Lange linjer inn i julen

Julen er en anledning til ? reflektere over hva vi har oppn?dd, hvor vi har feilet, hva som er ugjort og hvor vi skal videre.

Bildet kan inneholde: juletre, himmel, lys, bygning, verden.

Universitetet i Oslo har historisk sett v?rt ¨C og skal fortsatt v?re ¨C en internasjonalt orientert institusjon som er med p? ? utvikle nasjonen, skriver rektoratet i denne bloggen. Foto: Morten Kanne-Hansen

Universitetet i Oslo av 2023 er temmelig ulikt Det Kongelige Frederiks Universitet av 1811. Samtidig er grunnideen den samme. Et kreativt, fritt fellesskap av forskere og studenter, hvor ideer vokser frem, diskuteres, modnes, forkastes og/eller videreutvikles ¨C med en kompetent administrasjon som bakkemannskap. Et sted hvor generasjoner av unge mennesker utvikler seg selv, og med det utgj?r en skapende kraft i samfunnet.

I forbindelse med v?rt 200 ?rs-jubileum i 2011, ble det vist frem hvordan Universitetet i Oslo har bidratt til byggingen av Norge ¨C politisk, teknologisk, kulturelt og ?konomisk. En fellesnevner i alle disse fortellingene er hvordan universitetets folk aldri har isolert seg i noe elfenbenst?rn, men tatt initiativ til nye prosjekter og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sformer, v?rt kritiske r?ster i samfunnsdebatten og bidratt til ? kople Norge p? den internasjonale kunnskapsutviklingen. Universitetet i Oslo har historisk sett v?rt ¨C og skal fortsatt v?re ¨C en internasjonalt orientert institusjon som er med p? ? utvikle nasjonen. Det er en virkelighetsforst?else som forplikter; b?de oss og samfunnet.

Betydningen av akademisk frihet

I en tid hvor enkelte antyder at etablerte forskningsintensive universiteter er arkaiske institusjoner, og hvor ulike r?ster i b?de inn- og utland snakker h?yt om behov for ?modernisering? og ?total makeover?, er det viktigere enn p? lenge ? hegne om universitetet som en samfunnsinstitusjon, og ? kjempe for det som er ?penbare forutsetninger ? ivareta denne funksjonen. Vi hadde ikke klart ? bidra til samfunnsbyggingen uten institusjonell autonomi, en global kunnskapsallmenning og ikke minst den enkelte forskers akademiske frihet.

Vi har forpliktet oss til ? arbeide for akademisk frihet i v?r utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet, og vi er glade for at mange bidrar. Peter Maassen, Dennis Martinsen, Mari Elken, Jens Jungblut og Elisabeth Lackners studie av tilstanden for akademisk frihet i Europa har f?tt mye og fortjent oppmerksomhet. Deres rapport, bestilt av Europaparlamentet, var nylig tema i et h?yniv?m?te nettopp i Europaparlamentet.

Konklusjonen er klar: Utilb?rlig politisk press og mer n?rg?ende former for styring av forskningen og kunnskapsutviklingen er den st?rste utfordringen ¨C og utfordringen er b?de betydelig og ?kende i stadig flere land. Det handler om uakseptabel inngripen fra dem med politisk ansvar, fra institusjonell ledelse, fra n?ringsliv og offentlig sektor, og fra ulike pressgrupper. Oppmerksomheten rundt dette er n?dvendig.

Tett Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ p? tvers av landegrenser

Dessverre er 2023 et ?r hvor universitetets verdier ble satt under enda st?rre press. Kutt i st?tteordninger for Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med det globale s?r, noe som svekker internasjonal solidaritet; restriksjoner p? internasjonalt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ som st?r i fare for ? kj?le ned globalt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@; en ?kende tendens til ? se universiteter som instrumenter for mer kortsiktige partipolitiske m?l m.m.

Da er det viktig ? minne oss selv ¨C og samfunnet rundt oss ¨C om at universitetet som institusjon er de lange linjers institusjon. Vi er n?dt til ? tenke langsiktig og skal fortsette med det i 2024! I ?ret som vi snart har bak oss, har vi kommet mye lenger i b?rekraftarbeidet, vi har v?rt sentrale i etableringen av langsiktige, likeverdige Africa-Europe Clusters of Research Excellence, vi bidrar til ? bygge europeisk utdanningsÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ gjennom Circle U.-alliansen, som vi ser frem til ? lede ogs? de neste fire ?rene.

Vi er overbeviste om at tett akademisk Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@, b?de mellom institusjoner og mellom forskere og forskergrupper, har stor betydning i dagens geopolitisk situasjon, hvor konfliktniv?et ?kes og kl?ftene mellom stater graves dypere.

Mye ? v?re stolt av ved UiO

Universitetets relevans er samtidig betinget av at vi holder h?y akademisk kvalitet i alle v?re aktiviteter. Her er det mye ? v?re stolt av: Flest ERC-tildelinger i Norge, h?y publisering av forskningsresultater i verdens viktigste publiseringskanaler, mange talentfulle unge forskere, nye kreative studieprogram, massiv formidling av forskning og deltakelse i samfunnsdebattene, stadig st?rre evne til ? ta kunnskapen i bruk. Det er bare ? si tusen takk til alle som med energi og dedikasjon p? ulike m?ter bidrar til dette!

Utfordringene st?r i k? i 2024, men vi h?per vi sammen kan arbeide for ? m?te disse med kunnskap, vilje og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ p? tvers av fag, samfunnssektorer og nasjonale grenser. F?r vi gyver l?s p? alt dette, er det tid for en velfortjent pustepause med jul, romjul og nytt?r.

Tusen takk for 2023. Vi gleder oss til godt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ ogs? i 2024!

 

Av Universitetsledelsen
Publisert 19. des. 2023 09:21 - Sist endret 19. des. 2023 14:56
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO