentitet og i m?tet med de store samfunnsutfordringene.
• System og struktur: Tydelig fokus p? forskning- og innovasjonssystemets utforming, herunder samspill og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ nasjonalt/internasjonalt
• Transformativ forskningspolitikk: Styrke samspillet mellom forskning/kunnskapsutvikling og andre deler av samfunnets innsats for ? m?te de store samfunnsutfordringene.

Lenke til styrepapirer fra Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det sak 23/23 - se notat: Ny styrestruktur i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det ¨C diskusjonsgrunnlag for m?te mellom Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets styre og portef?ljestyrelederne

Uklar problem- og rolleforst?else

V?r vurdering er at de tre alternative styrestrukturmodellene i liten grad bringer oss videre mot gode l?sninger. S?rlig er den transformative modellen (alternativ 3) basert p? en uklar problem- og rolleforst?else og uklare organisasjonsl?sninger. En slik modell peker ogs? i retning av en ganske fundamental endring i styrestrukturen, med endret styresammensetning og med en mer aktiv rolle og innsats fra andre samfunnssektorer utenfor forsknings- og innovasjonssystemet.

I tillegg mangler diskusjonsgrunnlaget en beskrivelse av hva Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets administrasjon b?r ha ansvar for og hvilke justeringer som beh?ves for ? f? en mer effektiv og legitim styringsstruktur. Notatet besvarer heller ikke hvorfor endringer er n?dvendige n?.

Vi ser f?lgende hovedutfordringer og l?sninger for Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets styrestruktur:

Styrestrukturen m? st?tte opp om Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det som en av samfunnets n?kkelinstitusjoner

Overordnet betyr det en struktur som prim?rt er organisert ut fra kjerneoppgavene til Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det; at den er robust p? lang sikt, elativt uavhengig av skiftende politiske m?lsetninger og at den er en b?rebjelke i forskningssystemet slik at den kan sikre forskningskvalitet og forskningens plass i samfunn, politikk og ?konomi. Styrestrukturen b?r ogs? rigges slik at det kan bidra i forskningspolitisk r?dgivning. I dagens situasjon, mens vi venter p? en stortingsmelding om forskningssystemet og gjennomgang av Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets rolle, b?r en endring av styrestruktur v?re en justering av dagens system. Mye kan oppn?s i endring av arbeidsm?ter, klargj?ring av styrenes mandat, roller, handlingsrom og ansvar. 

Grunnforskningen trenger organisert oppmerksomhet

Det er tungtveiende ? st?tte opp om grunnforskning og r?kte det virkemiddelapparatet som finansierer en s? viktig del av Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets oppgaver. Det krever en egen og tydelig plass i styrestrukturen. Det er s?rlig viktig i den monopolsituasjonen som Norges forskningsr?d befinner seg i, og ansvaret som f?lger av det. De fleste land i verden, som vi gjerne sammenligner oss med, har egne grunnforskningsr?d for ? sikre grunnforskningen. V?re nordiske naboland har i tillegg langt flere selvstendige kilder for forskningsfinansiering, alts? modeller som selvstendig ivaretar den frie grunnforskningen. De gj?r det ogs? bedre enn Norge p? flere av kvalitetsindikatorene for forskning av h?y internasjonal kvalitet.

Sammenhengene mellom satsing p? grunnforskning, bidrag til l?sninger p? samfunnsutfordringer og innovasjon er velkjente. Hensynet til grunnforskning m? ogs? v?re en viktig del av de tematiske portef?ljestyrenes ansvarsomr?de. Dette er ikke uttrykk for en ?gammeldags? forskningspolitikk basert p? en utrangert line?r modell, men er fullt ut kompatibelt med et interaktivt syn p? forskningens rolle i innovasjon, forskningens samfunnsrolle og sikring av samfunnets kunnskapsberedskap.

Dersom vi kun skal ha ett forskningsr?d i Norge, m? strukturen ivareta grunnforskningen. Monitorering av grunnforskningens plass i den totale portef?ljen m? inng? som en ?rlig rutine, m?lt med egnete indikatorer. Diskusjonsnotatet peker p? ?styrking av grunnleggende forsking og fagutvikling? som et av form?lene med endring av styrestrukturen. Skal dette form?let n?s, trengs det et organ som tar h?nd om dette. Et tverrg?ende ?fag- og systemstyre?, som foresl?tt i alternativ modell 2 og alternativ 3 er en for svak struktur til ? sikre at Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det bidrar til ? legge til rette for grunnforskningen. Imidlertid kan det v?re en mulighet ? redusere antallet tematiske portef?ljer. Det kan gj?res uten at det medf?rer en risiko for ? redusere kvaliteten i forskningen. Det trenger heller ikke v?re slik at alle portef?ljestyrene m? ha en tematisk innretning. Kvaliteten i norsk forskning er helt avhengig av sterke fagmilj?er innen ulike disipliner, og det er viktig ? anerkjenne ulik egenart og krav til rammevilk?r innen ulike vitenskaper. Dette kan ivaretas ved ? videref?re de tre portef?ljestyrene innen Humaniora og samfunnsvitenskap, Livsvitenskap og Naturvitenskap og teknologi.

Koordineringsutfordringen

Kompleksiteten ?ker i arbeidsoppgaver og samfunnsutfordringer, og med det f?lger ?kt behov for samordning. ?vrige deler av statsforvaltningen bruker mye ressurser p? tverrg?ende arbeidsgrupper, midlertidige og permanente koordineringsorgan for ? ivareta koordinering p? tvers av indre og ytre organisasjonsgrenser. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det forholder seg til ekstremt komplekse penge- og forventningsstr?mmer fra ulike departement.  Her kan spesifisering av mandat, gjennomgang av ulike koordineringsbehov, og endring av arbeidsm?ter i administrasjonen, s?vel som interaksjonen mellom administrasjon og styrer, s?rge for samordning. At arbeidsm?ten i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets styrende organ og i administrasjonen skal v?re ?aktiv, m?lrettet og forpliktende? (se side 6) m? vi forutsette er et krav som er gyldig for Norges forskningsr?ds styrende organ og administrasjon, uansett hvilken modell man opererer med, og ikke bare en forventning som figurerer som et spesielt s?rtrekk ved alternativ 3.  

Koordineringsorgan som m?tes jevnlig (med en spisset agenda) b?r opprettes der det faktisk er behov for det. Hvis slike organ allerede er i systemet b?r man se n?ye p? hva som i s? fall gir svake koordineringseffekter.

Samhandling mellom portef?ljestyrene, og mellom portef?ljestyrene og Styret er helt avgj?rende for hvordan Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det lykkes med sitt oppdrag. Det er derfor betimelig at en har en gjennomgang av mandatet til b?de portef?ljestyrene og Styret for ? styrke samhandling b?de horisontalt og vertikalt, og klargj?re ansvar og oppgaver. Her er det essensielt at Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets interne organisering st?tter opp under styringsstrukturen og s?rger for at R?det ivaretar sitt ansvar for kvalitet i forskningen.

Sikre fagligheten

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets styre m? ha kompetanse p? forskning. Sterke forskere, nasjonale s?vel som internasjonale, inkluderes i styrene i forskningsr?d i Sverige og Danmark, begge sterke forskningsnasjoner. En endring i styresammensetningen med ?kt (eller utelukkende) representasjon og ?aktiv innsats? fra akt?rer ?utover FoU-systemet? og andre samfunnssektorer slik det luftes i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets notat, vil ikke sikre den type faglighet som et velfungerende forskningsr?d fordrer. Dette handler ogs? om at fagkompetansen representert i portef?ljestyrene ogs? brukes p? best mulig m?te.  Dette handler om ? f? styrene til ? fungere som kollegium, med kompetanse til ? ta beslutninger av faglig art som vil v?re avgj?rende for forskningssystemet og samfunnet for ?vrig.

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets styre m? v?re av en st?rrelse og komposisjon som sikrer faglig kvalitet i utforming av utlysningstekster, strategisp?rsm?l og andre sentrale oppgaver, med en tydelig ansvarsplassering for investering, strategi og r?dgivning. Ogs? i portef?ljestyrene m? faglig kvalitet v?re representert og utnyttet i alle ledd. Ikke minst m? arbeidsm?ten v?re s? transparent at interessenter har mulighet til ? gi innspill og medvirke p? en ansvarlig m?te, enten det er snakk om akt?rer fra ulike samfunnssektorer eller fra forsknings- og kunnskapssystemet.