Norsken, svensken og dansken - en sammenlikning av forskningssystemene

En sammenlikning er ikke minst interessant fordi ordskiftet i Norge av og til setter ulike deler av den forskningsutf?rende sektoren opp mot hverandre. Det er uheldig. Vi trenger mer Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@, ikke mindre. Vi trenger ? snakke opp hele FoU systemet og vi m? kople FoU helt fra grunnleggende forskning til innovasjon og verdiskaping. Den store utfordringen med v?rt norske forskningssystem er ikke forholdet mellom UH- og instituttsektor, som er godt fungerende, men den lave andelen av FoU i n?ringslivet og samhandlingen mellom n?ringslivet og de andre delene av den forskningsutf?rende sektoren.

Situasjonen er annerledes i Sverige. ¡°F?retagen satsar alltmer p? grundforskning¡± skrev nylig det svenske forskningsnettstedet Curie og henviste til en ny rapport fra Vetenskapsr?det som viste at forskningens andel av industriens FoU i Sverige vokste fra 14 til 25 % fra 2013 til 2019. Aller mest ?ker satsninger p? langsiktig grunnleggende forskning og det er interessant ? notere seg svensk industris forst?else av viktigheten av grunnleggende forskning. Emil G?rnerup, som er ansvarlig for forsknings- og innovationspolitiske sp?rsm?l i organisasjonen Svenskt N?ringsliv, mener den raske teknologiske utviklingen ?ker behovet nettopp for grunnleggende forskning.

Wallenbergfondet tenker det samme. Behovet for sterk grunnleggende forskning innen teknologiomr?der av stor betydning for utvikling av Sveriges konkurransekraft ligger bak for eksempel bak Wallenbergfondets store satsning p? materialvitenskap for b?rekraft (WISE). Dette gir grunn til ? reflektere over Helmer Fjellv?gs nylige debattinnlegg i Khrono. Her understreker han at Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det (og forskningsystemet) m? sikre den vitenskapelige grunnmuren for radikal innovasjon. Vi kan i Norge st? i fare for ? bygge ned de milj?ene Sverige strategisk vil bygge opp.

Vi trenger ? se mer til Sverige og Danmark. De har lykkes langt bedre som forskningsnasjoner og er sterke industrinasjoner. Her er det l?rdom ? hente. Vi ?nsker ? bidra til at debatten baseres p? et bredt kunnskapsgrunnlag og h?per den overordnede sammenlikningen av i) investeringer i FoU, ii) forskningsr?dsorganisering og iii) fond og stiftelser i Sverige, Dannark og Norge, som f?lger, vil bidra godt som en del av grunnlaget for den videre debatten om den norske forskningssystemet.

Investeringer i FoU

Norge er landet i Norden som har investert minst i forskning og utvikling de siste ?rene, rapportere Khrono l?rdag. Dette er selvf?lgelig korrekt. De totale investeringene i FoU i 2020 i Sverige, Danmark og Norge er gjengitt i figuren.

I disse tallene synliggj?res ikke instituttsektoren som en egen sektor. Den n?ringslivsrettede delen av instituttsektoren er inkludert i kategorien n?ringsliv (foretak er betegnelsen som benyttes i nordisk statstikk), mens den offentlig rettede delen av instituttsektoren tilskrives offentlig sektor.

Det er spesielt utfordrende for det norske forskningssystemet som har en langt st?rre instituttsektor enn Sverige og Danmark. For ? forst? den nordiske sammenlikningen bedre er det derfor nyttig ? merke seg at n?ringslivet i 2020 sto for 47?prosent av FoU-utgiftene i Norge, mens universitets- og h?gskolesektorens FoU-utgifter utgjorde 33?prosent og instituttsektoren 19?prosent av FoU-utgiftene. Herunder utgjorde helseforetakenes FoU-utgifter 6?prosent av total FoU i 2020; hvorav 5?prosent ble utf?rt av helseforetak med universitetssykehusfunksjon og 1 prosent ble utf?rt av helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus. Helseforetakenes forskning er inkludert i UH-sektoren (gjelder helseforetak med universitetssykehusfunksjon), dels i instituttsektor (i de norske tallene) eller i offentlig sektor (i tallene som sammenlikner FoU i Sverige, Danmark og Norge) (helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus).

Basis versus konkurranseutsatt finansiering av UH-sektoren varierer ogs?. Basis (hele UH-sektorens oppdrag) er st?rst i Norge (ca 70 %), tett etterfulgt av Sverige (ca 66 %). Vi har ikke klart ? finne sammenliknbare tall for Danmark. Det sagt, s? trengs en gjennomgang av fordelingen mellom forskning og utdanning - ikke minst knyttet til arealdelen hvor jo utdanningssiden i vesentlig grad er dimensjonerende. Her finner vi ikke ? kunne sammenlikne Sverige, Danmark og Norge.

Oppsummert. Det investeres i kroner og ?re minst i Norge; b?de i n?ringslivet og i UH-sektoren.

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?d

Konkurranseutsatte midler er viktig for kvaliteten til forskningssystemet. Igjen er det interessant ? se til de sterke forskningsnasjonen i ?st og i s?r. Mens vi i Norge har ett forskningsr?d, er situasjonen en annen i Sverige og Danmark. Det gjelder ogs? hvordan forskningsr?dene styres.

Statlig finansiering av forskning i Sverige i form av konkurranseutsatte midler forvaltes i hovedsak av seks organer:

1. Vetenskapsr?det som er en myndighet under Utbildningsdepartementet, hvor regjeringen utnevner leder. Det er Sveriges allmennvitenskapelige forskningsr?d og har som oppgave ? st?tte fremragende forskning p? alle fagomr?der med et ?rlig budsjett p? mer enn SEK 8 mrd, hvorav fri forskning utgj?r den st?rste andelen. I 2021 utgjorde kategorien prosjekts?knader 70 % av alle s?knader til Vetenskapsr?det og 60 % av utbetalte midler. Styret best?r av ni medlemmer ¨C seks utpekes av universiteter og h?yskoler mens regjeringen utpeker 3 medlemmer. Vetenskapsr?det mottar om lag 6000 s?knader ?rlig, og har en tilslagsprosent p? 17%. Vetenskapsr?det er den eneste svenske finansi?ren som finansierer forskning innen alle disipliner. S?kere er i hovedsak fra universitets- og h?yskolesektor, samt enkelte forskningsinstitutter.
2. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det f?r milj?, areella n?ringer och samh?llsbyggande (FORMAS) st?tter grunnforskning og anvendt forskning p? omr?dene som inng?r i navnet. I 2021 fordelte FORMAS ca. SEK 1,7 mrd. FORMAS f?r ?rlige tildelingsbrev fra Milj?departementet og N?ringsdepartementet. Styret best?r av 13 medlemmer ¨C syv utpekes av universiteter og h?yskoler, mens regjeringen utpeker 6 medlemmer (inklusive leder).
3. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det f?r h?lsa, arbetsliv och v?lf?rd (FORTE) ligger under Socialdepartementet og st?tter forskning knyttet til arbeidsmarked, folkehelse, velferd og sosiale forhold. SEK 785 mill. ble fordelt i 2016. Styret best?r av 13 medlemmer ¨C syv utpekes av universiteter og h?yskoler mens regjeringen utpeker 5 medlemmer (inklusive leder).
4. Sveriges innovationsmyndighet (Vinnova) ligger under N?ringsdepartementet og st?tter behovsdrevet forskning innenfor teknologi, transport, kommunikasjon og arbeidsliv. SEK 3,4 mrd. ble fordelt i 2021. Styret best?r av 7, hvorav 3 er utnevnt av regjeringen.
5. Statens energimyndighet er en etat under Milj?departementet som st?tter forskning for fornybar energi. Fordeler ca. SEK 1,2 mrd per ?r.
6. Riksbankens jubileumsfond st?tter humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. Fondet deler ut i st?rrelsesorden SEK 500 mill. per ?r.

Statlig finansiering av forskning i Danmark i form av konkurranseutsatte midler forvaltes i hovedsak av tre organer:

1. Danmarks Grundforskningsfond ble opprettet i 1991 som et uavhengig fond med m?l om ? styrke dansk forskning innenfor alle fagomr?der. Fondets kapital per i dag betyr at det kan deles ut midler fram til 2036. Fondet er uavhengig og skal styrke den beste forskningen i Danmark. Fondet har to virkemidler: 1) Centers of Excellence (fondets prim?re virkemiddel med st?tte til sentre i opptil 10 ?r til forskning p? h?yt internasjonalt niv?), og 2) Niels Bohr Professorer med form?l om ? rekruttere ledende internasjonale forskere. Fondet kan i snitt fordele 400 mill. DKK ?rlig. Styret best?r av nasjonale og internasjonale akademikere.
2. Danmarks Innovationsfond Er et uavhengig organ innenfor statlig forvaltning som finansieres gjennom ?rlige bevilgninger over statsbudsjettet. Fondet gir tilskudd til kunnskaps- og teknologiutvikling, med m?l om ? styrke ?konomisk vekst og sysselsetting i Danmark. Fondet skal s?rlig st?tte tiltak som kan l?se konkrete samfunnsutfordringer og ?ke forskning og innovasjon. Fondet skal gi tilskudd til strategisk og utfordringsdrevet forskning, teknologiutvikling og innovasjon. Innovationsfondens samlede bevilgning p? investeringsbudsjettet var 1,880 mrd. DKK i 2021. Styret best?r av rep. fra n?ringsliv og off. innovasjonsvirkemidler.
3. Danmarks Frie Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sfond Er et uavhengig organ innenfor den statlige forvaltning med m?l om ? styrke kvaliteten p? dansk forskning gjennom tilskudd til konkrete forskningsaktiviteter basert p? forskernes egne initiativer, alts? til den frie, forskerinitierte forskningen. ?rlig mellom 400-500 bevilgninger til forskningsprosjekter for et samlet bel?p p? 1,5 milliarder DKK. Styret best?r av danske akademikere.

Oppsummert: Sverige og Danmark har valgt flere forskningsr?d og en mye tydeligere involvering av UH-sektoren i styringen disse.

Fond og stiftelser

Vi er veldige glade for ? kunne motta betydelig st?tte fra private donorer. Kreftforeningen med mange sm? givere utgj?r den st?rste med ca. 270 millioner. Trond Mohn stiftelsen donerer ca. 100 millioner, Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen ca. 70 millioner og Kavlifondet ca. 30 millioner. Inntil nylig bidro Olav Thon stiftelsen med ca. 50 millioner.

Ogs? her er tallene st?rre i Sverige og Danmark. I Sverige st?ttet fem stiftelser med utgangspunkt i l?nnstakerfondene som ble etablert p? 1990-tallet, svensk forskning med til sammen ca. SEK 1,6 mrd. i 2021. Samtidig har de private Wallenberg-stiftelsene delt ut ca. SEK 11 mrd. til svensk forskning og h?yere utdanning i perioden 2017-2021. Cancerfonden (tilsvarende Kreftforeningen i Norge) delte ut SEK 851 mill. i 2021.

Ogs? i Danmark er fondene store. De tre st?rste fondene i 2021 var Novo med ca. DKK 4 mrd., Velux med ca. DKK 1,5 mrd og Lundbek ca. DKK 0,5/0,6 mrd.

Fondene bidrar stort, men gir ogs? utfordringer. Balansen mellom basis og ekstern finansiering er et tema som i de senere ?rene har v?rt diskutert i Danmark. Det har v?rt en beskjeden vekst i offentlige bevilgninger siste ti ?r (3 % siden 2011). Samtidig har det v?rt en betydelig vekst i ekstern finansiering 31 % siden 2011), spesielt gjennom private forskningsfond. En slik situasjon kan bli vanskelig, fordi eksterne midler krever betydelig medfinansiering.

I den norske debatten tas det ofte for gitt at givere vil v?re opptatt av bestemte tematiske omr?der eller sykdommer. Det er ikke en entydig erfaring fra Danmark og Sverige. Villum fonden under Velux-paraplyen deler ut en halv milliard ?rlig til teknisk naturvitenskapelig forskning og som de sier p? egen hjemmeside ?At st?tte fremragende teknisk og naturvidenskabelig forskning med afs?t i de id¨¦er, forskerne selv er allermest optaget af. D¨¦t er VILLUM FONDENs ambition.? Knut og Alice Wallenbergs Stiftelse er ikke snauere. Boken som oppsummerer deres f?rste 100 ?r som Stiftelse er en hyllning til grunnforskningen og oppsummerer selv med ?100 ?r av st?d til excellent svensk forskning och utbildning.?

Oppsummert: Sverige og Danmark har en helt annen tradisjon for private fond og stiftelser. Disse har v?rt viktige for utviklingen av fremragende forskning i begge land.