Jeg t?r p?st? at etableringen av v?rt eget norske universitet var avgj?rende for denne oppv?kningen. I ?r er det 200 ?r siden den f?rste doktorgraden ble forsvart i Norge. Det er mulig noen av dere synes egen disputas var stressende, men jeg tror vi kan v?re enige om at det var verre f?r! Disputasen til Norges f?rste doktorand varte i hele ti timer. Det kan ha hatt en sammenheng med at det var tretten opponenter til stede. Og at det hele foregikk p? latin.
Ti timer med grilling p? latin kan nok ta luven fra selv den mest engasjerte akademiker. Det ble ogs? stotret en hel del. Ikke alle opponentene behersket latinen like godt. Det hele ble nedtegnet av en tilskuer. I dagboken sin skrev han blant annet at han ?m?tte gj?re seg et ?rende ute for ? forkorte seg den jammer.? Men det hele endte godt, med festmiddag der selveste Grev Wedel var til stede.
Men, til tross for en noe utilgjengelig disputas, bidro Norges f?rste doktorand, Frederik Holst, med tiden til ? reformere datidens psykiatri, fattigvesen og fengselsvesen. Hans arbeid fikk stor betydning for de svakeste i samfunnet, og bedret deres livsvilk?r betraktelig. Han reiste rundt i Europa i flere ?r for ? l?re, og hentet hjem nye og radikale ideer om hvordan nasjonen skulle organisere et helsevesen, og hvordan man burde behandle b?de syke og kriminelle. Snakk om ? gj?re en forskjell gjennom egen forskning!
Historien om Frederik Holst og hans doktorgrad forteller oss hvor viktig universitetet var for den unge nasjonen Norge og hvor viktig internasjonal kunnskapsdeling var. Og historien b?r f? oss til ? reflektere over hvordan vi ogs? i dag kan sikre at kunnskap fra universitetene blir tatt i bruk i samfunnet. Vi er ikke minst et brohode til den globale kunnskapsallmenningen. Holst fant ikke opp et nytt legemiddel, eller grunnla en stor bedrift. Men hans nye, radikale og modige tanker fikk stor betydning for samfunnsutviklingen og for folks levek?r.
Vi m? ta kunnskapen i bruk!
For meg st?r dette helt sentralt. Universitetene har ansvar for forskning og utdanning, men ogs? formidling -, et oppdrag som nettopp handler om ? ta kunnskap i bruk. Men formidlingen kan ta mange former og v?re rettet mot allmennheten eller mot spesialiserte offentligheter, mot n?ringsliv, forvaltning, politikk eller kulturlivet.
Formidling er ikke bare noe som finner sted n?r forskningsprosessen er ferdig. God formidling krever ofte et l?pende samspill med samfunnet utenfor universitetet. Nysgjerrigheten blomstrer n?r vi utsettes for andre perspektiver enn de som dominerer i v?rt eget fagmilj?. Dette betyr selvsagt ikke at vi skal renonsere p? forskningens uavhengighet og v?r akademiske frihet. Vi m? takle de spenningsfelt og dilemma som kan oppst? i kontakten med omverdenen.
Samspill med samfunnet kan v?re krevende. Det krever ikke minst et trygt arbeidsmilj? og en ?pen ytringskultur. Det krever mot ? st? i en faglig eller i en offentlig debatt og si imot funn eller oppfatninger det er strid om. Utfordringen er kanskje spesielt stor n?r etablerte sannheter og autoriteter utfordres. For ? sitere Anine Kierulf som er en klar stemme i den norske offentligheten; ?vi m? trenes i ? v?re tydelig uenige, samtidig som vi gjerne m? v?re vennlige og konstruktive?. Gode arbeidsfellesskap og trygge ytringskulturer er helt p?krevd for at v?r akademiske frihet skal virke etter hensikten og ikke smuldre hen. Akademisk frihet krever at vi ogs? er v?rt akademiske ansvar bevist.
Da jeg ble valgt som rektor ved UiO for noen m?neder siden lovet jeg ? bidra til ? skape et vennligere universitet. Vi har v?rt og skal v?re tydelige p? de fundamentale humanistiske verdier som danner grunnlaget for universitetet. Dette er verdier v?re studenter og kandidater skal ta med seg ut i samfunnet. Slik sett skal vi stille h?yere krav til v?rt eget arbeidsmilj? og v?r egen ytringskultur enn til andres. Universitetet skal v?re mangfoldig, og det skal v?re stedet hvor mennesker blomstrer og f?r frihet til ? tenke nytt og p? tvers. Det er n?r vi lever i tr?d med v?re idealer at universitetet f?r den kraften det skal ha.
Vissheten om at universitetet ville ha en viktig rolle i samfunnet var bakgrunnen for at nordmenn kjempet s? intenst for opprettelsen av et eget universitet. Universitetet er fortsatt en viktig samfunnsakt?r. Og aller tydeligst vises v?rt bidrag til samfunnets utvikling gjennom utdanning - ikke minst ved ? utdanne doktorer som skal ta det lederskapet som trengs for ? takle v?r tids store samfunnsutfordringer, nasjonale s? vel som globale.
Jeg h?per at den utdannelsen og de erfaringene dere bringer med dere fra UiO, gj?r dere til ambassad?rer for akademiske idealer ogs? i andre deler av samfunnet. At vi er frie til ? tenke og skrive, der vi b?de bygger p?, men ogs? utfordrer det etablerte. Ikke minst at dere bidrar til gode arbeidsmilj? og trygge ytringskulturer og sprer kunnskap og toleranse i samfunnet. Disse verdiene er en del av v?rt samfunns grunnmur. Verdier vi m? hegne om. Frihet, ja. Men ogs? ansvar.
Vi er stolte over at vi i dag markerer at 140 nye kandidater har fullf?rt den h?yeste utdannelsen et universitet kan gi. Vi takker dere for innsatsen og gratulerer dere alle med dagen og med bragden!
