La oss g? tilbake til saken. Det handler nemlig om hvordan vi tenker om universitetene. Hva som er universitetenes samfunnsoppdrag, og hvordan samfunnet s? tenderer til ? m?le oss. Vi vet at effekten av hvordan sektoren m?les og telles er sterke, og derfor et s? mye st?rre sp?rsm?l enn et sp?rsm?l om innretningen av og antallet m?leinstrumenter. Dermed er dette ikke et sp?rsm?l om hvordan vi leser - eller vrangleser - rapporten, men hvordan indikatorbatteriet ¡®leser¡¯ forskningssystemet og universitetets rolle i det. Vi m? s?rge for at v?re bidrag til samfunnet forst?s. Det blir enda mer maktp?liggende n?r - som Skule, Wendt og Solberg ogs? peker p? ¨C det viktigste ogs? er det vanskeligste ? m?le.
Universitetet i Oslo, som brukere av indikatorer og indikatorbatteriets objekter, skal bidra til at denne agendaen holdes varm. Og jada. Vi skal bidra. Onsdag inviterer rektoratet til debatt om Universitetenes tredje samfunnsoppdrag i Frokostkjelleren. Da er kunnskap i bruk tema. Som R?ttingen og Evensen nylig argumenterer for er dette samfunnsoppdraget utfordret i et samfunn i endring. P? samme m?te som forskningen m? ta kommunikasjon p? alvor m? vi ta indikatorene som kommunikator av universitetets samfunnsoppdrag alvorlig. Vi er absolutt klar over det kontinuerlige arbeidet som gj?res innenfor FoU-statistikken og indikatorutvikling. Det samme gjelder avveining mellom hensynet til de gode tidsseriene versus utvikling av nye kategorier. Det fritar likevel ikke ansvaret indikatorbrukere og produsenter har for ? holde samtalen i gang om ? m?le ¡®det viktige og vanskelige¡¯ n?r forsknings- og h?yere utdanningssystemer er i rivende utvikling. Sektoren m? v?re en fri og kritisk deltager i denne debatten ¨C det faktum at sektoren har hatt et medlem i redaksjonskomiteen for rapporten gjennom flere ?r setter ingen skranker for kritiske ytringer i debatten hverken for medlemmet eller universitetene.
Her kommer ogs? aktiviteten i forskningsmilj?ene til ? bli avgj?rende. V?rt eget NFR-st?ttede forskningssenter OSIRIS er et viktig eksempel, og vi bidrar i R-Quest med prosjektledelse hos NIFU. Problemstillingen er dessuten ikke nasjonal. Det tydeliggj?res av the European Innovation Scoreboard. Her har vi innledet et arbeid i regi av the Guild of research insentive universities. Vi m? utfordre den snevre innovasjonstanken. Vi trenger verdiskaping i Europa, men regionen har helt klart andre samfunnsutfordringer som ikke fanges inn av et innovasjonsfokusert indikatorbatteri.
Vi kommer til ? v?re opptatt av balansen mellom ulike fagomr?der. Mellom ?konomisk verdiskaping og verdiskaping mer generelt. Vi kommer til ? v?re opptatt av utdanning ¨C og p? dette punktet har Skule, Wendt og Solberg helt rett ¨C her finnes det tall b?de innenfor og utenfor indikatorrapporten. Men sp?rsm?let er igjen hvordan de presenteres - som FoU¨Cressurs eller som universitetets samfunnseffekt. Forskjellen i meningsinnhold er ikke triviell og handler ogs? om hvordan vi ser p? forholdet mellom forskning og utdanning. Det kommer vi ikke til ? slutte ? v?re opptatt av.
Dette handler om hva universitetene er og hva vi legger i ord som innovasjon, formidling, samfunnseffekt og forst?elsen av at v?re kandidater er selve leveransen til samfunnet. Det er derfor vi har universiteter og det er gjennom disse og deres forskningsbaserte utdanning vi skaper verdi i samfunnet. Det dreier seg om ?konomisk verdi men ogs? s? mye mer enn det.
