Oppbygging og gjennomf?ring

Studieprogrammet Matematikk med informatikk er et fulltidsstudium over tre ?r som gir 180 studiepoeng. Programmet har f?lgende oppbygging:

  • Obligatoriske fellesemner, 90 studiepoeng
  • Obligatoriske fordypningsemner, 40–60 studiepoeng, avhengig av studieretning
  • Utviklingssemester, 30–50 studiepoeng, avhengig av studieretning

Siste frist for ? oppn? en bachelorgrad fra Matematikk med informatikk er 31. august 2029. Etter dette m? du s?ke deg inn p? et av de nye programmene. Hvis du er tatt opp til Matematikk med informatikk, men ?nsker ? oppn? en grad fra et av de nye bachelorprogrammene, kan du lese mer p? hver enkelt studieretning.

Studiel?p

6. semester Se studieretning Se studieretning Se studieretning
5. semester Se studieretning Se studieretning Se studieretning
4. semester Se studieretning Se studieretning Se studieretning
3. semester MAT1120 – Line?r algebra Se studieretning IN1910 – Programmering for naturvitenskapelige anvendelser
2. semester MAT1110 – Kalkulus og line?r algebra   MEK1100 – Feltteori og vektoranalyse STK1100 – Sannsynlighetsregning og statistisk modellering
1. semester MAT1100 – Kalkulus og HMS-emner MAT-INF1100 – Modellering og beregninger IN1900 – Introduksjon i programmering for naturvitenskapelige anvendelser
  10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng

Obligatoriske fellesemner

HMS-emner skal tas i begynnelsen av 1.semester, og gir ingen studiepoeng.

Valg av studieretning

Du velger en studieretning f?r 3. semester, og de ulike studieretninger har forskjellige krav til obligatoriske fordypningsemner. Du kan velge mellom f?lgende studieretninger:

For studenter som startet p? programmet h?sten 2020 eller tidligere

For studieretning Statistikk og biologi tas IN1910 – Programmering for naturvitenskapelige anvendelser i 5. semester.

Utviklingssemester

Utviklingssemesteret er et semester du kan bygge opp selv. Du kan reise p? utveksling til utlandet, studere ved Universitetssenteret p? Svalbard (UNIS), ha arbeidspraksis i en bedrift eller velge frie emner. 

Utveksling og studieopphold p? Svalbard

Et utvekslingsopphold vil kunne gi deg unik internasjonal erfaring, spr?kkunnskaper og et utvidet nettverk. Universitetssenteret p? Svalbard (UNIS) er ogs? et spennende alternativ for realfagsstudenter, hvor du m?ter et internasjonalt studiemilj? og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er med forskere som er eksperter p? Arktis.

Arbeidspraksis

Som programstudent p? matematikk med informatikk kan du f? praksisplass i en bedrift. Et praksisopphold vil kunne gi deg reell arbeidserfaring, og du vil f? arbeidsoppgaver relevante for din utdanning. Du kan s?ke opptak til praksisemnet MAT3055 – Arbeidspraksis, Matematisk institutt eller TEK3100 – Arbeidspraksis innen fornybare energisystemer.

Frie emner

Du kan velge fritt blant alle bacheloremnene som tilbys ved Universitetet i Oslo, s? lenge emnet har ledig kapasitet og du oppfyller forkunnskaps- og opptakskravene til emnet. Du kan ogs? f? innpasset bacheloremner fra andre l?resteder. 

Den naturlige fortsettelsen etter ? ha fullf?rt bachelorgraden i Matematikk med informatikk, er ? fortsette videre mot en mastergrad. For ? kunne kvalifisere for opptak til et masterprogram er det fastsatt krav til faglig fordypning. Hvilke emner du velger som frie emner kan p?virke hvilke masterprogrammer du kvalifiserer for opptak til. Ta kontakt med studieseksjonen ved Matematisk institutt hvis du har sp?rsm?l om dette, eller har problemer med ? melde deg til et fritt emne.

Vitnem?l og grad

Studiet leder fram til graden: Bachelor i matematikk med informatikk

Vitnem?let blir utstedt n?r du har avlagt emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Les mer om vitnem?l.

Emne- og semestersider

Klikk deg inn p? hvert emne (se i tabellen ovenfor) for ? finne blant annet:

  • Timeplan
  • Tid og sted for eksamen
  • Pensum og l?ringskrav

Studiekvalitet

Studieprogrammer og emner blir jevnlig evaluert for ? sikre og utvikle studiekvaliteten.

Periodisk programevaluering
 

Periodisk programevaluering 2021
Selvevalueringsrapport 2021

Publisert 22. feb. 2016 13:32 - Sist endret 4. des. 2023 09:48