Det p?gikk en intens ?lobbyvirksomhet? i K?benhavn for ? f? det til, og pengerullinger ble etterhvert igangsatt i Christiania for ? sikre finansiering. De som gav penger var ikke bare rikfolk, men ogs? vanlige borgere. Til felles hadde de erkjennelsen av at et sterkt nasjonalt universitet var viktig for v?r selvstendighet, for v?r kultur, samt n?dvendig for utvikling og modernisering av samfunnet.
Og resten er historie, som man sier.
I dag er ?rsfesten en festdag der vi feirer fremragende enkeltforskere og forskningsmilj?er, utdannere og utdanningsmilj?er, som p? ulike m?ter har bidratt spesielt godt til den store kunnskapsallmenningen. Dagen markerer ogs? 212 ?r med samspill og vekselvirkning mellom universitet og resten av samfunnet. Selv om Norge og verden ser ganske annerledes ut i 2023 enn i 1811, kan vi konstatere at universitet p? ingen m?te st?r mindre sentralt i samfunnet i dag, og kanskje er det til og med mer relevant og viktigere enn noensinne. Det er bare ? se p? dagens prisvinnere og deres milj?er.
I dag feirer vi alle aspekter ved universitetet – den frie forskningen, utdanning, formidling og innovasjon. Og vi feirer verdigrunnlaget v?rt, fri og uavhengig s?ken etter kunnskap. Akademia har selvsagt ikke monopol p? sannhet, men skal s?ke sannhet. Da er det helt avgj?rende med meningsbrytning. Motstand gir oppdrift. Og det m? ogs? studentene erfare. De m? l?re ? st? i motstand og meningsbrytning. Universitetet er rett og slett studentenes treningsarena for nysgjerrighetsdrevet arbeid, kritisk tenkning og respektfull uenighet.
Universitetet i Oslo er, i all sin kompleksitet, en organisme der de ulike delene ikke bare virker sammen, men ogs? forsterker hverandre. Vi er samtidig en del av det globale akademiske fellesskapet. Gjennom bildeparet Alma Mater og Historien, som dere ser her i aulaen, viser Edvard Munch oss det akademiske fellesskapet som g?r ubrutt gjennom generasjoner. Vi st?r p? kjempers skuldre.
Nettopp dette fikk meg til ? tenke p? en klassiker av en bok jeg leste f?rste gang for mange ?r siden - ?ikke akkurat en blockbuster?: Thermodynamics av Lewis og Randall. Boken ble skrevet allerede i 1923 og i forordet i trekker de opp en parallell mellom hvordan en katedral reiser seg over tid, og hvordan man bygger monumentale kunnskapsstrukturer. N?r katedralen st?r der er arbeidet til generasjoner av arkitekter og h?ndverkere glemt, stillasene som ble reist for deres slit er for lengst fjernet, feilene deres er slettet eller har blitt skjult av ?rhundrers st?v.
Vitenskapen - forskningen har sine katedraler, bygget gjennom innsatsen fra noen f? arkitekter og mange vitenskapere. Men i motsetning til den fysiske katedralen er v?re ideers og vitenskapens katedraler stadig i utvikling.
欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en til professor ?ystein Linnebo, som i dag tildeles Universitetets forskningspris, har r?tter tilbake i antikken - i Aristoteles' gamle idé om potensiell uendelighet. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en krysser faggrenser mellom natur- og humanvitenskapene, p? en m?te som gj?r ham til en unik filosof i v?rt globale akademia.
Presisjonsmedisin innen kreft er p? samme m?te et stort globalt byggverk skapt over tid. Langsiktig og dedikert. Professor Kjetil Tasken tildeles ?rets innovasjonspris for sin banebrytende forskning, og for sin evne til ? ta kunnskapen – som er i den absolutte internasjonale forskningsfronten - i bruk.
Det bygges stadig nye strukturer, ideer og teorier. Kunnskap til samfunnets og menneskets beste. Kunnskap som ogs? kan ha skyggesider. I dagens forelesning til ?re for Norges f?rste kvinnelige professor Kristine Bonnevie, som ble tilsatt i 1912, belyste professor og vinner b?de av Kavliprisen i nanovitenskap og Nobelprisen i kjemi, Emmanuelle Charpentier, sammen med Sigrid Bratlie, den revolusjonerende CRISPR-teknologien og grenseflaten mot samfunnet. CRISPR-teknologien er et sv?rt godt eksempel p? hvordan disruptive gjennombrudd i langsiktig grunnleggende forskning kan ha ganske umiddelbare og enorme praktiske implikasjoner, CRISPR for eksempel innen medisin og for landbruk. Samtidig m? denne teknologien forvaltes godt. Det er universitetets oppgave, og v?rt ansvar som vitenskapere, ? sikre at spenningsfeltene i forskningen og i kunnskapen belyses og diskuteres.
Grenseflaten mellom menneske og teknologi er full av dilemmaer. Disse m? erkjennes og ofte m? teknologien reguleres. Dette er tema i forskningen til ?rets yngre forsker, professor Mareile Kaufmann som ?res for sin tverrfaglige forskning i skj?ringsfeltet mellom teknologi, genetikk og samfunnssikkerhet – digital kriminologi.
?Langsomt seiler v?r jord mot en ukjent havn.? skriver Inger Hagerup. Og slik er det, vi vet ikke hvordan fremtiden vil se ut. Men selv om havnen vi seiler mot er ukjent er det v?rt ansvar ? gj?re det vi kan for vi kommer frem i god behold. At farvannet er rolig, at stadig nye mannskaper navigerer godt. Skal vi ?skape det godt? som Hagerup skriver, er det ikke tilfeldig hvilke ferdigheter og verdier vi som utdanningsinstitusjon l?rer bort. Jeg tror Professor Dag Kristian Dysthe drives av dette – av ? inkludere studentene i et tenkende, reflekterende, l?rende akademisk fellesskap. Han tildeles utdanningsprisen for sitt arbeid med ? utvikle nye metoder som hjelper studentene i sin l?ring.
Veldig mange er med, understreket Kjetil Tasken, da prisene ble offentliggjort. Dette er en pris til hele milj?et, sa Kjetil. Og slik er det. Kunnskapsutviklingen skjer som oftest i team, i et globalt vekselvirkende akademia - og den skjer over tid.
Dette er en viktig erkjennelse og en av UiOs viktigste beskjeder til politikerne n?r regjeringen n? er i gang med en melding til stortinget om forskningssystemet. Denne langsiktigheten, denne forst?elsen av at vi jobber med store komplekse byggverk p? tvers av grenser: av fag, sektorer og nasjonalstater. Store deler av dagens internasjonale n?rings- og arbeidsliv, og den teknologien vi i dag tar for gitt, er resultat av store disruptive endringer med opphav i ideer som f? i sin tid mente var relevant, eller etterspurt.
Vi trenger langsiktig grunnleggende forskning og vi trenger raskere forskning som, basert p? kunnskapens m?ysommelig oppbygde grunnmur, svarer p? samtidens mer presserende utfordringer. Det er etter min mening viktig ? erkjenne at det norske kunnskapssystemet i all hovedsak er godt og kjennetegnet av velfungerende institusjoner. Vi kan alltid bli bedre, men det er ikke er behov for ? gj?re store endringer. Vi jobber godt innen hver institusjon og sektor, og godt p? tvers av institusjoner og sektorer.
Og det er helt n?dvendig. Felles utfordringer m? l?ses i fellesskap. Vi skaper rett og slett mer n?r vi 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er. Vi drives av ? forst? verden; naturen og mennesket - av ? forst? og belyse samfunnet, av ? bidra til at de verdier vi setter h?yt vedlikeholdes og vinner frem. Vi drives av ? bidra til motstandskraft mot ideer som truer v?rt levesett og v?r kultur. F?rsteamanuensis Cathrine Moe Thorleifsson tildeles formidlingsprisen for sitt viktige arbeid om terror og h?yreekstrem ideologi, og for sin evne til ? formidle kunnskap om ideologienes m?rke sider - ikke bare til beslutningstakere, men til hele samfunnet.
Dette er uhyre viktig i en tid der flere land preges av ?kende nasjonalisme, populisme og polarisering. Demokrati-indekser viser at demokratiet som styreform svekkes globalt. Samtidig utfordres forskningsbasert kunnskap, ytringsfrihet og akademisk frihet fra flere hold. ?kende ulikhet bredt forst?tt, er en parallell trend som kan t?re p? samfunnsordenen nasjonalt og internasjonalt.
Dette bakteppet gir mye ? reflektere over. Da jeg tiltr?dte som rektor for seks ?r siden var den offentlige samtalen preget av b?rekraftsm?lene, av ?pen vitenskap og av grensel?st 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ for ? m?te globale utfordringer. N? er samtalen i ?kende grad preget av geopolitiske endringer som vi frykter vil kj?le ned et ?pent og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ende kunnskapsunivers. Vi skal ikke v?re naive, men det er viktig at universitetene ikke blir redusert til rene instrumenter for andre samfunnsm?l og for politiske prioriteringer.
Kunnskap er en av hj?rnestenene i et opplyst folkestyre - i v?rt liberale demokrati. Det gj?r universitetene viktige. Derfor vi f?r mye oppmerksomhet. Det skal vi v?re glade for. Likegyldighet hadde v?rt et faresignal. Universitetet er en del av samfunnets b?rende institusjoner og viktig for at vi som fellesskap navigerer godt, at vi skaper det godt. Det er ikke uten grunn at vi tar oss tid til ? feire Universitetet i Oslo, en skapende kraft i Norge, i Europa og globalt.
Gratulerer med dagen!
