I en tid med store demografiske endringer, ?kende polarisering, og framvekst av parallelle offentligheter, er det n?dvendig ? stille de store sp?rsm?lene om hvordan demokratiske prosesser og institusjoner kan t?le og forme de p?g?ende samfunnsendringene, men ogs? hvordan disse institusjonene m? fornyes og tilpasse seg for ? kunne bidra til inkludering og likestilling, unng? ? forsterke fragmentering, og h?ndtere sosial og ?konomisk ulikhet.
En rekke institusjoner og rettigheter, som et velfungerende forvaltningsapparat, flerpartivalg med allmenn stemmerett, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, regnes som n?dvendige for ? realisere et fullverdig demokrati. Undergraving av dette vil redusere kvaliteten til demokratier, og i ytterste konsekvens f?re til at demokratiet bryter sammen og erstattes av autorit?rt styre. Hva som skjer, hvordan og hvorfor det skjer og hvordan ulike prosesser interagerer krever tverrfaglige tiln?rminger.
De siste ti?renes globalisering av ?konomien har l?ftet mange mennesker ut av dyp fattigdom, men samtidig skapes stor ulikhet i mange land – ogs? i Norge og Skandinavia som tradisjonelt har v?rt velferdsregimer med sm? inntektsforskjeller. Norge har en av de h?yeste andelene av (dollar) million?rer per capita, og ulikheten i formue er h?y og ?kende.
Helse
Sykdom eller uhelse kan begrense mulighetene til ? bidra og delta i samfunnslivet eller etablere sosiale relasjoner med andre mennesker, og kan dermed sies ? frar?ve individer sitt medborgerskap. Sosiale helseforskjeller kan f?re til marginalisering og redusert deltagelse i demokratiske prosesser. Et annet aspekt er at private akt?rer ut?ver betydelig makt i utviklingen og fordelingen av medikamenter og helsetjenester, og de siste ti?rene ogs? i bistandsfeltet. Helsedata, biologiske data og genetiske data har avgj?rende betydning i utviklingen av nye behandlingsformer. Dette gir ogs? muligheter og utfordringer b?de i bruk og forvaltning og hvordan balansen mellom offentlighet og personvern b?r v?re.
Mangfold
Befolkningen er i mange demokratier blitt mer kulturelt og erfaringsmessig kompleks. Dette er b?de en styrke og en utfordring. Utvikling av medborgerskap skjer ikke bare i storsamfunnet, men ogs? i mindre grupperinger. Polarisering og politisk splittelse kan utgj?re en trussel, og et komplekst samfunn trenger enighet om hvordan man h?ndterer uenighet og utvikler en felles politisk kultur. Demokratiet kommer under press dersom etniske, religi?se og spr?klige minoriteter faller utenfor, og hvis mindre privilegerte samfunnsgrupper i liten grad representeres i politiske organer. Ikke minst dersom klasseforhold ogs? blir ?rasialisert? st?r man i fare for at vesentlige samfunnsgrupper faller utenfor demokratisk innflytelse og deltakelse. En demokratisk kultur er kjennetegnet av en vid, inkluderende og raus forst?else av tilh?righet til fellesskapet. ? forst? hvordan en inkluderende og demokratisk kultur kan bygges og sikres, er viktigere enn noensinne.
Kunnskap, oppl?ring og tillit
Organiseringen av kunnskapssamfunnet, fra grunnskole til h?yere utdanning og forskning, er en n?kkelfaktor som virker inn p? innholdet i demokratiske beslutninger, hvordan institusjoner evner ? gjennomf?re offentlig politikk og kvaliteten i offentlig tjenesteyting.. Det kan ha stor betydning for medborgerskap, deltakelse i samfunnet og tillit til kunnskap og ekspertise. I Norge har den offentlige grunnskolen tradisjonelt v?rt en arena der barn og unge med ulik sosio-?konomisk bakgrunn m?tes og f?r et felles spr?k og kunnskapsgrunnlag, noe som gir like muligheter til retorisk medborgerskap. I storbyene, og spesielt i Oslo, ser fellesskolen imidlertid ut til ? v?re under press, bl.a. grunnet store geografiske skiller i inntekt og utdanning. Videre er det store og vedvarende sosiale skjevheter i hvem som oppn?r h?yere utdanning.
Digitalisering og globalisering
Globaliseringen av ?konomi og teknologiutvikling er en utfordring for demokratisk kontroll av samfunnsutviklingen slik vi tradisjonelt har forst?tt demokrati innenfor en nasjonalstatlig ramme. Globaliseringsprosessene, ogs? innenfor kultur, klima eller helse, gj?r internasjonalt og regionalt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ n?dvendig. Likevel er det fremdeles en n?kkelutfordring for folkestyret hvordan internasjonale institusjoner kan bli mer offentlige, transparente og forankret i demokratiske prosesser, og slik inng? mer legitimt i en demokratisk politisk orden. For ? oppn? dette, m? vi forst? interaksjonene mellom internasjonale organisasjoner, nasjonale demokratiske institusjoner, og global handel.
Digitalisering og teknologisk utvikling kan b?de styrke og true demokratiet. Enklere tilgang p? informasjon, digitale arenaer for aktivt medborgerskap og mer effektive og tilgjengelige offentlige tjenester, kan ?ke den demokratiske deltakelsen og redusere ulikhet. Samtidig ser vi at algoritmestyrt tilpasset innhold utvikler ekkokamre, parallelle virkeligheter, hatretorikk og stimulerer til polariserende spr?kbruk. N?r kunstig intelligens framover tas i bruk i ?kende grad ved ? ta valg og utf?re handlinger basert p? data og algoritmer, vil det utfordre demokratisk kontroll. Viktige sp?rsm?l framover blir hvordan vi kan utnytte mulighetene ved kunstig intelligens p? en trygg m?te, og hvordan det vil p?virke samfunnssikkerhet, inkludering og demokrati.
Hvor mye, og hvilke typer ulikhet som er akseptable, og hvilken grad eller type ulikhet utgj?r utfordringer for demokratiet? Dette er krevende sp?rsm?l om komplekse samfunnsutfordringer som kaller p? en sterk, tverrfaglig og systematisk forskningsinnsats framover.
