Regjeringen har sterke og klare ambisjoner knyttet til FNs b?rekraftsm?l. Allerede i f?rste avsnitt av LTP understrekes det at vi ?skal oppfylle Norges klimaforpliktelser og delta i den globale dugnaden for en mer b?rekraftig verden?. B?rekraftsm?lene knyttes alts? til forpliktelser og dugnadsarbeid - de er problemer som m? h?ndteres. Vi mener det n? blir viktig ? fokusere ogs? p? de mulighetene n?dvendig omstilling vil inneb?re.
Livsvitenskap handler om ? forst? levende organismers oppbygging, struktur og funksjon, og hvordan de gjensidig p?virker hverandre og samspiller med sine omgivelser. Spredningen av koronaviruset, i stadig nye varianter, demonstrerer betydningen av grunnleggende kunnskap om genetikk og evolusjon. Vi m? forst? hele spennet av prosesser, fra molekyl?re og cellul?re mekanismer til hvordan organismer samvirker i globale ?kosystemer. All behandling og forebygging av sykdom er basert p? livsvitenskap. Det samme er naturforvaltning i en verden i endring, utvikling av en produktiv og b?rekraftig landbrukssektor med h?y matsikkerhet, og bevaring og utnytting av havressursene.
Covid-19-pandemien har vist behovet for sektorovergripende og ulike fag som smelter sammen, bygger p? hverandre og gir ny innsikt (faglig konvergens) for ? h?ndtere alvorlige trusler mot helse og samfunn. Andre globale utfordringer, som antibiotikaresistente bakterier, klimaendringer og en aldrende befolkning, er like mangfoldige og komplekse. Den grunnleggende biologiske kunnskapen frembragt av deler av livsvitenskapen m? suppleres med like grunnleggende kunnskap og perspektiver om menneskelig atferd fra humaniora og samfunnsvitenskapene. Antibiotikaresistens kan ikke forst?s uten ? se samspillet mellom lege og pasient. Og spredning av et virus kan ikke forst?s uten innsikt i sammenhengen med sosiale konvensjoner eller forskjeller i hvordan offentlig forvaltning er organisert. I fellesskap har fagdisiplinene utviklet teorier og metoder for ? analysere det komplekse samspillet mellom natur, menneskelig atferd,samfunn og liv.
Forebygging av sykdom og samfunnsmessig beredskap ved inngripende og ofte uventede hendelser, som pandemier og naturkatastrofer, er sentralt n?r vi skal skape et b?rekraftig samfunn for fremtiden. Som pandemien har gitt flere eksempler p?, oppst?r det sentrale etiske problemstillinger i skj?ringspunktet mellom de grunnleggende behovene for sosial kontroll og individuell frihet. Livsvitenskapen m? mobilisere hele bredden av akademisk kunnskap, fra kulturelle forutsetninger og retorikk til etikk og jus, for ? forst? hva ny kunnskap, ny teknologi og stadig mer avansert kunstig intelligens vil bety for samfunnet.
Norsk n?ringsliv innen livsvitenskap omfatter b?de godt etablerte farmasiselskaper og et stort antall oppstartbedrifter. Mange av disse er helt eller delvis basert p? ideer unnfanget ved akademiske institusjoner. Samlet besitter de en enorm kompetanse, evne og kapasitet til ? finne kreative l?sninger p? viktige helseutfordringer. En sterk og m?lrettet forskningsinnsats er helt n?dvendig for ? ta ut dette potensialet, men n?r vi lykkes vil det skape store muligheter for nye arbeidsplasser og b?rekraftig verdiskaping.
Vi mener det er helt essensielt at en revidert versjon av LTP faktisk omtaler og dr?fter de sammensatte samfunnsfordringene som engasjerer livsvitenskapsforskere i dag. Muskel- og skjelett-sykdommer, kreft, diabetes, psykiske lidelser og demens er bare noen eksempler p? helseproblemer som gir store personlige og samfunnsmessige konsekvenser. Verdien av god helse gjennom livsl?pet er udiskutabel. Det samme er kompetanse i genetikk, natur og ?kosystemer.
Biologiske fag presenteres i gjeldende LTP stort sett som kunnskapsleverand?rer for utnyttelse av marinbiologiske ressurser og bio?konomi. Et s? begrenset perspektiv kan fort f?re til at mange muligheter g?r tapt. UiO mener derfor biologi og tilst?tende fag b?r f? selvstendig omtale. Det inkluderer den strategiske betydningen av farmasi og utvikling av legemidler.
Humaniora beskrives i Humaniorameldingen (Stortingsmelding 25) som ?en underutnyttet ressurs? med ?klare forventninger til at humanistene i st?rre grad bidrar med sine perspektiver i m?tet med de store samfunnsutfordringene?. LTP forespeiler at humaniora kan bidra til prosjekter innen milj? og b?rekraft eller klima og det gr?nne skiftet. UiO anser at potensialet er st?rre enn som s?. Humaniora er tross alt en ressurs med to tusen ?rs erfaring med ? forst? liv for ? m?te morgendagens utfordringer! Livsvitenskap handler ogs? om meningsdannelse, deltagelse, endrings-prosesser og kunnskap om samfunnsstrukturer og sosial ulikhet. Generelt b?r LTP ha et mye sterkere fokus p? tverrfagligheten som er essensiell for ? sikre god helse og forbygge sykdom i et b?rekraftig samfunn.
欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sbasert utdanning og videreutdanning, hvor linjene fra celler og organer til systemer og samfunn trekkes, ekspanderes og beskrives i st?rre grad enn n?. Dette fordrer styrking av eksisterende og utvikling av nye studieprogrammer og emner p? tvers av fag og fakulteter. I tillegg er det ?nskelig ? utvikle utdanningstilbud i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ mellom universitet og n?ringsliv der studenter involveres i arbeid med ? l?se reelle problemer.
I gjeldende LTP fremst?r livsvitenskapsrettet forskning og undervisning som underordnet andre prioriteringer. Det kan v?re teknologi (medisin og helse) eller virksomhet innen marin sektor, klima og milj? (livsvitenskap, inkludert biologi). Humaniora er ikke omtalt i forbindelse med livsvitenskap, og samfunnsvitenskapenes grunnleggende perspektiver og anvendte kunnskap om samfunnsprosesser og menneskelig og sosial atferd er underkommunisert. Dette virker lite tidsriktig. En m?lrettet og tydelig satsing p? forskning, utdanning og innovasjon innen livsvitenskap og helse vil ha avgj?rende betydning for ? skape en b?rekraftig verden og m?ter ? leve sammen p? som n?r utover b?rekraftsm?lenes tidsfrist i 2030.
