En langtidsplan som ivaretar Norges behov p? kort og lang sikt

Universiteter og h?yskoler har n?kkelroller i samfunnet som forsknings- og utdanningsinstitusjoner, som bidragsyter til kunnskapsbasert politikk, forvaltning og offentlig debatt, som kulturb?rer, katalysator for innovasjon og n?ringsutvikling, og som forsvarer av akademisk frihet og demokratiske verdier. Langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning setter kursen for politikk, tiltak og investeringer i forskning og h?yere utdanning og er med dette et helt sentralt styringsverkt?y for universitets- og h?yskolesektoren. Vi har derfor - naturlig nok - benyttet muligheten til ? spille inn til den neste langtidsplanen.

Bildet kan inneholde: anlegg, vindu, bygning, himmel, arkitektur.

Gitt planens betydning ble det allerede i november 2020 nedsatt fem tverrfaglige arbeidsgrupper med aktive forskere ved UiO. Gruppenes oppgave har v?rt ? identifisere de viktigste prioriteringer for arbeidet med langtidsplanen. Det har ledet frem til posisjonsnotater innen temaene Grunnforskning, Demokrati og ulikhet, Livsvitenskap og helse, Klima, milj? og b?rekraftig energi og Hav. Dette er bakgrunnen for v?re forslag til justeringer av de langsiktige prioriteringene i planen (se spm 4). Notatene har v?rt diskutert i UiOs fagmilj?er. En arbeidsgruppe har i tillegg sett p? forholdet mellom forskning og utdanning.

UiOs arbeid har v?rt ledet av ?se Gornitzka og sammen med Solveig Kristensen, Aud T?nnessen og Marianne Knarud utgjort skrivegruppen - sv?rt mange andre har bidratt.

En langtidsplan som ivaretar Norges behov p? kort og lang sikt.
Norsk forskning og h?yere utdanning kjennetegnes av relativt velfungerende systemer bygget p? tillit og autonomi. Dette er ogs? et utgangspunkt i den nylig vedtatte styringsmeldingen og langtidsplanen m? bygge p? dette. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en er verdifull i seg selv. Den utgj?r fundamentet i v?rt kunnskapssystem og er det viktigste verkt?y for menneskets streben etter sannhet, viten og forst?else av verden og oss selv. Derfor b?r langtidsplanen anerkjenne og vektlegge vitenskapens og forskningens rolle i samfunnet. Universiteter og h?yskoler har en viktig demokratisk verdi. Kandidater som g?r ut av h?yere utdanning bidrar med kompetanse og kvalitet til n?kkelinstitusjoner som utgj?r v?r samfunnsorden, som forvaltning, rettsvesen, helsevesen og skolen.

Langtidsplanen m? i st?rre grad synliggj?re hele bredden av fagomr?der. Det er viktig at planen anerkjenner betydningen av humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Humaniora forvalter spesifikk kunnskap om menneskelig historie, spr?k og kulturelle uttrykksformer som et moderne samfunn ikke kan fungere uten. Samtidig gir de humanistiske fagene kunnskap og ferdigheter som g?r utover det fagspesifikke og disiplin?re. Kritisk tenkning og kontekstforst?else er sentralt i humaniora og ettersp?rres sterkt av arbeidslivet.

Lik rett- og like muligheter til utdanning er et fundament for demokrati og velferd. Uavhengig kunnskapsdannelse er viktig for kunnskapsbasert politikkutvikling og offentlig ordskifte. Institusjonell autonomi er begrunnet nettopp med referanse til universitetet som en verdib?rende institusjon med legitime behov for uavhengighet fra skiftende ?konomiske, politiske- og samfunns interesser. Autonomien er ikke uten grenser og betingelser, men forankret i en samfunnsorden. Det inneb?rer et betydelig ansvar for institusjonene ? forvalte verdiene de representerer.

Kunnskapssystemet m? innrettes slik at institusjonene til sammen dekker samfunnets behov for kunnskap og kompetanse p? kort og lang sikt. Ulike institusjoner har forskjellige roller ? fylle i et bredt kunnskapssystem. Derfor m? ikke insentivene og virkemiddelapparatet innrettes slik at institusjonene graviterer mot ett institusjonsm?l. Vi registrerer dessverre at den mange?rige politikken for 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) ser ut til ? miste oppslutning. Det kan f?re til at vi ikke f?r utnyttet det viktige mangfoldet i sektoren, som er n?dvendig for ? n? langtidsplanens m?l. I v?re innspill til styringsmeldingen og til distriktsmeldingene (NOU 2020:12 og 2020:15) understreker vi at man ikke m? sette distrikt og by opp mot hverandre, men heller dyrke arbeidsdelingen og mangfoldet.

Nasjonal verdiskaping i en globalisert verden krever at Norge har noen universiteter som kan konkurrere internasjonalt, og som har sterke b?nd til ledende universiteter i hele verden. Fremover blir det ogs? viktig ? bidra til ? bygge gjensidige partnerskap med universiteter i lavinntektsland. Pandemien er bare ett eksempel p? hvorfor det er viktig ? ha sterke forskningsmilj?er av h?y internasjonal kvalitet. Planen m? ha en klar ambisjon og tilh?rende virkemidler, som gj?r at norske universiteter kan konkurrere, 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@e og delta i forskningsfronten internasjonalt.

UiOs svar p? sp?rsm?l fra h?ringsbrevet kan leses her.

Av Svein St?len
Publisert 15. sep. 2021 17:03 - Sist endret 17. jan. 2024 11:42
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO