Vi st?r foran mange viktige politiske beslutninger om hvordan norsk forskning og utdanning skal legges opp. Sektoren har v?rt gjennom store endringsprosesser og forvaltningsorgan for sektoren er midt oppe i en omfattende reorganisering. Det er dermed ogs? riktig tidspunkt til ? klargj?re UHRs rolle. Vi vet at myndighetene og politiske partier prim?rt forholder seg til UHRs innspill i politiske saker. Derfor er det av stor betydning for oss som universitet hva UHR beslutter og fronter, og f?lgelig sv?rt problematisk n?r UHR fronter en politikk som ligger langt unna UiOs interesser. Derfor foresl?r vi at UHR ikke lenger skal v?re sektorens h?ringsinstans i saker der det er stor uenighet blant medlemmene.
La det f?rst v?re sagt: Vi vil ikke UHR til livs. Vi mener at sektoren og vi trenger UHR i noen sammenhenger. Blant annet b?r UHR ha en sterk rolle i sp?rsm?l av mer forvaltningsmessig og administrativ karakter. Eksempler p? dette er utviklingen av Open Access, IPR-regelverk og deler av SAKS-arbeidet. Dessuten gj?r mange av fagr?dene og underutvalgene en god og viktig jobb. Vi innser selvsagt at det er politiske aspekter knyttet til de fleste problemstillinger og dermed at det m? gj?res konkrete vurderinger i enhver sak. Det er selvsagt viktig ? bruke UHR til ? dele kunnskap og erfaringer p? tvers av institusjonsgrensene. UiO bidrar mer enn gjerne til ?penhet og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ i slike saker.
Men, n?r det gjelder UHRs strategiske enheter som dekker kjerneoppgavene utdanning, forskning og innovasjon mener vi at det er helt n?dvendig med en bredere diskusjon om hvilke saker UHR kan fronte p? vegne av en samlet sektor. Utgangspunktet for dette er, som nevnt, at det i ofte er motstridende interesser mellom de ulike institusjonene i UHR. Dette gjelder s?rlig saker som omhandler finansiering eller mer overordnede strategiske og politiske planer. I slike tilfeller mener UiO at institusjonens synspunkter best kan fremmes fra hver enkelt institusjon.
Problemet i dagens situasjon er at UHR m? lage kompromisser mellom medlemmene, og ofte blir forskjellene mellom hva vi ved UiO mener og det UHR mener, for stor. Eksemplene er mange, men la oss raskt nevne saker som statsbudsjettet, sektorens finansieringsmodell, faglig profil, balanse mellom grunnforskning og anvendt forskning samt den aktuelle problemstillingen knyttet til humanoria og samfunnsfagenes rolle i den reviderte langtidsplanen for forskning og utdanning.
Dette er ikke en ny problemstilling. Interessemotsetningene vi n? tar opp kom kanskje aller tydeligst frem i forbindelse med h?ringsrunden for ny finansieringsordning for universiteter og h?yskoler for et par ?r siden.
Grunnen til at vi n? vender tilbake til problemstillingen er at det er igangsatt en omorganiseringsprosess for UHR. I likhet med andre medlemmer spilte UiO inn til denne prosessen.
Vi er opptatt av at de norske universitetene har og b?r ha forskjellige profiler og interesser. UiO skal v?re et ledende europeisk forskningsuniversitet. Det er kunnskapsdepartementets forventning til oss. Da m? vi pr?ve ? p?virke politikken slik at vi lykkes. Derfor har vi jo ogs? engasjert oss sterkt i det europeiske nettverket The Guild of Research-Intensive Universities, et nettverk av likesinnede universiteter i hele Europa. Deltakelse i dette nettverket ser ut til ? kunne bli enda viktigere for UiO i tiden som kommer, n?r vi ser hvordan norsk og europeisk forskningspolitikk i stadig st?rre grad glir over i hverandre.
N?r UHR, som sektorens h?ringsinstans, ikke ivaretar medlemmenes selvstendige interesser godt nok, mener vi tiden er moden til ? starte en bred diskusjon om UHRs innretning og rolle. I brennbare saker b?r UHR rett og slett henvise til de ulike institusjonenes egne innspill.
Vi ser frem til ? diskutere disse problemene mer inng?ende p? UHRs representantskapsm?te ved H?gskolen i Innlandet 15. og 16. november. For ? f? politisk oppmerksomhet gikk vi ut med denne problematiseringen offentlig. Under UHR m?tet skal vi selvsagt bidra til en balansert og nyansert debatt. Vi f?ler likevel for ? gjenta at dette er sp?rsm?l som er s? viktig for UiO, og trolig ogs? for flere av de ?vrige institusjonene som deltar, at vi vil fortsette ? bidra til ? skape en bred offentlighet rundt de debattene som n? preger arbeidet i UHR.
