ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?dets nye strategi her er fem r?d

Vi h?per ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det f?r en strategi som er ambisi?s, gir tydelig retning, og bidrar til ? l?fte norsk forskning internasjonalt.

F?rst publisert i Khrono 14.02.2024.

Norges forskningsr?d skal ha ny 10-?rs strategi. Strategien er viktig for hele forskningssystemet, s?rlig med tanke p? den unike posisjon r?det har i Norge som den eneste av sitt slag. Vi har derfor lest utkastet til ny strategi med stor interesse og tillater oss ? gi fem r?d til det videre arbeidet. 

Vi h?per ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det f?r en strategi som er ambisi?s, gir tydelig retning, og bidrar til ? l?fte norsk forskning internasjonalt.

R?d 1: Rett ressurser og oppmerksomhet mot jobb nr. 1: ? styrke forskningens kvalitet

Et velfungerende forskningssystem m? ha et forskningsr?d som ikke etterlater noen tvil om hva som er aller viktigst: ? styrke kvaliteten i norsk forskning.

Strategiutkastets innledende avsnitt gir mye plass til ? beskrive utfordringer og trusler som preger samfunnsutviklingen generelt, nasjonalt og globalt. Dette er utfordringer som de fleste samfunnsinstitusjoner st?r overfor og som ikke er spesifikke for et forskningsr?d. Dessverre ser det ut til at forst?elsen for ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?dets rolle i h?y grad drives av dette perspektivet. Satt p? spissen, er all forskning til for ? l?se akutte problemer og m?te trusler? ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@en er naturligvis ogs? viktig for dette, men strategiutkastet tegner et bilde der r?dets prim?re funksjon er for ensidig knyttet opp mot dette trusselbildet.

Vi savner betraktninger rundt hva som kreves for ? sikre forskningskvalitet, bidra til vitenskapelig utvikling og forvaltning av vitenskapens verdi alts? den grunnleggende vitenskapelige utfordringen. Strategien m? gjenspeile at forskningens s?ken etter ny og dypere innsikt er verdifull i seg selv. Hvis ikke ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det fyller denne rollen, og er i stand til ? argumentere for den, er det vanskelig ? se hvordan ?vrige helt legitime oppgaver knyttet til verdiskapning, probleml?sning og kriseh?ndtering kan ivaretas.

Det betyr i praksis at ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?dets virkemidler for grunnleggende forskning m? sikres, og ikke bli en salderingspost. Langtidsplanen avsto fra ? gj?re fremragende forskning til en selvstendig m?lsetting og kan derfor ha bidratt til ? gj?re finansiering av denne typen forskning utsatt. Dette kan ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?dets strategi gj?re noe med.

Strategiutkastets omtale av m?lomr?det ?H?y kvalitet og tilgjengelighet i forskning? peker i riktig retning. Der understrekes betydningen av ? videreutvikle og styrke kvalitetsbaserte konkurransearenaer. Det viktigste her er ? sikre virkemidler som styrker norsk forsknings posisjon internasjonalt, st?tter forskere i ulike stadier i karrieren, og bidrar til at vi kan tiltrekke oss de beste talentene til forskning.

Det er positivt at koblingen til det internasjonale kunnskapssystemet har f?tt en tydelig plass i strategiutkastet. Det b?r f?lge konkrete virkemidler med. Nasjonal og internasjonal finansiering m? utfylle hverandre, og EU-midler b?r komplementere og forsterke nasjonale og institusjonelle satsinger og prioriteringer. Samspillet mellom virkemidler som ?ERC? og ?Fripro? fungerer som et fundament for ? dyrke frem verdensledende fremragende forskning.

R?d 2: Ta et selvkritisk blikk C hva er status og hva er strategi?

Strategien m? beskrive den uavhengige stillingen r?det er ment ? ha. Den m? tydelig vise hva som er ambisjonen og hvordan ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det skal utvikles og forbedres.

Det n?v?rende strategiutkastet legger ut med en meget selvsikker tone, og sl?r i aller f?rste setning fast at ?Norge har et sterkt, kompetent og uavhengig ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?d?. Ogs? videre i teksten er viktige deler av utkastet (inklusive lister med prioriteringer) skrevet i presens. Dette tilsl?rer effektivt hva ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det ser som sin beskrivelse av status quo og hva r?det faktisk mener strategien skal gi av f?ringer for fremtiden. Denne distinksjon er ikke triviell. Den er med p? ? definere hvor ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det vil og skal sette inn de strategiske grepene, og hvilke prioriteringer strategien skal inneholde. Forskjellen mellom n?-beskrivelser og ?nsker for fremtiden b?r v?re tydelig.

R?d 3: S?rg for at strategien bidrar til ? sikre den grunnleggende forskningens k?r

ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det b?r ha som uttalt m?lsetting ? bli s? robust at det kan makte ? respondere p? endrede behov i samfunn og ?konomi, og skiftende politiske styringssignaler, uten at dette g?r p? bekostning av langsiktigheten og forutsigbarheten som forskning er avhengig av. Dette hensynet b?r komme mye sterkere fram i a) utvikling og vedlikehold av ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?dets virkemidler, og b) beskrivelsen av ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?dets rolle i et forskningssystem. 

Hvis derimot m?let i den nye strategien faktisk inneb?rer et grunnleggende skifte i det forskningspolitiske paradigmet, i retning av en mer ?transformativ forskningspolitikk? som har omstilling, innovasjon og kriseh?ndtering som fremste oppgaver, b?r strategien eksplisitt redegj?re for dette.

Konkret foresl?r vi at det tas et strategisk grep for ? sikre at ?pen nysgjerrighetsdreven grunnforskning gis en betydelig plass for eksempel med 20 prosent innen tematisk definerte utlysninger. Dette vil ogs? bidra til mer av den tverrfagligheten og inkludering av perspektiver fra humaniora og samfunnsfag som de st?rste samfunnsutfordringer krever.

R?d 4: Gi forskningskompetanse og -erfaring st?rre plass i beslutningsprosesser og vedtak

ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det har nettopp v?rt gjennom en krevende periode som har vist r?dets s?rbarhet i forhold til plutselige politiske skifter og endringer i styresammensetning. Vi savner en beskrivelse i utkastet av strategiske grep som ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det vil ta for ? forbli/bli ?sterkt, kompetent og uavhengig?.

ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det skal per definisjon v?re en faglig og uavhengig forskningspolitisk r?dgiver for myndighetene, forankret i faglig sterke styrer. Derfor er det litt overraskende at strategiutkastet ikke sier noe om hvordan ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?dets aktiviteter og beslutningsprosesser p? alle niv?er fremover skal forankres i faglig s?rlig forskningsmessig ? kompetanse og erfaring. Det er b?de behov og potensial for bedre ? utnytte fagkompetansen i portef?ljestyrene, og styrke samhandlingen mellom portef?ljestyrene, og mellom portef?ljestyrene og Styret.

Videre, hvis ledere av styrer p? forskjellige niv?er i ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det ogs? er ledere ved sine forskningsinstitusjoner, reiser dette sp?rsm?l om habilitet som kan svekke rollen til den faglige kompetansen i styrene. For ? muliggj?re de faglige ambisjoner til ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det de neste 10 ?rene b?r strategien ha klart for seg hvordan forskningskompetanse og -tyngde skal sikres en betydelig rolle i ulike prosesser og beslutningsorganer.

R?d 5: Tydeliggj?r fokus p? forskning ogs? n?r det gjelder innovasjon og konkurransekraft

M?lomr?det om ?Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne? legger stor vekt p? hvordan ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det skal v?re en ?sterk p?driver for omstilling og ny n?ringsutvikling?. I prioriteringene sies det at det skal utvikles et ?l?pende og fleksibelt tilbud? for n?ringsliv, offentlig sektor og forskningsinstitusjoner. Tilbud om hva? Hva menes med at det skal utvikles ?utfordringsdrevne verdikjedesatsinger? innen de tematiske prioriteringer, og hvilke konsekvenser vil en slik prioritering ha for den grunnleggende forskningens k?r innen andre omr?der enn det begrensede virkemiddelet ?Fripro??

Vi foresl?r at strategien tydeliggj?r at ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?dets hovedrolle er ? st?tte opp om forskning, og ikke f?rst og fremst markedsn?r innovasjon, samt at grenseoppgangen til Innovasjon Norge tydeliggj?res. Dersom ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sr?det skal r?de over offentlige st?tteordninger for FoU i n?ringslivet, b?r flere av disse inkludere krav til forskningsŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ med UH/institutt-sektoren. Utviklingsdelen av FoU b?r i hovedsak v?re n?ringslivets eget ansvar.

 

Av ?se Gornitzka, Mette Halskov Hansen
Publisert 15. feb. 2024 08:35 - Sist endret 15. feb. 2024 08:35
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO