En god museumsmelding - oppf?lgingen avgj?r hvor god

Kulturdepartementet la i mars fram ny stortingsmelding om museene i Norge. UiO mener at dette er en god og framsynt museumsmelding. Vi vil s?rlig ber?mme departementet for ? framheve betydningen av et tettere Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mellom museumssektoren og UH-sektoren med tanke p? langsiktig rekruttering og kompetanseheving. F?rst publisert i Forskerforum.

Bildet kan inneholde: bildesign, interi?rdesign, vitrine, kunst, gulv.
F?lelser i antikken og Det gamle Egypt

Kulturdepartementet understreker betydningen av forskning med god vitenskapelig kvalitet ved museene. Vi er positive til at regjeringen vil styrke forskningen ved museene ved ? se museumspolitikken og forskningspolitikken i sammenheng, og tilrettelegge for langsiktigeÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@srelasjoner mellom de to sektorene. Det er avgj?rende at Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@srelasjonene som etableres, er av gjensidig interesse. Vektlegging av kvalitet og h?y standard for forskningsÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et er etter v?r oppfatning en forutsetning for ? lykkes med dette. Prioritering av konsoliderte museer med klare planer og ambisjoner for forskning er, slik vi ser det, avgj?rende. 

God vitenskapelig kvaliteten i forskningen

Meldingen foresl?r ? fase stipendiatstillinger inn p? museene, der stipendiatene knyttes til forskerskoler og forskningsmilj?er ved universitetene. Museumsforankret forskning er ikke forskjellig fra annen forskning, slik at PhD-utdanningen b?r ta sikte p? ? integrere stipendiatene i forskerskoler der forskermilj?ene er sm? og s?rbare. St?rre forsknings- og utdanningsmilj?er, som vektlegger internasjonal forskningsstandard, sikrer kvalitet og ?pner d?rene til store forskningsmilj?er og -nettverk. Her har Universitetet i Oslo klare fortrinn. V?re universitetsmuseer (Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum) har sv?rt god erfaring med Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med fakultetene om forskning og doktorgradsutdanning, og Kulturdepartementets initiativ b?r dra veksler p? denne erfaringen.

Det er positivt at det foresl?s ? etablere en s?knadsordning for finansiering av forskning ved museene som legger Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mellom museumssektoren og UH-sektoren til grunn. Det er viktig ? ha de samme kvalitetskravene for vurdering av slike prosjekter som for UH-sektoren for ?vrig. Slike krav er ikke til hinder for forskningsarbeid med et fokus p? bruk og utvikling av museumssamlinger eller arkivmateriale. Tvert imot vil et slikt grep sikre interessen for ? integrere museumssamlingene i langsiktig forskning p? tvers av de to sektorene, og tilgjengeliggj?re et rikt kildemateriale for b?de forskere og allmenhet. Igjen kan universitetsmuseene tjene som gode eksempler. Ikke minst har Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets evalueringer av norsk forskning vist styrken og kraften i universitetsmuseenes forskning. 

Deling av data

Meldingen fremhever med rette betydningen av tilgang til museumssamlinger gjennom standarder for ?pne data. Meldingen vektlegger ogs? fellesl?sninger og samkj?ring av databaser og datasett p? tvers av sektorgrenser. Bedre koordinering av innsatsen i regi av Klima- og milj?departementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet er velkommen. Universitetenes databaser og e-infrastruktur er et viktig bidrag til en slik samkj?ring. Digitaliseringen ?pner opp samlingene for innovativ forskning gjennom f.eks. citizen science (folkeforskning). Eksempler p? dette er ? studere arkivmateriale eller kunstig intelligens, eller naturens tilpasninger til endringen fra den industrielle revolusjonen til de raske klimaendringene vi observerer i dag.

Samarbeid om kulturminne og kulturmilj?

Meldingen p?peker, helt korrekt, at museumspolitikken er et uttrykk for hvilke ambisjoner regjeringen har for samfunnsutviklingen i stort. Perspektivet styrker relevansen av meldingens kobling av museumssektoren og UH-sektoren. Betydningen av de internasjonale konvensjonene om kulturminne- og kulturmilj?vern som Norge har sluttet seg til, behandles i meldingen. Vi oppfordrer regjeringen til ? ratifisere Europar?dets Nikosiakonvensjon (2017), som er viktig for effektiv bekjempelse av kulturminnekriminalitet. Vi oppfordrer videre regjeringen til ? sikre tett Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mellom Klima- og Milj?departementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet n?r ny kulturmilj?lov skal utarbeides. De relevante internasjonale konvensjonene som Norge har sluttet seg til, b?r innarbeides i den reviderte loven. Tett Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med aktuelle faginstitusjoner b?r selvf?lgelig ogs? ligge til grunn for lovarbeidet. 

Det er positivt at meldingen gjennomg?ende erkjenner utfordringene som ligger i at departementene har delt forvaltningen av ulike typer kulturminner mellom seg, og at ?kt samhandling og koordinering p? kulturarvsfeltet er et uttalt m?l. Opprettelsen av et kulturarvforum er et tiltak som kan bidra til ? avhjelpe utfordringene med denne oppdelingen i ulike ansvarsomr?der underlagt (minst) tre departementer. Et slikt kulturarvsforum m? sikres bred deltakelse som inkluderer universitetene og deres museer. 

N?dvendig med sterke fagmilj?er innen marinarkeologi

Vi st?tter regjeringens ?nske om en helhetlig forvaltning av arkeologiske kulturminner under vann og skipsfunn og slutter oss til grepet med ? gjenoppta dialogen fra 2016 mellom Klima- og milj?departementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet for ? lykkes med dette. Vi vil p?peke betydningen av ? etablere store og livskraftige fagmilj?er innen marinarkeologi og deler oppfatningen om at dette forutsetter tett samspill mellom forvaltning, forskning og utdanning. Per i dag finnes ikke et marinarkeologisk utdanningstilbud i Norge og de nordiske landene sliter med ? etablere en slik utdanning fordi det er utstyrs- og ressurskrevende. Resonnementene som Kulturdepartementet legger til grunn for tett Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mellom museene og UH-sektoren der langsiktig rekruttering og fagutvikling er ivaretatt, b?r ogs? ligge til grunn for den videre behandlingen av marinarkeologiens framtid i Norge. Vi vil i denne sammenhengen p?peke potensialet for ? n? disse m?lene i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ p? tvers av de nordiske eller europeiske landene. Den nyetablerte Circle U.-alliansen for utdanning mellom forskningsintensive universitet i Europa kan for eksempel v?re en god plattform for ? sikre utdanning og rekruttering innen det marinarkeologiske feltet ¨C her gjerne i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med de universitetsmuseene som allerede har etablert marinarkeologisk kompetanse. 

I sum tydeliggj?r museumsmeldingen bredden og kompleksiteten i kontaktflatene mellom museumssektoren og UH-sektoren. For ? innfri meldingens ambisjoner om ?kt interaksjon og synergier, b?r UH-sektorens breddeforskningsinstitusjoner spille en sentral rolle i videre dialog og oppf?lging.

Av H?kon Gl?rstad, Brit Lisa Skjelkv?le, Svein St?len
Publisert 10. juni 2021 18:26 - Sist endret 10. juni 2021 18:26
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO