Den n?re historien f?rst
Det er snart 5 ?r siden en av de virkelige jubeldagene i min rektorperiode; UiOs ?rsdag - 2. september 2019. Dagen da regjeringen Solberg ga klarsignal for det nye Vikingetidsmuseet. I mer enn hundre ?r hadde ulike regjeringer skj?vet ansvaret for vikingskipene foran seg, men n? skulle Solberg-regjeringens Granavolden-erkl?ring f?lges opp.
Hvor lenge var Adam i paradis? I mai 2022 vedtok Regjeringen St?re at kostnadene for byggingen det nye museet m?tte reduseres med en milliard kroner. Vi kjempet videre, og i juni ble vedtaket heldigvis delvis reversert. Kuttet ble ?kun? p? 300 millioner. Vi jublet med m?te. Kulturhistorisk museums nye direkt?r Aud T?nnessen skapte fornyet oppmerksomhet om hva disse kortsiktig motiverte kuttene inneb?rer i en kronikk i Aftenposten 3 juli.
Konsekvensene er betydelige
?Sentrale funksjoner som formidlingsrom og skoletilbud for barn ferdigstilles ikke, heller ikke utend?rs parkanlegg med lekeplass og uteservering. Foredragssal og laboratorier der publikum kan m?te v?r forskning, leveres som r?bygg. Restaurantomr?det blir levert uten produksjonskj?kken. Det er ikke lagt opp til kontorer eller fasiliteter for ansatte, og bygningstekniske l?sninger kuttet. I sum vil alt som er fjernet, redusere helhetsopplevelsen for norske og utenlandske bes?kende, og museets driftssituasjon blir utilfredsstillende.?
Dermed fortsetter kampen for ? skape det museet denne v?r viktigste kulturarv fortjener; det museet norges befolkning og gjester fra hele verden fortjener. Den eksakte prisen for de delene av bygget som ble kuttet og som regjeringen forventer at UiO henter privat, er n? selvsagt langt h?yere enn de 250-300 millionene som ble kuttet. Kanskje m? vi multiplisere kostnaden med tre, og prisen ?ker med tiden som g?r.
Det startet p? 1880-tallet
Helt siden 1880-tallet ble Stortinget oppfordret til ? finansiere et nytt museum for Universitetet i Oslos viktige kulturhistoriske samlinger– noe Stortinget ogs? motvillig gikk med p? i 1898 – men da under forutsetning at bygget ikke skulle romme vikingskipene fra Tune og Gokstad som sto utstilt i enkle skur i Universitetshaven. S? da Historisk museum sto ferdig p? Tullinl?kka i 1904, var bygget allerede kraftig underdimensjonert.
Saken ble ikke bedre av at Osebergskipet ble oppdaget samme ?r og bragt til Oslo ved hjelp av gener?se private donasjoner – staten kunne ikke betale. Skipet ble oppbevart i et enkelt b?lgeblikkskur. De tusen ?r gamle skipsplankene viste snart tydelige tegn p? at de var i ferd med ? ?delegges av de d?rlige oppbevaringsforholdene. Aftenposten lagde ’’fake news’’ i 1906 og hevdet at skipene hadde brent opp i l?pet av natten, for ? sette s?kelyset p? den uforsvarlige situasjonen.
For Universitetets Oldsaksamling var situasjonen fullstendig uholdbar og samlingens bestyrer, Gabriel Gustafson, arbeidet intensivt for ? skaffe et tilfredsstillende museumsbygg for de tre vikingskipene. Etter flere ?r med utredninger ble det i 1913 besluttet at nytt museumsbygg skulle reises p? Bygd?y. Tomt ble kj?pt inn, stor nok til ? huse et helt nasjonalmuseum. I 1914 vant den forholdsvis nyetablerte arkitekten Arnstein Arneberg arkitektkonkurransen med skissen Osebergdronningen, som var det f?rste utkastet til dagens Vikingskipshus.
Oppstartsbevilgning i 1916
Oldsaksamlingens bestyrer, Gabriel Gustafson, som hadde drevet prosessen fram til fullf?rt arkitektkonkurranse, d?de i 1915 og fikk derfor aldri se planene realisert. Det ble hans etterf?lger, Anton Wilhelm Br?gger, som f?rte saken videre. Br?gger fikk ingen lett oppgave, selv om det hele begynte s?re vel: i 1916 kom oppstartsbevilgningen over statsbudsjettet. Allerede ?ret etter tok pengene slutt. Midlene hadde bare finansiert fundamenteringsarbeider for tre av fire planlagte fl?yer.
Etter flere ?rs intensivt arbeid mot politikerne, bevilget Stortinget i 1926 nok midler til at hallen som skulle huse Osebergskipet, kunne bygges. Samme ?r ble skipet f?rt inn i hallen, etter en spektakul?r reise gjennom byen p? jernbaneskinner og lekter.
S? stoppet det hele opp. Det var umulig ? oppn? en ordin?r stortingsbevilgning for ? f?re arbeidet videre.
Kongelig resolusjon med sterkt forbehold i 1927
F?rst ved Kongelig resolusjon i 1927 ble det stilt noen midler til r?dighet fra det s?kalte Kullkraftoverskuddet som var opparbeidet under f?rste verdenskrig. Dette var langt fra nok og Br?gger m?tte mobilisere hele sitt nettverk for ? reise midler privat, slik at fl?yene som huser Tuneskipet og Gokstadskipet samt midtt?rnet kunne reises. De ervervede midlene var likevel for knappe og Br?gger tok opp l?n med sikkerhet i egen gasje for ? fullf?re t?rnet. Den observante bes?kende vil raskt erfare pengemangelen: T?rnets innside ser tilsynelatende ut som massiv mur, men er i virkeligheten bygget av tre som er pusset med sement, for ? illudere murvegger.
Den kongelige resolusjonen var kj?rkommen, men ikke uforbeholden. Midlene ble bevilget med klausul om at finansiering til Vikingskipshusets sluttf?ring var det offentlige uvedkommende. Staten ?nsket ikke ? bruke mer penger p? sikre de ikoniske vikingskipene. Likevel kunne Universitetet i Oslo og Oldsaksamlingen feire ?pning av de to nye fl?yene i 1932, takket v?re Br?ggers utrettelige innsats.
Regjeringene som fulgte, holdt ord. Selv om Universitetet i Oslo gjentatte ganger ba om midler til ? fullf?re bygget med den fjerde fl?yen som skulle huse gravgodset fra Gokstad og Oseberg, avslo Stortinget systematisk s?knadene. Br?gger d?de i 1951 med uforrettet sak.
Obligasjoner solgt i 1957
Br?ggers d?d m? ha satt st?kk i universitetsledelsen, for kort tid etter gikk de inn for ? selge nok av egne obligasjoner til at r?bygget for fjerde fl?y kunne reises. Fl?yen sto ferdig i 1957 og de praktfulle gjenstandene fra Oseberggraven kunne endelig vises fram. ?pningen skapte vikingfeber blant kunstnere, designere og kulturinteresserte i Norge, som lot seg inspirere av vikingtidens formprakt i ti?ret som fulgte. F? la merke til at salen var bygget p? enkleste vis og langt under forsvarlig standard for b?rekraftige museumsbygg. Seksti ?r senere truer de alt for enkle l?sningene med ? ?delegge de utstilte gjenstandene.
Det hadde tatt sytti ?r ? f? vikingskipene i hus. Kanskje trodde b?de stortingspolitikere og Universitetet i Oslo at saken dermed var l?st i 1957. Den gang ei. Vikingskipene er unik verdensarv, som alltid vil ha publikumstekke. Bes?kstallene har steget jevnt siden 50-tallet. Arneberg hadde forestilt seg at om lag 40 000 bes?kende skulle komme i l?pet av ?ret. I tiden f?r nedstengningen f?r ombyggingen bes?kte ?rlig mer enn 550 000 personer det unike museet og kapasiteten var for lengst sprengt. Det satte skip, bygg og bes?kende p? pr?ve. St?ttesystemene for skipsskrogene som ble utviklet p? begynnelsen av 1900-tallet, var langt fra gode nok. De kunne heller ikke utbedres slik skipene stod i det gamle museet. Et nytt bygg var en forutsetning for ? sikre vikingskipene for framtiden. Situasjonen var ikke s? ulik den Aftenposten beskrev i 1906: Uten et nytt bygg, var skipenes sikkerhet en tiltakende utfordring. Kampen for et nytt museum fortsatte og var b?de intens og krevende.
Utredning i 2014
For ? gj?re den lange historien noe kortere. I 2014 bestilte Solberg-regjeringen utredning av nytt museumsbygg for vikingskipene p? Bygd?y. I 2018 var planleggingen avsluttet og regjeringen fikk overlevert et kvalitetssikret prosjekt for nybygg i forlengelsen av det gamle – et prosjekt som ble applaudert av b?de lek og l?rd. Arbeidet med ? sikre finansiering ble intensivert og ledere i aviser over store deler av Norge engasjerte seg i kampen. Vikingskipsmuseene forvaltes riktignok av Universitetet i Oslo, men skipene er selvsagt v?r felles nasjonale arv. Dermed applauderte da ogs? ?hele Norge?, da oppstartsbevilgningen ble annonsert p? UiOs 208 ?rsdag.
Et ikonisk Vikingtidsmuseum m? v?re m?let
Vi skal v?re glade for at det nye Vikingtidsmuseet n? reiser seg. Statssekret?r Prestbakmo understreker i DN at det er samlingens sikkerhet som er prosjektets viktigste m?l. Det har han selvsagt helt rett i. UiO har kjempet med nebb og kl?r siden 1880 for ? sikre skipene og gjenstandene et ?godt og trygt hjem?. Og det blir p? mange m?ter et form?lstjenelig bygg. Det vil sikre de skj?re vikingskattene for fremtiden. Det er likevel vanskelig ? tro at kuttet p? 250-300 millioner kroner i 2022 var samfunns?konomisk gjennomtenkt. Kuttene forringer museet betydelig og reduserer formidlings- og l?ringsmulighetene dramatisk. Vi f?r ikke det ikoniske forskningsfunderte museet over Vikingtiden som ble planlagt. Jeg tror vi taper b?de ?konomisk og som kulturnasjon. Den lange ?lidelshistorien? videref?res. Siste ord er helt klart ikke sagt.
Bloggen er i betydelig grad basert p? en blogg med H?kon Gl?rstad 2. september 2019.
