Koronapandemien tydeliggj?r global ulikhet. Utfordringene knyttet til Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ing har flere ?rsaker, men er ogs? det siste av mange eksempler p? hvilke konsekvenser svak forskning og innovasjonskapasitet har for mennesker og samfunn. Krisen m? l?ses her og n?, men vi m? ogs? bygge beredskap for kommende kriser. Kapasiteten innen forskning og innovasjon i lavinntektsland m? styrkes. Europa og Norge m? spille en tydelig rolle ¨C ikke minst i forhold til Afrika.
Stor mangel p? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@
Tidlig i juli var det blitt satt 50 millioner Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ mot korona p? det afrikanske kontinent, kun 1,6 prosent av dosene satt globalt. Mindre enn 2 prosent av afrikanerne var da fullÅ·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@te. 23 afrikanske land er inne i en tredje smitteb?lge og situasjonen er sv?rt krevende. Kontrasten til Europa er stor. Det har ikke manglet p? advarsler om at dette ville skje. Derfor ble et forslag om ? gj?re unntak fra deler av TRIPS-avtalen (Agreement on Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights) slik at Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ ogs? kunne produseres i lavinntektsland fremmet i WHO i desember ¨C og nedstemt.*
Det viktigste motargumentet var farmas?ytisk selskapers ?konomiske interesser. Et annet argument var at lavinnteksland uansett ikke ville evne ? produsere vaksinene. Veien videre i m?tet med nye pandemier og andre dyptgripende samfunnsufordringer som klima og sult er ?penbar. Vi m? styrke kapasiteten innen forskning og innovasjon i lavinntektsland. Fra ? v?re en situasjon som har g?tt under radaren er dette i ferd med ? f? plass p? den politiske agendaen. Ikke minst for Afrika.
Fra bistand til likeverdig partnerskap
Skal det skapes sterk forskningskapasitet i afrikanske land er det behov for store og langsiktige investeringer i felles afrikansk forskerutdanning og forskning, og styrket infrastruktur ved afrikanske universiteter.
Europa og Norge m? bidra betydelig og ikke la Afrika v?re Kina og Russlands domene. Det fordrer nytenkning i norsk bistands- og utviklingsÅ·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@, hvor man hittil f?rst og fremst har vektlagt grunnskoler og videreg?ende utdanning.
En fornyelse av Norges strategi for utviklingsÅ·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med Afrika b?r baseres p? m?let om ? g? fra bistand til likeverdige partnerskap. Da m? vi bevege oss fra prosjektbasert finansiering av enkeltforskere og mindre forskergrupper, til langsiktig institusjonalisert Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ mellom afrikanske universiteter og mer likeverdig afrikansk-europeisk Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ om forskning og innovasjon. Initiativ p? europeisk niv? gjenspeiler dette tydelig, og gir en viktig referanseramme for en ny norsk Afrika-politikk.
Mer robuste land
Styrkete forskningsinstitusjoner vil gi et kontinent som er kunnskapsmessig selvberget og universiteter som ogs? bidrar med sterke, kompetente kandidater til samfunnets n?kkelinstitusjoner i rettsvesen, forvaltning, helse- og skolevesen.
Det vil gj?re de afrikanske landene mer robust i m?tet med fremtidige pandemier og andre store samfunnsutfordringer. Det vil ogs? muliggj?re mer likeverdige partnerskap, inkludert innen vitenskap, som ikke bare vil v?re viktig for afrikanske land, men som ogs? er avgj?rende for Norges og Europas evne til ? takle globale utfordringer mer effektivt.
- - -
* A step backwards in the fight against global vaccine inequities
