Det er dessverre ingen nyhet: Norsk n?ringsliv har gjennom mange ?r etterlyst flere arbeidstakere med realfags- og teknologibakgrunn. NHOs siste Kompetansebarometer viser at 2 av 3 NHO-bedrifter har et udekket kompetansebehov, og mangelen p? blant annet ingeni?rer og IKT-kompetanse er stor. En rapport fra Oslo Economics, gjort p? oppdrag av LO og NHO vinteren 2022, viser tydelig at realistkompetanse vil bli en flaskehals p? veien mot gr?nne industrisatsinger knyttet til havvind, batteriteknologi og produksjon, hydrogen, smarte energisystemer, b?rekraftig transport og bygg og anlegg.
F? elever velger realfag
Det gir dermed grunn til bekymring at realfagene st?r svakt i videreg?ende skole. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at 13 prosent av elevene i studieforberedende programmer velger ? fordype seg i matematikk for realfag, mens 7 prosent fordyper seg i fysikk. Det er ikke tilstrekkelig for ? fylle plassene i de realfaglige utdanningene ved universiteter og h?gskoler. I 2022 var det 7250 studieplasser i Norge som krevde at s?kerne hadde full fordypning matematikk for realfag, mens det bare er omlag 6200 elever som tar dette faget hvert ?r. Dette er kritisk, men det kan bli verre.
F?rre realfagsl?rere
For ? utdanne framtidens realister trenger vi gode realfagsl?rere i skolen, men rekrutteringen svikter. Mange av realfagsl?rerne i videreg?ende skole n?rmer seg pensjonsalderen, og skolene sliter med ? rekruttere nye. Denne situasjonen vil bare forverre seg dersom det ikke tas grep. Tall fra Samordna opptak viser at over 40 prosent f?rre kvalifiserte s?kere hadde lektorutdanning i realfag som sitt f?rstevalg i fjor sammenlignet med 2019. Den svake s?kningen til realfaglige utdanning gjelder ikke bare lektorutdanning. Tall fra OECD viser at Norge rekrutter vesentlig d?rligere enn de andre nordiske landene i utdanninger innenfor realfag, IT og teknologi samlet sett. Det er behov for ? tenke nytt.
Behov for en ny, nasjonal strategi
Solberg-regjeringens nasjonale strategi for realfag i barnehagen og grunnoppl?ring ble avsluttet i 2019. Vi trenger n? en ny nasjonal strategi for realfagsutdanning som b?de tydelig svarer p? den akutte situasjonen og som sikrer den langsiktige rekrutteringen.
Det er et akutt behov for tiltak for ?kt realfagsrekruttering i videreg?ende, slik at flere velger de tyngste realfagene. Et realfagsl?ft i grunnskolen blir viktig, i kombinasjon med ordninger som gj?r at elevene er tjent med ? velge mer arbeidskrevende realfag i videreg?ende skole. Slik det er i dag, blir ofte ?lettere? valg bel?nnet med konkurransefortrinn til opptak til h?yere utdanning.
Dessuten trenger norske barn og unge flere timer naturfag. P? ungdomstrinnet har elevene i snitt bare 2 timer og 10 min naturfagundervisning i uken. Det er for lite til ? stimulere nysgjerrighet og utforskertrang. De andre nordiske landene har omkring 50 prosent flere timer naturfag p? ungdomstrinnet enn Norge har.
Det vil bidra til at Naturfags- og matematikkundervisningen f?les relevant og meningsfylt for elevene. De m? f? mulighet til ? utforske og eksperimentere, og bli trenet i ? ha en nysgjerrig tiln?rming til realfagene. Et konkret eksempel er konseptet Newton-rommene, for barn i grunnskolealder og oppover, som gir unge engasjement og mestring med realfagene.
Styrke etter- og videreutdanning innen realfag
Vi trenger virkelig gode realfagsl?rere. Det er de som skal st? i klasserommene, vekke realfagsinteressen og holde den vedlike gjennom skolel?pet. Derfor m? vi styrke l?rernes muligheter for etter- og videreutdanning innen realfag. Norske matematikk- og naturfagsl?rere ligger nesten p? bunn internasjonalt i hvor mye de deltar i etter- og videreutdanning. Utdanningsinstitusjonene skal naturligvis gj?re sitt, men arbeidsgiver har ogs? et stort ansvar.
Til sist og ikke minst: skolen m? bli en s? attraktiv arbeidsplass at flere unge med talent og interesse for realfag velger ? utdanne seg til realfagl?rere. Det er avgj?rende for at Norge skal beholde sin konkurransekraft og lykkes i den gjennomgripende omstillingen vi skal igjennom.
