Den faglige vurderingen er det viktigste

Diskusjonen om plagiering, gjenbruk av eget materiale og hvordan d?rlig praksis eller ?penbar fusk skal vurderes og sanksjoneres vil helt sikkert n? nye h?yder i etterspillet rundt Sandra Borch og Ingvild Kjerkhols masteroppgaver. Det juridiske rammeverket rundt fusk trenger en tydeliggj?ring, men de faglige vurderingene kan ikke erstattes av rettssystemet. Innlegget er f?rst publisert i Khrono.

Oppmerksomheten er ekstra stor fordi det allerede har v?rt mye debatt og flere rettsaker knyttet til fuskedommer og utestengelser, inkludert en dom hevet til h?yesterett av Kunnskapsdepartementet.

De to politikerne m? ?penbart behandles som enhver annen kandidat, men f?r i lys av sine fremtredende samfunnsroller et massivt medietrykk. Denne oppmerksomhet om problemstillingen kan i noen grad tenkes ? v?re positiv og hjelpe studenter til en st?rre forst?else. Samtidig kan medieoppmerksomheten gj?re unge studerende mer bekymret enn godt er - kanskje kan det til og med redusere rekrutteringen til viktige mastergrader. Det kan virke vanskelig ? tr? rett. Det er det egentlig ikke.

En mastergrad er en faglig fordypning som tar utgangspunkt i en fullf?rt bachelor og varer 1,5 eller 2 ?r. Den omfatter ofte et st?rre skriftlig, selvstendig faglig arbeid, gjennomf?rt enten alene eller i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med andre. Arbeidet er veiledet. Det er variasjon i hvordan fagligheten kommer til uttrykk i ulike fagfelt og i selve arbeidet En del oppgaver vil tendere mot forskning (typisk ved forskningsintensive universiteter), andre i langt mindre grad. Uavhengig av dette er det noen prinsipper som ligger til grunn. Arbeidet skal v?re etterrettelig og etterpr?vbart. Det skal baseres p? kunnskapsstatus og det skal vise studentenes vurdering av tidligere arbeider, hens egne ideer, forst?else og innsikter. Det er et m?l at oppgaven tilf?rer kunnskap til det som er kjent fra f?r, og at studenten viser evne til ? v?re konstruktiv kritisk til det etablerte.

At arbeidet skal baseres p? kunnskapsstatus betyr n?dvendigvis at det m? refereres til tidligere arbeider p? feltet. Hvordan studenten evner ? oppsummere kunnskapsstatus og referere til (de relevante) arbeidene er en vesentlig del av vurderingen av oppgaven. Det er ulike grader av forst?else og evne hos den enkelte student. Det vurderes i karaktersettingen.

Plagiat vet vi alle ikke er lov. Hvordan plagiat vurderes vil likevel avhenge av alvorlighetsgraden. Her kan vi ikke operere med en sort-hvit vurdering. Omfang, viktighet for oppgaven etc m? vurderes. Handler det om d?rlig vurderingsevne, eller er det regelrett fusk? De f?rste dimensjonene b?r reflekteres gjennom karaktersetting. Den siste dimensjonen m? f? alvorligere f?lger. Vurderingene m? likevel gj?res av fagpersoner som kjenner feltet. Det kan v?re vanskelig alltid ? v?re helt original. Hvordan kan en student beskrive en kanonisk teori p? en original m?te – eksempelvis Darwins klassiske evolusjon?re teori - som mange hundre eller tusener har beskrevet f?r?

Gjenbruk av eget materiale er noe helt annet, og mindre alvorlig om ikke omfanget er for stort. Dette m? ogs? reflekteres i de faglige vurderingene.

Det er grunn til ? tro at det juridiske rammeverket rundt fusk, klageadgang og saksbehandlingen rundt disse sakene vil f? enda st?rre oppmerksomhet etter de siste sakene i media. Det er utmerket. Dagens system er langt fra perfekt, og det kan stilles sp?rsm?l ved om element?re juridiske prinsipper knyttet til transparens og opplysning av saker som g?r igjennom klageprosesser er ivaretatt. Det er likevel grunn til ? advare mot en tro p? at det juridiske rammeverket vil l?se alle utfordringer knyttet ivaretakelse av faglige standarder. En ?kt rettsliggj?ring p? bekostning av de helt n?dvendige faglige vurderingene som sikrer kvalitetsstandarden i de ulike fagene er i alle fall helt feil vei ? g?.

 

 

Av Bj?rn Stensaker, Svein St?len
Publisert 22. jan. 2024 09:53 - Sist endret 22. jan. 2024 09:53
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO