Vitenskap og teknologi har f?tt en stadig st?rre plass i v?re liv og driver endringer som p? helt grunnleggende vis p?virker ?konomi, arbeidsliv, hvordan vi lever sammen og folks livskvalitet. Det gj?r den kritiske dialogen mellom forskning og samfunn desto viktigere. Det forutsetter at forskere engasjerer seg i denne dialogen og dermed ogs? tar det ansvaret som f?lger med akademisk frihet, er ?pen om forskningsprosessen og vitenskapelig usikkerhet, f?lger normer for argumentasjon og saklig debatt.
Forskere m? og skal t?le kritikk, og den enkeltes samfunnsborgers mulighet til ? delta i en offentlig debatt er i de siste 10-?rene forsterket. Det er en prioritert i europeisk forskningspolitikk. Tilgjengelige digitale kanaler gir ?kt mulighet for at enkeltpersoner kan heve sin stemme, delta i ordskiftet, samt si ifra dersom en er uenig. Vi vet at tilliten til forskning er h?y og hensynet til faglig begrunnelse som prinsipp st?r sterkt n?r politiske beslutninger skal fattes. Vi kan og m? t?le at debatter er tydelige, men samtidig er det en sterkere str?m av trusler og hat mot forskere som deltar i det offentlige ordskiftet. Stadig flere fagfelt blir arenaer for polarisert og opphetet debatt. Klima, kj?nn, 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, fiskeriforvaltning og rovdyr er eksempler.
Legitim og saklig kritikk er selvsagt ?nskelig. Kritikk som angriper forskeren personlig eller utfordrer dens akademiske frihet er noe helt annet. Nylig kunne vi lese om en svensk koronaforskere som p? grunn av trusler og utfrysning ga opp og skiftet fagfelt. Dette er intet ukjent fenomen globalt. Det er urovekkende. Konfliktniv?et p? enkelte felt er blitt sv?rt h?yt og saklighetsniv?et tilsvarende lavt. Dette bryter med normer for en ?pen og kunnskapsbasert dialog, og undergraver dessuten mulighetene for fri forskning p? omr?der hvor nye og utfordrende perspektiver kan v?re viktig. Straffbar hets er et ytterpunkt og m? anmeldes, men det finnes ogs? praksiser i gr?sonen som undergraver den rolle vitenskapelig kunnskap kan spille i liberale demokratier. Vi har sett eksempler p? blokader og systematisk motarbeidelse av forskning fra ulike interessegrupper. Dette er krevende og v?r respons som samfunn m? gjennomtenkes.
Kritikk og saklig debatt er n?dvendig, men det er ogs? friheten forskere har til selv ? velge sine problemstillinger, sine metoder og til fritt ? offentliggj?re sin forskning. Motstr?ms ideer og kritikk av det best?ende er viktig, og vi er glade for at det nye forslaget til UH-lov som legges fram denne uken h?yst trolig presiserer at institusjonene har ansvar for ? verne om de ansattes ut?velse av den akademiske friheten. Dette er likevel et ansvar som ikke p? noen m?te kan hvile p? institusjonene alene, men et ansvar vi som samfunnet i fellesskap m? sikre.
