Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sbasert utdanning p?krevd for norsk konkurransekraft

Utsynsmeldingen som ble lagt frem fredag handler om samfunnets kompetansebehov. Den har sine styrker og klare svakheter. Det er overraskende at utdanning og kompetanse diskuteres isolert som om det skulle v?rt uavhengig av forskning og forskningskvalitet. Det er fokus for dette innlegget om ?Utsyn over kompetansebehovet i Norge? (Meld. st. 14) (F?rst i Khrono).

Bildet kan inneholde: briller, frakk, gest, lykkelig, smil.

Rektor deltok nylig i en st?rre kompetanse og n?ringslivsdelegasjon til Silicon Valley ledet av EU-commissioner Mariya Gabriel. Ingen tvil om at EUs kompetansestrategier handler om langt mer enn utdanning. 

Utsynsmeldingen er for nasjonalt orientert. Vi mener at vi m? se ut av Norge for ? hente inspirasjon. I kontrast til ordskiftet ?her p? berget?, dreier for eksempel EUs kompetanse-ordskifte seg ikke om utdanning isolert. Tvert i mot. Ordskiftet i EU handler i stor grad ogs? om forskning, innovasjon og ikke minst om internasjonal konkurransekraft. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@en er tross alt grunnmuren for kompetansen vi utvikler for samfunnet og som i stor grad tas i bruk gjennom v?re kandidater; gjennom v?re utdanningsprogram. S? n?r Regjeringen blant annet ?nsker ? prioritere kompetanse som er n?dvendig for et h?yproduktivt og konkurransedyktig n?ringsliv og kompetanse som er n?dvendig for ? gjennomf?re det gr?nne skiftet, s? m? dette f? implikasjoner. Det vil kreve forskning i verdensklasse.

Det er etter v?r mening ?penbart at Norge trenger en ambisi?s forskningspolitikk for ? dekke samfunnets kompetansebehov. Dermed er det overraskende at finansieringsmodellen for universiteter og h?yskoler kommer n?, mens gjennomgangen av forskningssystemet f?rst kommer om et ?r eller to. Vi trenger helhet i kunnskapspolitikken, ikke fragmentering. Og vi trenger ? ta innover oss de store endringene som har funnet sted nasjonalt og p? den internasjonale arenaen siden den forrige (og radikale) reformen av UH-finansieringen i 2003.

Det har vakt forst?elig debatt at den foresl?tte nye finansieringsmodellen er uten flere av forskningsinsentivene i dagens modell. Et EU-insentiv i ?pen ramme er sv?rt ?nskelig og viktig fordi det kobler hardt og risikopreget s?knadsarbeid med en direkte bel?nning. Likevel er det viktig ? huske at finansieringsmodellen bare er en del av styringsystemet. Tildelingsbrev og utviklingsavtaler er andre viktige komponenter.

Dersom vi bruker UiO som eksempel mangler ikke v?r utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet forskningsambisjoner. V?rt f?rste av tre m?l er at UiO skal styrkes og videreutvikles som et ledende europeisk universitet basert p? langsiktig grunnleggende, banebrytende forskning. Vi skal i de kommende fire ?r rapportere til KD basert p? fire styringsparametere:

1. Verdensledende forskermilj?er innen alle st?rre fakultet og enheter.

2. Blant Nordens tre beste universiteter p? ERC-tildelinger.

3. ?kt suksess i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets tematiske utlysninger og i Horisont Europas pilar II Samfunnsutfordringer.

4. Implementert helhetlig kompetanseprofil for rekruttering og opprykk til vitenskapelige stillinger, herunder fulgt opp nye standarder for karriereutvikling og st?tte; koblet til tilsvarende prosesser i Europa

Samtidig er vi sv?rt bekymret for manglende oppmerksomhet om forskning i den nasjonale og litt introverte debatten om sektoren. UiOs ambisjoner for forskning er klare og tydelige, men det er ikke nok. Vi trenger tydelige forskningsambisjoner ogs? fra politikerene. Det er slik sett sv?rt gledelig at R?det for Den europeiske union nylig forpliktet seg til ? ?ke EUs investeringene i FoU. Det b?r inspirere norske politikere. Den gjentatte politiske kommunikasjonen om at ?festen er over?, m? erstattes med ambisjoner for norsk forskning og innovasjon. ?kte investeringer er p?krevd for ? f?lge v?re konkurrenter; Mellom 2010 og 2020 ?kte investeringene i FoU med 49 % i USA, 87 % i S?r Korea og 171 % i Kina. I Europa var ?kningen p? 28 %. I Norge 41 %. (1)

Vi m? investere i forskning og innovasjon. Om ikke, taper vi i kampen om kompetansen p?krevd for ? utvikle et norsk internasjonalt konkurransedyktig n?ringsliv.

1. OECD-statistikk. Lenke

Av Svein St?len, ?se Gornitzka
Publisert 30. mars 2023 07:42 - Sist endret 30. mars 2023 07:42
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO