Universitetet i Oslo er et ledende Europeisk forskningsuniversitet. Vi Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er med forskere i hele Europa og p?virkes naturligvis av det som skjer i EU. I l?pet av h?sten vil vi skrive flere blogger med EU som tema. Dette er den f?rste i rekken og handler om status for Horisont2020, hvilke prosesser som n? p?g?r i EU og hva UiO foretar seg for ? p?virke utviklingen av EUs forskningspolitikk framover.
Forrige uke var ?dekanm?tet? ved UiO i Brussel for ? m?te representanter fra Norges EU-delegasjon, Europakommisjonen og Kunnskapskontoret, samt v?re partnere i det europeiske universitetsnettverket The Guild of European Research-Intensive Universities. Nettverket, hvor UiO er eneste norske medlem, vil gi oss et forsterket n?rv?r til politiske prosesser i EU i tillegg ? v?re en arena for benchmarking og Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med en rekke sv?rt gode institusjoner. Nettverket er i ferd med ? f? en sterk stemme i Europa, og vi opplever at vi blir lyttet til. Vi mener at stemmen v?r blir sterkere n?r likesinnede forskningsintensive universiteter g?r sammen og gir r?d til Europa-kommisjonen n?r de n? skal legge de f?rste planene for EUs neste forskningsprogram, FP9. Det er n? vi har muligheter til ? v?re med ? forme verdens st?rste offentlige forskningsprogram, et program som vil v?re en sentral del av de forskningspolitiske rammer som ogs? UiO forholder seg til. Det er ingen enkel oppgave, men det er n? kampen st?r.
Representanter fra UiO, b?de forskere, administrasjon og ledelse, er aktive og engasjerte i mange prosesser som p?g?r i EU for utvikling av et nytt rammeprogram. Engasjement i nettverk, konsortier og prosjekter innenfor bredden av rammeprogrammet er utrolig viktig og vi vil rette en stor takk til alle UiOere som bidrar i dette arbeidet. Likevel var tilbakemeldingene i Brussel klare. Andre nordiske universiteter er langt mer aktive, og vi ble sterkt oppfordret til ? ha en sterkere tilstedev?relse.
UiOs styre og v?r Strategi 20202 er tydelige p? at vi skal utnytte EUs rammeprogrammer bedre. Med et budsjett p? om lag 80 milliarder euro fordelt p? sju ?r er Horisont2020 verdens st?rste forskningsprogram. Regjeringen har klare forventninger til norske institusjoners deltakelse i dette internasjonale forskningsÅ·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et. Det reflekteres ogs? i UiOs utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet (KD). ?kt forskningsaktivitet i Horisont2020 er, sammen med fremragende utdanningskvalitet og mer omfattende internasjonalt Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@, hovedtema i avtalen. Det viser med all tydelighet hvordan nasjonal forskningspolitikk er vevd sammen med europeisk Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@.
M?loppn?else n?r det gjelder forskningsaktivitet i EU-systemet skal vurderes gjennom n?kkeltall for s?knader og gjennomslag innenfor de tematiske omr?dene i Horisont2020 og for rekruttering innen Marie Sklodowska Curie programmet, mobilitetsprogrammet innen Horisont2020. Samtidig skal dette ikke v?re til hinder for en fortsatt satsning p? ERC, eksellenspilaren i Horisont 2020, hvor vi allerede lykkes godt. Det er her et forskningsuniversitet som UiO har et fortrinn og m? lykkes, noe som burde v?rt tydeliggjort i v?r utviklingsavtale med KD. Likevel, det kan ikke v?re noen tvil om at vi har et potensial for ? lykkes bedre ogs? innen de andre pilarene av Horisont2020.
I mai i ?r ble interimevalueringen av Horisont2020 offentliggjort. Rapporten ?Key findings from the Horizon2020 interim evaluation? gir et rask overblikk over status, og kanskje inspirasjon til ? ?ke engasjementet. For Horisont2020 er ikke ferdig ¨C og utlysningen av arbeidsprogrammene for den siste perioden er under oppseiling. Mye midler skal fortsatt deles ut i kommende periode.
Arbeidet med neste rammeprogram
Enkelte stor politiske forhold danner bakteppet og p?virker prosessen n?r det neste rammeprogrammet skal utarbeides. Det f?rste er Brexit. Britene skal etter planen v?re ute av EU v?ren 2019, og deres posisjon innenfor det nye rammeprogrammet er uklart. Dette kan bidra til ? redusere den felleseuropeiske forskningspotten betydelig. Det er ingen tvil om at Storbritannia er viktig n?r Europa ?nsker ? kjempe for sin posisjon innenfor forskning og kunnskapsbasert vekst og utvikling.
En annen potensiell utfordring er at USA ?nsker at Europa tar et st?rre ansvar for forsvarsforskning. Dette vil mest sannsynlig f? ?konomiske konsekvenser for sivilforskningsprogrammene.
En tredje utfordring er det store forskningskvalitetsgapet og det ?kende innovasjonsgapet i Europa, mellom nordvest og s?r?st. Dersom eksellensprinsippet gj?r at det i hovedsak er institusjoner fra nordvest i Europa som f?r tilslag i rammeprogrammene kan det p? sikt redusere s?rvest-Europas interesse for ? delta med midler. Derfor er det viktig, slik vi ogs? jobber i the Guild, ? bidra til kvalitetsheving av akademia i hele Europa.
Samtidig synes det likevel ? v?re stor st?tte for at eksellensprinsippet videref?res ogs? i det neste rammeprogrammet. ERC er rett og slett en for stor suksess til at denne trues. Deler av rektoratet m?tte Pablo Amor, direkt?r ved for ERCs Executive Agency i Brussel i forrige uke. Hans melding var klar: til tross 40 prestisjefylte ERC tildelinger har UiO et uuthentet potensial.
Interim-evalueringen av Horisont 2020 og tilpasningene som gj?res i H2020 for avslutningsperioden 2018-2020 blir et sv?rt viktig utgangspunkt for arbeidet med neste rammeprogrammet FP9. Derfor jobber vi allerede n? med ? p?virke rammeprogrammenes hovedlinjer. Mye av dette arbeidet skjer via the Guild, og via andre kanaler hvor UiO er aktiv.
Det som allerede n? synes tydelig er at det neste rammeprogrammet vil, i mye st?rre grad enn f?r, v?re utfordringsdrevet. Hva dette betyr, og hvordan vi skal posisjonere oss aktivt blir et tema i forum for forskningsdekaner de n?rmeste ukene og m?nedene.
