Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets nye rapport hevder at ?Ulikheten i FoU-vekst i de tre sektorene indikerer en endret balanse i nasjonal FoU mellom grunnleggende forskning, anvendt forskning og eksperimentell utvikling. Vekten p? anvendt forskning avtar betydelig.? Dette er en sterkt forenklet og dermed misvisende konklusjon fordi den ikke reflekterer faktisk FoU-virksomhet i sektoren.
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det konklusjon er basert p? ulikhet i FoU-vekst mellom UH-sektor, instituttsektor og n?ringsliv. Det blir for enkelt. De tre forskningsutf?rende sektorene har riktignok ikke samme samfunnsoppdrag, men det er likevel ingen 1:1 korrelasjon mellom forskningsutf?rende sektor og ?type? forskning. Det utf?res grunnleggende forskning i instituttsektoren og det utf?res anvendt forskning i UH-sektoren. Bredden i, og de ulike profilene innen UH- og institutt-sektoren tilsier at andelen grunnforskning versus anvendt forskning ikke kan m?les ut fra sektorenes budsjetter, men m? reflektere faktisk FoU-virksomhet. Da er Indikatorrapporten et godt verkt?y.
Indikatorrapporten viser at finansieringen av grunnforskning fra 2009 til 2019 ?kte med 67 % (fra 7 653 til 12 766 mill. kr), mens anvendt forskning og utvikling i samme periode ?kte med henholdsvis 76 % (fra 15 362 til 27 092 mill. kr) og 96 % (fra 16 047 til 31 517 mill. kr).
If?lge Indikator-rapporten er andelen grunnforskning i UH-sektoren p? vei ned. Den var 60 % i 1970 og har sunket til 39 % i 2019. Det er s?rlig anvendt forskning som har ?kt i perioden: fra 31 % til 48 %. Dette reflekterer til dels at langt flere tar h?yere utdanning og at UH-sektoren dermed er blitt st?rre, og til dels at flere institusjoner er tydelig rettet mot profesjonsutdannelse og anvendelse. Deler av instituttsektoren er videre blitt en del av UH-sektoren. Samtidig har andelen grunnforskning ved et universitet som UiO v?rt rimelig uendret de seneste ?rene, 70 %. Det overskytende er forskning p? h?yere TRL-niv?, mens andelen oppdragsforskning er liten.
S?nn b?r det v?re. Grunnforskning er og skal v?re UiOs grunnmur, men vi m? ogs? bidra til at kunnskapen tas i bruk. Det stilles med rette betydelige politiske forventninger til UH-sektoren om samhandling med arbeidsliv, om innovasjon og om relevans. Dette reflekteres videre i at en betydelig andel av utlysningene b?de i regi av Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det og Horisont Europa krever arbeidslivspartnere.
UiO og universitetene generelt m? derfor v?re i direkte vekselvirkning med arbeidslivet. De tider hvor instituttene var et slags bindeledd mellom universiteter og n?ringsliv er over. Ser vi til Sverige og Danmark, som er sterke industrinasjoner og sterke forskningsnasjoner, er instituttsektoren faktisk betydelig mindre enn i Norge. Her forsker ogs? n?ringslivet langt mer enn i Norge. Det er det siste som er den st?rste utfordringen i det norske forskningssystemet - og det er da ogs? hovedpoenget i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets analyse.
