Kronprinsparet Harald og Sonja og statsministeren Tryve Bratteli satt p? f?rste benk da Rektor Otto Bastiansen p? sin sedvanlige uformelle m?te ?pnet arrangementet ?Universitetet i Hverdagen?. Vi er tilbake i 1975. ?pne dager rett og slett. Elfenbensproblematikken var tydelig og universitetet ble sett som samfunnsfjernt. Etter Ottos mening var man rett og slett n?dt til ? etablere kontakter utad for ? fungere som et skikkelig universitet.
Statsminister Bratteli la intet imellom. Han tegnet et lite flatterende bilde av et innesluttet og virkelighetsfjernt universitet som var n?dt til ? ?pne seg mot samfunnet rundt. Ikke minst var det etter statsministerens mening n?dvendig ? gj?re universitetsstudiene mer innrettet mot arbeidslivets forventninger og krav. Styrket kontakt mellom student og arbeidsliv var p?krevd og Statsministeren luftet tanken om at studentene m? ta et fri?r underveis i studiene for ? sikre yrkeserfaring.
Dette lille historiske tilbakeblikket illustrerer at samspillet med resten av samfunnet, forskningens nytte, arbeidslivsrelevans og praksis, student og l?ringsmilj? er evige temaer i v?r sektor. Og det er bra. S?nn m? v?re! Vi skal v?re glade for det store samfunnets betydelige interesse og for debatter om hva vi er - og for hvem. Vi har intet ? frykte. I 210 ?r har UiO v?rt mye forskjellig. Men aldri - aldri - irrelevant.
Edvard Munchs Ensemble, Den Norske Studentersangforening og v?rt eget Universitetets symfoniorkester skapte en fantastisk ramme da vi hedret ?rets prisvinnere ved UiO; ikke bare vinnerne av universitets priser, men og nye doctores som fikk kongens gull, og de beste b?rekraftsmasterene. Tider skal komme!
Vi feiret prisvinnerne torsdag, men ogs? universitetet som ide og akademia som fellesskap.
Eit menneske er inga ?y, sitt eige heile; kvar ein er bit av eit kontinent, del av fastlandet - skrev John Donne i 1624 omsatt av ?smund Bj?rnstad
?? v?re sammen, opplevelsen av fellesskap, ? f?le seg verdsatt og respektert, er fundamentet for all h?yere utdanning. Vi produserer ikke kunnskapsmaskiner, vi utdanner mennesker som skal jobbe sammen for ? skape framtidens samfunn. Samarbeidsevner og gode l?ringsfellesskap er noe av det viktigste vi kan utvikle.?
Skrev UiOs syv f?rste meritterte undervisere nylig - om hvor viktig felleskap og tilh?righet er for at studenter skal lykkes i studiel?pet, b?de faglig og sosialt. Jeg er hjertens enig i det de skriver - og kanskje er det derfor jeg startet med Otto - en av mine helter.
Jeg m?tte ham f?rste gang i 1980. Som fargerik og energisk foreleser. Lite ante jeg at Otto tidligere hadde v?rt b?de prorektor og rektor. Otto var f?rst og fremst s? herlig tilstede. Jeg husker at vi pr?vde ? legge sammen alt han hadde v?rt med p? - ett ?r der, opphold der osv - og vi kom frem til at han m?tte v?re minst 140 ?r. Han l?rte oss faget, men var alltid opptatt av kontekst og av ? m?te oss med raushet og vennlighet - gi oss trygghet. Det tror jeg var i hans bevissthet alltid. Otto var Odd Hassels viktigste mann, og kunne fortjent en solid bit av Hassel Nobelprismedalje. Ingen er for store til ? v?re rause og vennlige.
Engasjement, ro, vennlighet og trygghet - det skaper arbeidsmilj? - det skaper l?ringsmilj?. L?ringsmilj? skaper utdanningskvalitet. Arbeidsmilj? skaper et godt universitet. Denne forst?elsen som er s? viktig gjennomsyret talene i aulaen. Ja, de takket for prisene, men de takket like mye sine kollegaer - sitt lokale nabolag i v?rt store og mangfoldige universitetsamfunn.
?rets prisvinnere er fremragende p? hvert sitt vis. De har gjennom sitt virke bidratt stort til v?r felles globale kunnskapsalmenning. Tusen takk igjen og gratulerer.
