Lite var tilrettelagt i begynnelsen
Da Det medisinske fakultet startet undervisning var det lite som var tilrettelagt. Det manglet blant annet preparater til anatomiundervisning, men ikke minst manglet det et egnet sykehus. Det var et presserende behov for et praksissted for professorer og studenter i tiden etter opprettelsen av Det medisinske fakultet. Praksis i Norge p? den tiden var ? behandle syke i deres eget hjem og mange var usikre p? om det i det hele tatt var mulig ? f? til et helhetlig legestudium i Oslo. Sp?rsm?let var om studentene m?tte reise til K?benhavn for ? avslutte studiene. Begivenheter i 1814 la f?ringer for dette og behovet for et sykehus i Oslo ble om mulig enda sterkere.
Universitetet og sykehuset
Universitetets behov var avgj?rende for opprettelsen av Norges f?rste virkelige sykehus. Det medisinske fakultet var i det hele tatt sv?rt sentralt i styrkingen av det norske helsevesenet. Professor Frederik Holst[i] er blitt kalt ”den st?rste institusjonsbygger norsk medisin har fostret”, og han var en p?driver for oppbygging av institusjoner utenfor universitetet. Universitetet benyttet i starten milit?rhospitalet p? Hammersborg, hvor ogs? det f?rste rikshospitalet ?pnet i 1826. Rikshospitalet ble etablert i tett tilknytning til Det medisinske fakultet. Professorene ved universitetet var ogs? overleger ved Rikshospitalet og studentene fikk her sin kliniske undervisning. Rikshospitalet ble flyttet til Pilestredet i 1883. Den dag i dag foreg?r den kliniske virksomheten ved fakultetet i meget n?rt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med universitetssykehusene og deres laboratorier, blant annet Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en er innvevd i sykehusarbeidet. I tillegg til at fakultetet har egne l?rerkrefter ved sykehusene, har ofte sykehusansatte bistilling som for eksempel professor II.
En professor per student
Det f?rste ?ret tok det Medisinske fakultet opp tre studenter og hadde tre professorer. Det fantes p? denne tiden om lag 100 leger i Norge. Det eksisterte formelle krav til legers utdanning, men i praksis var det mange leger som ikke hadde de rette eksamener i orden. I realiteten opplevde den norske legestanden et hamskifte i tiden etter 1814 og opprettelsen av Det medisinske fakultet. Fra en status som n?rmest en h?ndverkstradisjon, ble leger skolert til vitenskaplige fagmenn. Ved slutten av ?rhundret var det 1200 leger her til lands, praktisk talt alle utdannet i Norge. Fram til Universitetet i Bergen ble opprettet i 1946, var Oslo det eneste sted i landet det ble utdannet leger.
Legene og vitenskapen
Parallelt med vitenskapliggj?ringen av utdannelsen opplevde leger en statushevning og ble delegert makt i utformingen av det norske helsevesen. Fra 1824 ble Det medisinske fakultet et formelt r?dgivende organ for regjeringen. Lenge var professorer ved fakultetet ogs? ? finne i ledende stillinger ved Rikshospitalet.
Utdanning f?rst, etter hvert forskning
Utdanningen av leger for oppbygging av det norske helsevesen var lenge hovedaktiviteten ved universitetet, men fra ca 1870 kom forskningen for alvor i gang. Da var emner som ern?ring og hygiene mest aktuelle. Etter hvert utviklet det seg et bredt spekter av forskningstemaer. P? denne tiden var infeksjoner fortsatt et dominerende helseproblem, og derfor var mikrobiologien sentral i fakultetets forskning. Innenfor basalfagene var blant annet fysisk antropologi et kjerneomr?de i mellomkrigstiden, mens nevroanatomi senere utviklet seg til et stort forskningsmilj? p? h?yt internasjonalt niv?. Fra 1950-?rene vokste ogs? generell fysiologi og biokjemi til ? bli store fag innen forskning.
Utdanner n? (ogs?) leger
I dag har Det medisinske fakultet over 2000 studenter, n?rmere 600 vitenskapelig ansatte og et budsjett p? mer enn én milliard kroner. Fakultetet er delt opp i tre institutter og deltar i tre sentre for fremragende forskning. Fakultetet utdanner fortsatt leger - s? mange som 60 prosent av studentene tar profesjonsstudiet i medisin. Men i tillegg tilbys masterprogrammer i sykepleievitenskap, helsefag, helseadministrasjon, helse?konomi, internasjonal helse, psykososialt arbeid og ern?ring.
Artikkelserie
Denne artikkelen er en av flere i en serie om 200-?rsjubilanten Universitetet i Oslo og betydningen institusjonen har hatt for det norske samfunnet.