?ret vi legger bak oss har sett en broket perlerad av offentlige reformer, som ny UH-lov, endringer i finansieringsmodell, i kriterier for universitetsakkreditering, endringer i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det, og s? videre. Listen er lang og kommer p? toppen av de endringer som har lagt seg lag p? lag over tid.
Det er derfor n? n?dvendig ? se p? hvordan de ulike elementene som inng?r i et forskningssystem og rekken av reformer p?virker hverandre. Det trengs nasjonalt, samtidig m? vi sammen r?kte og videreutvikle UiOs forskningssystem. Det handler om ? rette oppmerksomheten mot rammeverket for forskningen hvor akademisk frihet, karrierepolitikk inkludert regelverk og rutiner for ansettelse/opprykk og forskningsintegritet/etikk er hovedfaktorer for kvalitet i forskningen. Arbeidet med dette foreg?r kontinuerlig uten ? skape de store overskriftene. Ikke desto mindre er dette helt essensielt for hva UiO er som universitet og hvilken rolle UiO kan spille i det st?rre nasjonale og internasjonale forskningssystemet.
Akademisk frihet
Akademisk frihet er selve forutsetningen for frie, uavhengige og samfunnskritiske universitetet og for ? sikre kvalitet og nytekning i forskningen. Den enkelte forsker m? ha frihet til ? definere sp?rsm?l, metode og hvem hen vil Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e med. V?r egen basisfinansiering er s?rdeles viktig og muliggj?r i betydelig grad fri forskning. I mange fagomr?der blir imidlertid friheten illusorisk om det ikke finnes ekstern finansiering uten bindinger utover kvalitet. Det er meget begrenset hva en vitenskaper kan gj?re alene p? fagfelt som er avhengig av betydelige menneskelige ressurser, Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ og stor og kompleks/dyr infrastruktur. Praktisering av prinsippet om akademisk frihet ved UiO er betinget av hvordan forskningsfinansierende organ innretter sine virkemidler. Her er Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det i en s?rstilling som en de facto monopolinstitusjon i Norge.
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets rolle
P? tross av store endringer i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det de siste to ?rene tror vi ikke den igangsatte gjennomgangen av det norske forskningssystemet vil konkludere med at Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det er ?ferdig reformert?. Vi bruker alle anledninger til ? spille inn UiOs synspunkter p? hvilken rolle Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det b?r spille i det norske forskningssystemet. Vi ser at forskning som svarer p? konkrete problemstillinger, reist av andre akt?rer i samfunnet enn forskerne selv, er n?dvendig i et forskningsystem. Samtidig m? et velfungerende forskningssystem ha egne mekanismer som sikrer et betydelig omfang av grunnforskning av h?y kvalitet. Her er det ikke tilstrekkelig med en ?pott? til grunnforskning som Fripro. Vi har foresl?tt at denne type forskningen skal sikres plass ogs? innenfor tematisk spesifiserte utlysninger. Det trengs alts? noen mye mer ?pne utlysninger enn i dag, innen forskjellige tematiske programmer.
V?r egen balanse
Retter vi blikket innover mot UiO-systemet kan ogs? institusjonelle strategier risikere ? uthule den akademiske friheten. Derfor er v?r politikk at ressursene i st?rst mulig grad skal kanaliseres til grunnenhetene (i 2023 utgjorde dette ca. 78 % av 6.42 mrd.). Samtidig m? nytenkning muliggj?res i en institusjon hvor fagdisipliner sjeldent utfordres. Derfor setter vi ca 100 mill. kr ?rlig av til v?re tre tverrfaglige strategiske satsninger; per i dag med temaene demokrati (oppstart 2023), energi og milj? (oppstart 2023) og livsvitenskap som skal vurderes videref?rt av styret kommende v?r. Vi argumenterer stadig for at v?r faglige bredde og dybde gj?r oss spesielt egnet til ? svare p? store tverrfaglige sp?rsm?l. Vi vet det likevel ikke skjer av seg selv, og de tre satsningene, samt arbeidet med B?rekraftshuset som ogs? skal styrebehandles denne v?ren, er ment ? katalysere forskning av h?y kvalitet og p? tvers av disipliner. Kunnskapsbyen i Oslo, Oslo Science City, er p? samme m?te ment ? anspore og ?pne nye d?rer for forsking p? tvers av sektorer.
Karrierest?tte
Over de siste ti?rene har det foreg?tt en glidning i sammensetningen av vitenskapelig personale b?de nasjonalt og i UiOs forskningssystem. Veksten i antall phd-kandidater og postdoktorer gj?r at de n? utgj?r en st?rre andel av den vitenskapelige staben ved UiO sammenlignet med to ti?r tidligere. I 2023 var det over 400 flere ?rsverk i rekrutteringsstillinger enn ?rsverk i f?rsteamanuensis- og professorstillinger. I 2004 var de to stillingsgruppene tiln?rmet like store. Det forteller oss i hvert fall to ting. F?rst, bidraget til forskningen fra rekrutteringsstillingene spiller en enormt viktig rolle. For det andre, forskerutdanningen og karrierepolitikken har blitt enda viktigere for det nasjonale og for UiOs interne forskningssystem.
Innen noen fagomr?der vil de fleste doktorander ha som m?l, og kanskje ogs? ende opp i, forskning- og undervisningsstillinger i Norge eller internasjonalt. Innen andre fagfelt vil de fleste forlate akademia og finne arbeid i n?ringsliv, offentlig sektor, helseforetak, osv. ?kningen i antall kandidater har n?dvendigvis medf?rt at konkurransen om faste stillinger ved UiO er blitt t?ffere. Dermed ?ker behovet for veiledning om mulige karriereveier - innen akademia og ut av akademia. I mars 2020 vedtok Universitetsstyret ?Standarder for UiOs karrierest?tte til forskere i tidlig karrierefase?. Det betyr ikke at arbeidet er i m?l. Selv om det arbeides godt med karrieretjenester ved flere fakulteter er det p?krevd ? f?lge dette opp videre. Dette er helt avgj?rende for v?re kandidater og for UiO, men det er ogs? viktig for samfunnet utenfor universitetet som trenger den kompetansen v?re kandidater har utviklet.
Ansettelse og kompetanseprofil
For UiO som forskningssystem er v?re ansettelsesprosesser helt avgj?rende. Hvilke personer vi ansetter, og hvilke fagprofiler vi prioriterer, har alt ? si for hvordan v?re fagmilj?er utvikler seg. Transparante kriterier og god praksis i ansettelsesprosessene er viktig, ikke minst for de av v?re unge talenter som vurderer UiO som en fremtidig arbeidsplass. I februar 2023 vedtok styret, etter lang tids involverende arbeid, reviderte regler og retningslinjer for ansettelse og opprykk i professor- og f?rsteamanuensisstilinger ved UiO. Her tydeliggj?res de ulike elementene som kan benyttes i vurdering av s?kere. Samtidig er det viktig at det er en relativ h?y grad av frihet til ? vekte ulike kompetansekomponenter ulikt, alt avhengig av hvilken stilling og hvilket fagfelt det tilsettes i. Selv om vi har kommet langt her, vil vi fortsatt f?lge nasjonalt og europeisk planarbeid og vurdere om det arbeidet vil kreve justeringer ved UiO.
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sintegritet og etikk
Et forskningsystem er mer enn organisering, finansiering og formelle regler ¨C det omfatter ogs? de normsett og etiske prinsipper som forskningssystemet er b?rer av. Samfunnets tillit til forskning og kunnskap, og til universitetet som institusjon, er avhengig av vi arbeider med stor integritet og etisk bevissthet. I oktober 2021 vedtok styret UiOs ny standard for forskningsintegritet, og det er siden utviklet kurs for alle ansatte i forskningsetikk. Dette kommer i tillegg til arbeidet ved ulike fakulteter, og det skal sikre at vi har en samlet institusjonell tiln?rming. I februar 2023 vedtok UiO-styret nye og forbedrede retningslinjer for behandling av enkeltsaker om mulig brudd p? anerkjente forskningsetiske normer. Rammene for forskningsetikk og -integritet er forbedret, men det endrer ikke p? at forskningsetikk og integritet m? r?ktes i hverdagen, og av den enkelte. UiO har vitenskapsombud og forskningsombud, og i tillegg til Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@setisk utvalg og Redelighetsutvalget skal disse bidra til det som er selve grunnmuren for ? sikre forskningskvalitet.
Et velfungerende forskningssystem - flere temaer til 2024
En rekke temaer inng?r i arbeidet med ? videreutvikle et allerede rimelig velfungerende forskningssystem. Nasjonalt har mye oppmerksomhet v?rt rettet mot forholdet mellom universitets- og h?yskolesektoren, instituttsektoren og privat og offentlig n?ringsliv. Arbeidsdeling, Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ og konkurranse blir store temaer ogs? i 2024. Det samme blir praktiseringen av ?sektorprinsippet? som inneb?rer at departementene finansierer forskning for sin sektor via forskningsr?det. Arbeidet med Det europeiske forskningsomr?det viser hvordan denne type omr?debygging dekker et meget bredt spekter av systemrelevante tema.
Agendaen for v?r egen del omfatter ogs? en rekke andre temaer som er viktige for UiOs forskning og forskningskvaliteten fremover, og for UiOs rolle i et nasjonalt og europeisk forskningssystem. Styret vedtok i mars en strategi for ?pen tilgang til forskning. Vi arbeider videre med temaer som ?ansvarlig internasjonalisering? og eksportkontroll, ny helhetlig spr?kpolitikk, og revidert IPR-politikk. Og dette er bare noen av de sakene som st?r for tur og som vi sammen m? arbeide med i 2024.
