Velkommen til Universitetet i Oslo. Velkommen til Universitetets Aula. Lokalisert her i hjertet av Oslo - er den sentrum for et universitet som i 210 ?r har bidratt til ? bygge, utfordre og forme det norske samfunnet.
Aulaen kombinerer vitenskap og kultur; feiring og kritisk tenkning; ettertanke og fremtidsvyer; dette er en arena som har betydd mye b?de for UiO og for Norge.
Derfor er vi ofte pyntet med kapper og kjede n?r vi m?tes i dette litt andektige rommet omgitt av Munchs fantastiske og monumentale verk. Jo, universitetet skal v?re "nedp?" og i tett dialog med samfunnet for?vrig - en dialog hvor vi m? s?ke ? bruke et klart og presist spr?k som inviterer hele samfunnet inn i samtalen. Samtidig har h?ytid og alvor sin plass n?r det er riktig og viktig.
En scene for de store anledninger
I ?rene mellom 1947 og 1989 ble Nobels fredspris delt ut p? denne scenen. Martin Luther King, Nelson Mandela og Mor Theresa har alle mottatt sine priser nettopp her. Med andre ord; et riktig fint sted ? feire at dere har gjennomf?rt den h?yeste utdannelsen dere kan f? - og det ved Norges beste universitet.
Ogs? Willy Brandt, som ble tildelt Nobels fredspris for 50 ?r siden - mottok sin pris her. Han fikk den for sitt forsoningsarbeid mot ?st-Europa og for ? styrke 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@et i Vest-Europa gjennom Det europeiske ?konomiske felles-skapet (EEC). Denne uken ?pner universitetet en internasjonal turnéutstilling som presenterer h?ydepunkter fra hans liv som politiker og menneske. Han minnes ogs? p? et arrangement under Oslo Peace Days i desember.
Det er 50 ?r siden Willy Brandt ble hedret for ? ha bygd ned skiller mellom ?st og vest i Europa; p? tvers av jernteppet, p? tvers av politiske og kulturelle skiller, p? tvers av mistenksomhet og forutinntatthet ... til og med hat. Problemomr?der det - mer generelt - fortsatt kreves oppmerksomhet om.
Ta vare p? ytringsrommet
Sist fredag var demokratiets motstandsdyktighet tema p? denne scenen; Tysklands president, v?r egen statsminister, lederne for AUF og Unge H?yre og to tyske kvinner; en ordf?rer og en overlevende etter et terrorangrep diskuterte hvordan vi sikrer v?rt frie og ?pne samfunn.
Vi trenger selvf?lgelig fysisk beredskap mot det ekstreme. Likevel er forebyggende arbeid - en kunnskapens og verdienes beredskap - det viktigste. Vi m? som individer, og som samfunn, tolerere andres tanker og ideer og evne ? m?te argumenter med saklige motargumenter. I hele v?rt virke som universitet og fellesskap m? vi fremme en ?pen og kritisk bevissthet; l?re v?re studenter ? st? i tydelig uenighet; og vi m? t?le det selv. Vi m? r?kte et godt og trygt ytringsrom - som sikrer den ytringsfriheten som st?r s? helt sentralt i v?rt samfunn.
Si hva du mener
"Ytringsfrihetens fattige fetter" kalte min forgjenger en annen av demokratiets grunnpillarer; den akademiske friheten. Friheten til ? velge problemstilling, metode og fritt offentliggj?re forskningen. Det gir ny kunnskap som skaper nye muligheter og l?sninger, men som ogs? kan stille sp?rsm?l ved r?dende oppfatninger og utfordre oss, utfordre faglige autoriteter, samfunn og n?ringsliv. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og kunnskap kan v?re ubehagelig, nettopp fordi den kan rokke ved oppfatninger det er knyttet sterke interesser og f?lelser til – i politikken, n?ringsliv, interessegrupper og trossamfunn. Derfor er akademisk frihet s? viktig.
Denne fundamentale friheten er ikke motivert av hensynet til forskeren, men vissheten om at uavhengig kunnskap bringer verden videre. Det er samfunnet som trenger fri og uavhengig forskning. Ytringsrommet er ogs? i denne sammenhengen viktig.
Det krever jo faktisk betydelig mot ? st? i en faglig debatt; ? si imot funn eller oppfatninger det er strid om. Utfordringen er kanskje spesielt stor n?r etablerte sannheter og autoriteter utfordres. N?r asymmetrien mellom doktorand og professor er betydelig. Det er likevel en helt sentral del av forskningens integritet og etikk; ? ytre sine meninger; ? si tydelig i fra om man finner feil i argumentasjonsrekker, datagrunnlag, protestere h?ylydt om konklusjonene er for bombastiske.
Gode arbeidsfellesskap og trygge ytringskulturer som tillater dette er helt p?krevd for at v?r akademiske frihet skal virke etter hensikten og ikke smuldre hen. Akademisk frihet krever at vi ogs? er v?rt felles akademiske ansvar bevisst.
Det er krevende ? l?fte fram nye ideer. Det har dere kanskje selv opplevd i deres arbeid - at det kan v?re krevende ? bryte med det etablerte. Men det er nettopp dette som er s? viktig i akademia. Derfor kan det ogs? v?re krevende ? m?te sine opponenter under disputasen. Argumentasjonen kan bli skarp. Tr?sten f?r v?re at l?rdommen er stor; motstand herder.
Kunnskapsb?rerne
"Hvor viktig er universitetet for samfunnet? Hva vil det si for et samfunn ? ha mange – eller f? – universitetsutdannede innbyggere? Hvilken samfunnsmessig rolle har slike folk hatt p? samfunnets ulike arenaer?"
Slik begynner bind ?tte i bokserien som ble laget til UiOs 200-?rs-jubileum i 2011. Boken er skrevet av historieprofessor Jan Eivind Myhre, og har den fantastiske tittelen ?Kunnskapsb?rerne?. Boken handler om det Myhre kaller ?universitetsfolk?.
Universitetet i Oslo er 210 ?r med samfunnsbyggende historie. Universitetet i Oslo er vakre bygninger, slitte bygninger og nye bygninger. Universitetet i Oslo er lovp?lagte oppgaver, tradisjoner, kunnskapsspredning og nyskapning. Universitetet i Oslo er en institusjon, fakulteter, institutter, sentre og museer. Men f?rst og fremst er Universitetet i Oslo folk. Oss alle – de som kom f?r oss og de som kommer etter oss.
Av all p?virkning v?rt universitet har hatt p? samfunnet, er ingen av st?rre betydning enn universitetets folk. Alle de som har utviklet og tilegnet seg kunnskap gjennom alle ?rene, og virket i samfunnet med denne kunnskapen.
Universitetets folk fungerer som kunnskapsb?rere – inn i universitetet og ut av universitetet. Dere - kj?re nye doctores - har bidratt til kunnskapsutviklingen innen deres felt, og hos veiledere, studenter og kolleger i inn- og utland. Dere er universitetets folk; v?r viktigste kraft i ? ta v?r kunnskap i bruk. Noen av dere forblir p? universitetet, men de fleste tar med kunnskap, verdier, erfaring og trygghet ut av universitetet. Der skal og vil dere bidra til ? utvikle forvaltning, n?ringsliv, helsetjenester, forskning eller starte nye bedrifter; men kanskje viktigere enn noe, skal dere v?re med ? bygge samfunnets og kunnskapens beredskap; den beredskapen som sikrer at det samfunnet vi ?nsker ? leve i kan utvikle seg videre; bidra til at vi som samfunn ikke tier n?r v?re verdier trues; bidra saklig, st?tt og med motargumenter; bidra h?yt og tydelig.
Kj?re doctores - dere har v?rt gjennom en lang reise, og jammen ble ikke selve kreeringen temmelig forsinket. N? er dere her. Nyt dagen. Si takk til veiledere og til familie og venner som har st?tt dere bi; men mest av alt gled dere over - og v?r stolt av - det store arbeidet dere selv har lagt ned i deres eget doktorarbeide. Vi er stolte av dere og takker for at dere valgte Universitetet i Oslo.
Gratulerer med dagen!
