SFFene tildeles p? grunnlag av faglig kvalitet alene, og danner grunnlaget for mange viktige vitenskapelige funn. UiO har hittil 40 prosent av de 44 sentrene som er tildelt. Gjennomgangen av hva UiOs SFFer har oppn?dd viser at ordningen har v?rt vellykket, men at det ogs? er utfordringer i h?ndteringen av disse sentrene. Derfor har vi n? etablert en tydeligere politikk for SFFene ved UiO.
Kunnskapsdepartementet og Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det har etablert ulike senterordninger som virkemidler for ? heve kvaliteten p? norsk forskning, h?yere utdanning og innovasjon, og for ? utvikle forskningsinstitusjonene. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det har en forventning om at SFFene skal s?rge for flere fremragende milj?er ved norske institusjoner, og de forventer at sentrene ivaretas etter endt senterperiode. Fra et institusjonelt st?sted er det, ikke minst fordi institusjonene totalt sett dekker mer enn halvdelen av finansieringen, en tydelig forventning om at sentrene skal gi varige institusjonelle effekter. I sum betyr dette at sentrene ikke n?dvendigvis integreres i institusjonen som permanente enheter, men at sentrene og vertsenhetene benytter de store ressursene de tildeles fra Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det og vertsinstitusjonen til ? utvikle varige, sterke milj?er som gir tydelige ringvirkninger i institusjonen.
Gjennomgangen av hva UiOs SFFer har oppn?dd (presentert for styret i mai 2018) viser at ordningen bidrar sterkt til universitetet, til sektoren og til samfunnet. Sentrenes utvikling preges av en stor grad av faglig fornyelse. Dette kommer til uttrykk gjennom en rekke h?ythengende ERC- og FRIPRO-tildelinger, nasjonale- og internasjonale priser samt rekruttering av nye, fremragende forskningstalenter b?de fra inn- og utland. Samtidig viser kartleggingen at SFFene er arnesteder for flere andre typer sentere.
Utfordringer i h?ndteringene av disse sentrene i praksis viser hvor viktig det er ? legge best mulig til rette for samvirket mellom senter og institusjon. Vi ?nsker i enda st?rre grad ? utnytte de sentrene vi klarer ? f? finansiert i en steinhard nasjonal konkurranse, til ? utvikle UiO. Vi m? ta vare p? aktiviteter, kultur, nettverk, internasjonal synlighet og ?omd?mme? som sentrene bidrar med.
Derfor har vi etablert en ny politikk med retningslinjer/anbefalinger for organisering og styring, for finansiering, for tilretteleggingen av bygg og infrastruktur og for senterenes etterliv. Denne politikken tar og m? ta hensyn til universitetets mangfold og ulikheter i ?konomisk handlingsrom. Derfor er mange av politikkpunktene anbefalinger og ikke regler.
I dialogen med v?re senterledere var det ett siste punkt som fikk st?rst tilslutning. Det handler om administrativ tilrettelegging.
Fremragende forskning fordrer gode administrative rutiner, systemer og ikke minst godt personale og st?tteapparat. V?r kartlegging ved UiO avdekket til dels velfungerende administrative rutiner og systemer, men ogs? her er det potensial for forbedring. Det er spesielt viktig ? s?rge for at vi finner frem til gode l?sninger for v?re eksisterende og fremtidige tverrfaglige sentre. Denne type sentere har noen s?rskilte praktiske utfordringer knyttet til administrative systemer som eksempelvis budsjettering, SAP, reiseregninger, IT -drift, avtaleverk og ePhorte.
For ? m?te utfordringer hos nye og eksisterende sentre, etableres det en administrativ ?Task force? som skal bidra til probleml?sning for utfordringer enhetene selv ikke enkelt l?ser. Vi vil ikke minst s?rge for ? utnytte UiOs totale erfaring gjennom overf?ring av ?godpraksis? spredning av kunnskap. Budsjettering av tverrfaglige sentere vil m?tte v?re en viktig problemstilling for arbeidsgruppen.
SFFene er spesielt viktige for en institusjon med UiOs karakter, og politikken er derfor utviklet for disse. UiO har i mindre grad lykkes innen Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets ordning for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som krever industriinvolvering. Her ?nsker vi ? lykkes bedre med og jobbe videre med. Her er det kanskje andre tiltak som vil gi st?rre effekt. I tillegg kommer senterordningen for fremragende utdanning (SFU) hvor vi naturlig nok b?r hevde oss godt. Mer tematiske sentere er dessuten etablert innen milj?vennlig energi (FME), og flere slike typer tematiske sentere er p? trappene. Selv om disse retningslinjene for SFFer i noen grad kan ha overf?ringsverdi til andre typer sentere m? dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. Spesielt gjelder det anbefalingene knyttet til involvering i ledergrupper og ?konomiske bidrag.
