Vi trenger indikatorer - men de riktige!
Dagens ?oppm?ling? av vitenskap og teknologi er i stor grad en arv fra en amerikansk statistikkutvikling p? 1950-tallet. Basert p? denne tidlige aktiviteten utviklet OECD p? 60-tallet ett internasjonalt indikatorsett. Disse indikatorene har hatt og har fortsatt stor betydning for utformingen av v?r forsknings- og innovasjonspolitikk.
Dette er for s? vidt bra. Det er ingen tvil om at vi trenger indikatorer (det betyr ikke at vi ?nsker ? knytte universitetenes basisbevilgning til disse). Vi vet mye mer med kvantitative indikatorer enn uten dem. Dette gjelder ikke bare i FoU-politikken. Generelt er utviklingen av ny politikk avhengig av ?oppm?ling?. Dette gjelder i skolepolitikken, den ?konomisk politikken, arbeidsmarkedspolitikken osv. Vi kan knapt fungere uten indikatorer. Ulempen er selvsagt den store effekten disse indikatorene f?r. Det som ikke m?les ¡®er¡¯ ikke. Dette fordi indikatorer og statistikk har en sterk politisk kraft ¨C politikere og, for v?r del, forskningspolitiske akt?rer ?binder seg til masten? ved ? forplikte seg til ? n? gitte verdier p? kvantitative m?l.
Gitt dette, er det viktig at vi innser at statistiske kategorier og indikatorer representerer et ?frosset? begrepsapparat og virkelighetsforst?else. Valgene som gj?res n?r indikatorbatteriet fastsettes gir en innebygget forst?else av hva som er de relevante deler av kunnskapssystemet. Siden oppdragsgiverne ofte ?nsker ? m?le endring over tid vil det alltid utvikles en betydelig motvilje mot endringer i dette indikatorbatteriet. Igjen er det ikke vanskelig ? forst? argumentene, men n?r vi vet at OECD understreker at indikatorer som m?ler vitenskap og teknologi demonstrerer ?styrker og svakheter? og kan fungere som tidlige varsler for trender som kan hemme evnen til ? m?te nasjonens behov (Godin 2003: 681), s? ser vi alvoret. Det vi m?ler med et sett av indikatorer blir ikke n?ytralt, men p?virker fordelingen av ressurser og utviklingen av virkemidler i forskningspolitikken.
Konklusjonen er for oss klar. Settet av indikatorerer, indikatorbatteriet, er for viktig til ikke ? r?ktes. Og vi mener at indikatorene og statistikken som benyttes i NFRs indikatorrapport reflekterer ett verdensbilde som er mistilpasset det nasjonale og globale kunnskapssystemet anno 2017.
Det er flere deler av denne rapporten, som forventelig har stor innflytelse p? norsk forsknings- og innovasjonspolitikk, som m? forbedres radikalt. Dette kan illustreres ved to eksempler som tydeliggj?r hva rapporten ikke reflekterer.
Norges publisering og siteringsprofil
Under hovedoverskriften resultater og effekter av FoU og innovasjon presenteres Norges publiserings- og siteringsprofil i en tabell helt innledningsvis. Her kan vi l?re om relativ endring i publiseringsvolumet de siste 20 ?r innen s? spesialiserte fagfelt som zoologi og botanikk. Store fagomr?der med betydelige samfunnseffekter som humaniora, juss og utdanningsvitenskap er p? den annen side frav?rende b?de i tabellen og i indikatorrapporten som helhet. Dette er problematisert i rapporten, men n? er tiden moden for ? g? to skritt videre. Dette m? ikke bare problematiseres, det m? endres.
Kunnskapsdeling og Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@
Under denne overskriften fremheves og tydeliggj?res statistikk for Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ mellom FoU-milj?er og n?ringslivet. Samarbeid og kunnskapsutveksling med offentlig sektor og forvaltning er derimot usynliggjort. At dette er problematisk illustreres godt ved ?rets H?stkonferanse i Partnerforum. Reformer som kommer, og reformer som g?r var tema i dette viktige Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et mellom Handelsh?yskolen BI og UiO og 20 statlige partnere. Form?let er formidling, utveksling og utvikling av kunnskap. Dette anser vi som en sv?rt sentral del av UiOs samfunnsansvar, og dette samfunnsansvaret burde v?rt synliggjort i Norges forskningsr?ds indikatorrapport.
Det er dessverre slett ikke sikkert at revisjoner av internasjonale indikatorer for innovasjon ¨C som f.eks. EUs siste innovasjonsindikator bringer oss n?rmere en mer adekvat m?lestokk for samfunnseffekt og resultat av forskningen.
Dette er to isolerte, konkrete eksempler. V?r konklusjon er at Indikatorrapporten snarest m? moderniseres og oppdateres. Det f?rste sp?rsm?let som m? besvares er form?let med Indikatorrapporten. Hva skal den brukes til? Det er p? tide ? reflektere over den virkelighets og systemforst?elsen som ligger innebakt i rapporten ¨C er den ment ? fange opp utviklingstrekk og tilstanden i det norske forsknings- innovasjonssystemet i vid forstand? Da m? den i s? fall dekke bredere spektrum av fagfelt, resultater og samfunnseffekter? Om den ikke skal dekke alle fagfelt, hvordan settes rammene, og hvordan kommuniseres begrensningene p? en m?te som ivaretar fag som faller utenfor i videre politiske prosesser.
Vi har tid til ? utvikle et modernisert indikatorbatteri
Det er relevant ? reflektere over hvor ofte en slik rapport er p?krevd. Utviklingen over tid er begrenset. Kanskje er en tre?rs syklus tilstrekkelig. Det gir tid til ? utvikle ett nytt sett av indikatorer som m?ler det vi ?nsker ? m?le. Hensynet til ? f? til statistiske tidsserier kan ikke f? trumfe behovet for ? revidere hvordan vi m?ler opp verden. S? f?r politikerne svare p? om vi de ?nsker indikatorer for hele eller deler av forskning, utvikling og innovasjonssystemet. Er det ikke en selvf?lge at vi vil se kunnskapssystemets samfunnseffekt i hele bredden av v?r aktivitet?
Det m? v?re like viktig ? bidra til ? lage kunnskapsgrunnlaget for en viktig politisk beslutning eller utvikling av nytt lovverk, som ? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e med en privat bedrift, eller registrere et patent. Men slik indikatorrapporten er skrudd sammen blir ikke akademias bidrag til det f?rstnevnte anerkjent som et samfunnsbidrag. Dersom forskningsÅ·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med n?ringslivet og patentregistrering er det eneste som teller uthules universitetenes rolle. D¨¦t ville v?re et problem for landet v?rt.
Kandidatene v?r viktigste samfunnseffekt
For oss er det dessuten innlysende at koplingen av forskning og utdanning er den viktigste problemstillingen for UiO i dag. Vi vet at studentene er den fremste formidleren av kunnskap, ideer og nye innovasjoner til samfunnet. Hvordan kan dette reflekteres langt mer konkret i en ny og modernisert Indikatorrapport?
