B?de p? kontaktkonferansen for h?yere utdanning og et utdanningspolitisk toppm?te to dager senere, var hovedbudskapet at ?ingen skal g? ut p? dato?. ?Vi m? satse p? kortere kurs og seminarer og s?rge for at vi er relevante for samfunnet og arbeidslivet?, sa statsminister Erna Solberg, og ba universitetene om ? legge om til kortere utdanninger. ?Det skal bli enklere ? fylle p? litt underveis?, la forsknings- og h?yere utdanningsminister Henrik Asheim til.
Det er lett ? slutte seg til regjeringens ambisjoner. Endringstakten i arbeids- og samfunnslivet inneb?rer at livslang l?ring blir stadig viktigere. Nye kompetansebehov er i stor grad resultater av det forsknings- og utviklingsarbeidet som gj?res ved universiteter og h?yskoler, og det er derfor helt naturlig at disse institusjonene har i oppgave ? tilby faglig p?fyll og kompetanseheving til arbeidslivet. Sp?rsm?let er hvordan en slik reform av etter- og videreutdanningstilbudet b?r utformes for at den skal bli best mulig, b?de for arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene.
Det f?rste kravet til en vellykket reform, m? v?re at den ikke g?r p? bekostning av universitetenes kjerneoppdrag i dag. Dette kjerneoppdraget – ? gi god utdanning til rundt 300.000 studenter og levere forskning av h?y kvalitet – er i aller h?yeste grad ?relevant for samfunnet og arbeidslivet?, for ? bruke statsministerens ord. At flere arbeidstakere skal f? faglig p?fyll, kan ikke g? ut over den forskningsvirksomheten som er helt n?dvendig for ? m?te arbeidslivets kunnskapsbehov. Det kan heller ikke g? ut over tilbudet til dagens studenter. Et d?rligere utdanningstilbud til de yngste vil h?yst sannsynlig ogs? f?re til at flere f?r et ?kt behov for faglig p?fyll senere i livet.
I Markussen-utvalgets utredning (NOU 2019:12 L?rekraftig utvikling) som l? til grunn for regjeringens etter- og videreutdanningsreform, pekte utvalget p? at livslang l?ring ikke er ment ? erstatte grunnutdanningen, men at den skal komme i tillegg. De understreket at et l?ft for livslang l?ring vil kreve ?kt aktivitet ved universitetene, og derfor er avhengig av ?kt finansiering. Tidsbrukunders?kelser viser at de vitenskapelige ansatte allerede jobber godt ut over normalarbeidsdagen for ? f? tid til b?de undervisning, forskning og administrative oppgaver. En reform for livslang l?ring blir ikke vellykket hvis enda en viktig oppgave skal legges p? de samme ansatte, slik at de for eksempel m? bruke mindre tid p? veiledning av dagens studenter. Nye oppgaver krever ?kte ressurser.
Gode utdanningstilbud til voksne arbeidstakere, krever like mye arbeid som utdanningsinstitusjonenes ordin?re tilbud. De skal planlegges og gjennomf?res, og de skal selvf?lgelig gjennomf?res med h?y faglig kvalitet. ?Digitalisering? er et n?kkelord n?r regjeringen legger fram sine ambisjoner om livslang l?ring, men digitalisering er ingen quick fix. Kunnskapsoppsummeringer viser at bruk av digital l?ringsteknologi i seg selv ikke f?rer til bedre undervisning og l?ring. Undervisningskvalitet henger n?rt sammen med studentaktiv l?ring, b?de for gradsstudenter og for voksne arbeidstakere p? jakt etter faglig p?fyll. Hva som gir best undervisningskvalitet, varierer dessuten mellom disipliner og fag.
Det andre kravet til en vellykket reform, m? derfor v?re at institusjonene f?r frihet til ? gjennomf?re etter- og videreutdanningstilbudet basert p? sine styrker og profil, og i tr?d med sin kunnskap om organisering av god undervisning.
Universiteter og h?yskoler kan, og skal, i aller h?yeste grad bidra til at flere f?r faglig p?fyll gjennom et langt arbeidsliv. Forutsetningene er det ligger penger p? bordet, og at institusjonene f?r frihet til ? utforme et godt faglig tilbud. Hvis ikke risikerer vi at reformen svekker forskning og h?yere utdanning, og flytter ressurser fra de yngste til de voksne.
