Kort tid etter at jeg ble instituttleder i 2009 m?tte jeg brydd ta ?ren for en av instituttets suksesshistorier. V?r kloke dekan den gang, Knut F?gri, s? selvsagt at jeg ble i overkant brydd og smilte skjevt mens han forklarte at det er en leders harde dont ? ta i mot ?re – p? vegne av et st?rre fellesskap – ogs? n?r man kanskje ikke selv har hatt all verdens rolle. Fem uker etter ? ha blitt rektor ved Norges beste universitet fikk jeg i g?r fronte den institusjonelle gleden av at livsvitenskapsbygget endelig fant veien til statsbudsjettet. Sjenansen er tilbakelagt. Dette er en stor ?re, p? vegne av gode kollegaer og venner. Og p? vegne av Kunnskapsnasjonen Norge.
G?rsdagen var flott. Den startet med en liten morgengry-l?petur gjennom Oslos gater med nobelprisvinner Shinya Yamanaka, som deretter kom til UiO for ? forelese for et fullsatt auditorium.
Dagen fortsatte med bes?k av kunnskapsminister Torbj?rn R?e Isaksen og den endte med en liten feiring, hvor jeg ikke minst kunne takke noen av de sv?rt mange som har lagt hjerte og hjerne i arbeidet for ? f? realisert dette sv?rt viktige byggeprosjektet. Mange st?ttespillere skal ogs? ha stor takk. Det var sv?rt hyggelig ? presentere en video to uker tilbake i tid hvor NHO-leder, Kristin Skogen Lund, byr?dsleder Raymond Johansen, direkt?r i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?det Jon Arne R?ttingen samt leder i Legemiddelindustrien Karita Bekkemellem ga sin st?tte til livsvitenskapssatsingen ved Universitetet i Oslo.
Det har tatt noen ?r dette
Jeg ble selv tilsatt fast ved Kjemisk institutt i 1991, og ble umiddelbart plassert i en byggekomite. Vi skulle renovere en slitt bygningsmasse. For ? gj?re en lang historie kort: Renoveringen ble skrinlagt i 2000. Den ble for dyr. Et nytt konsept s? dagens lys i et m?te i Universitetsstyret i september 2007. Da var Geir Ellingsrud rektor. Arbeidet tok for alvor fart noen ?r senere. Kristin Halvorsen, den gang finansminister, loset det nye bygget gjennom kvalitetssikringsprosess 1 i 2011. Da var den forutg?ende konseptvalgutredningen allerede historie. S? har vi tatt trinn for trinn. Og i g?r var dagen da fruktene av et langsiktig og st?dig arbeid skulle manifestere seg som et forslag til en viktig post i kommende statsbudsjett.
Jeg tror og h?per at dette virkelig er startskuddet, og at vi kan feire igjen 12. oktober. I s? fall vil prosjektet utvikle seg i ?rene som kommer, og gi et nytt livsvitenskapsbygg i 2023. Det er en bred tverrpolitisk st?tte til dette prosjektet, og dermed er jeg sterkt optimistisk til at dette bygget blir realisert uavhengig av hvilken regjeringen som skal ta prosjektet videre.
Det er mange som har bidratt i arbeidet som har f?rt oss til dagen i dag. Som fagperson er det lett ? se den delen som handler om faglige konsepter og strategier. Sannheten er at realiseringen av et slikt prosjekt krever en langt st?rre kompetansebredde.
La meg nevne noen viktige bidragsytere, blant alle som har spilt en viktig rolle over flere ?r:
- Eiendomsavdelingen har v?rt en viktig akt?r. Senioringeni?r Geir Solheim har, for eksempel, v?rt involvert i prosjektet siden 1999 – da han jobbet i Statsbygg. ?ret etter meldte han overgang til UiO, og siden har han lagt inn et stort antall arbeidstimer i prosjektet. P? vegne av oss alle: Takk!
- Universitetsdirekt?ren Gunn-Elin Bj?rneboe skal ha sin betydelige del av ?ren, og en stor takk for ? sikre et robust og fremoverlent ?embetsverk? som en n?dvendig grunnmur for politisk ledelse. Strategisk teft og gjennomf?ringsevne karakteriserer en av mine aller viktigste 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@spartnere i dag.
- Faglig sett m? jeg f? lov ? trekke frem professor Odd Stokke Gabrielsen som virkelig har v?rt strategen i arbeidet, og som har bidratt i stor grad til utviklingen av ulike konsepter for bygget – inkludert det vinnende konvergenskonseptet.
- Tusen takk ogs? til min forgjenger Ole Petter Ottersen. Ingen tvil om at Livsvitenskap er frontet h?yt og tydelig som UiOs viktigste prioritet i en ?rrekke, noe som har v?rt sv?rt viktig.
Jeg nevner kun disse fire. Ingen glemmes. Tusen takk til alle som har bidratt til at vi er dere vi er i dag. Dette har v?rt et puslespill av en prosess, hvor alle bidrag har v?rt av viktighet.
Det er n? det starter!
N? skal visjoner og planer omformes til virkelighet. Som b?de R?e Isaksen og jeg selv understreket i g?r: det er ikke bygget i seg selv om er det viktige. Det viktige er den faglige aktiviteten bygget skal fylles med.
Bygget er sv?rt viktig for UiO. Men bygget er like mye et helt sentralt bygg for kunnskapsnasjonen Norge. Her skal vi utvikle ny langsiktig og grunnleggende frontforskning, og vi skal bruke UiOs styrke i bredden av fag. Bygget skal bidra til ? utvikle UiO til et ledende europeisk forskningsuniversitet.
Men vi skal ikke bare utvikle frontforskning. Vi skal ogs? s?rge for at kunnskapen tas i bruk. At den f?rer til nytt n?ringsliv, at den gir nye effektive behandlingsmetoder. Det er den forventningen regjeringen klart og tydelig gir utrykk for. Derfor skal dette bygget utvikles som en m?teplass p? to niv?er: En smeltedigel hvor ulike fag og disipliner m?tes, brynes p? hverandre, og resulterer i ny viten. Og en m?teplass mellom akademia og samfunnet rundt oss. Nytt og etablert n?ringsliv, sykehus og offentlig sektor skal f? tilgang til b?de fysisk infrastruktur og menneskelig, fornybar hjernekaft.
Et betydelig stykke arbeid gjenst?r. Et arbeid som sikkert vil kunne f?les utfordrende. Konvergens inneb?rer jo n?dvendigvis at noen av de etablerte grensene mellom fag og tradisjoner og mellom akademia og samfunnet rundt oss m? utfordres. Da m? vi huske hva slag tillit og ansvar som er gitt oss av v?re eiere. Vi vet vi kan leve opp til forventningene. S? gode er vi.
Og i dag? – i dag skal vi kun smile bredt!
