Sterke og ressursrike forskergrupper har vist seg ? v?re en s?rdeles viktig del av samfunnets beredskap i m?te med det som i fjor h?st var en ikke erkjent trussel. Basert p? en grunnleggende biologisk forst?else av virus, av hvordan virus angriper kroppen og av forsvarsmekanismer vi kunstig kan utl?se, har verdens forskersamfunn likevel raskt utviklet og testet helt nye typer Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ basert p? genteknologi. Hjernekraften og den forskningsmessige infrastrukturen var i stor grad p? plass da COVID-19 traff oss.
Samtidig er den p?g?ende pandemien en lenge varslet katastrofe. Om mer enn 10 millioner personer skulle bli drept de neste ti ?rene er det st?rre sannsynlighet for at det skjer som f?lge av et virus enn en krig, hevdet Bill Gates i 2015. Forskere har varslet om pandemifaren siden 80-tallet. Da er det betenkelig at vi ikke var bedre forberedt som samfunn. Vi kunne gjort s? mye mer i alle disse ?rene, argumenterer Horton, og ogs? idet tragedien for alvor traff Kina i januar. Med sin kritikk utfordrer han samspillet mellom forskersamfunnet og politikerne.
Samspillet er krevende. Det er sjelden komplekse problemstillinger kan kondenseres til ett enkelt og faglig entydig r?d. Politiske beslutningsprosesser best?r typisk av en rekke ulike hensyn som skal ivaretas og brynes mot hverandre. H?ndteringen av den p?g?ende pandemien har illustrert dette med tydelighet ¨C smitteverntiltak viste seg raskt ? v?re mer enn helsefaglige sp?rsm?l, og innebar blant annet n?rings-, arbeidsmarkeds-, sosial-, barneverns- og kunnskapspolitiske problemer og l?sninger med store fordelingseffekter. Forholdet mellom forskning, forvaltning og politikk er med andre ord komplekst, og beslutninger fattes ikke p? faglig grunnlag alene. P? den annen side ligger det i et ?kunnskapsdemokrati? betydelige forventninger om at politiske beslutninger skal v?re ?pne og faglig begrunnet. Det fordrer et bredt reservoar av vitenskapelig kunnskap.
I Norge vet vi hvilke etater, utvalg og forskningsmilj?er som har levert grunnlag til kriseh?ndteringen, og vi f?r gradvis tilgang til deres kunnskapsoppsummeringer og deres forskningsbaserte r?d. ?penhet om kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger kan ikke forkastes selv i en krisetid. Vi har sett hvor viktig denne ?penheten og det offentlige ordskiftet om kunnskapsgrunnlaget er for legitimiteten til tiltakene. Ikke minst har pandemih?ndteringen demonstrert betydningen av ? v?re ?pen om faglig usikkerhet. Til sammenlikning var det f? som visste hvem britenes statsminister Boris Johnson refererte til da han hevdet at ?every decision is guided by the science?. Hva var ?the science?, hvem satt i hans vitenskapelige r?d, og hva slags r?d ga de ham?
Vi har ogs? sett statsledere, noen av dem demokratisk valgte, som b?de har tvilt p? og direkte benektet ekspertise og vitenskapelige fakta. Det er sv?rt urovekkende. Ikke minst gjelder det situasjonen i den vitenskapelig stormakten USA. Her har avtroppende presidents anstrengte forhold til fagekspertise v?rt med p? ? undergrave institusjoner et demokrati er avhengig av for ? fungere. Kontrastene er store, og det er interessant ? observere at pandemien har f?tt mindre omfang i en del asiatiske land - uavhengig av styresett. Hvorvidt dette skyldes at summen av sykdomsfaglige og politiske vurderinger her har medf?rt mer umiddelbare og virkningsfulle tiltak, m? fremtidig forskning vurdere.
Det er p? ingen m?te uventet at ulike nasjoner har m?tt pandemien p? ulikt vis og med varierende perspektiv p? rollen som fagkunnskap og ekspertise skal spille, men ulikhetene b?r v?re en kilde til l?ring. En manglende tro p? forskningsbasert kunnskap og ekspertise utgj?r en reell fare n?r nasjoner m?ter kriser, og ikke minst n?r verden globalt skal m?te andre av v?r tids store utfordringer.
Pandemien har holdt opp et speil for samfunnet, vi har sett inn i dette speilet og sett ting vi visste var der fra f?r, men vi har ikke v?rt n?dt til ? se s? direkte p? dem, sa Richard Horton i et intervju med Khrono i september. 2020 har vist at en solid kunnskapsberedskap, etterfulgt av kunnskapsinformert handling er avgj?rende for samfunnets respons p? en akutt krise. Samtidig er v?rens nedstengning et synlig bevis p? at vi ikke var tilstrekkelig forberedt i m?te med en lenge varslet pandemi.
Vi m? l?re av v?r n?re historie, og sp?rsm?let blir hva v?rt m?te med pandemien b?r bety for videre prioriteringer ogs? i den norske kunnskapspolitikken. Vi var p? mange m?ter godt beredt forskningsmessig med en grunnleggende forst?else av biologien og med en sterk infrastruktur - menneskelig og teknologisk. Den langsiktige grunnforskningen viste seg ? utgj?re en sentral del av samfunnets umiddelbare beredskap, og m? prioriteres tydelig ogs? i den nye Langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning.
Denne kunnskapens beredskap er sv?rt viktig ikke bare i m?tet med akutte kriser, men ogs? for ? identifisere og h?ndtere mer snikende og uhyre komplekse utfordringer. Pandemien har tydeliggjort betydningen av innsikt i sammenhenger som ikke f?lger sektorgrenser og faggrenser. Klima, milj? og b?rekraft er kriser verden st?r i her og n? og som i enda st?rre grad treffer p? tvers av sektorgrenser og nasjonale grenser. Den nye planens tematiske satsinger m? innrettes slik at de sektorovergripende perspektivene blir tydelig og godt ivaretatt. Uten dette svekkes forskningens brede og kritiske bidrag til informerte beslutninger og med det politikernes og forvaltningens mulighet til god kriseh?ndtering, b?de for det akutte og det mer langsiktige.
Kunnskap alene er uansett ikke nok. Vi er avhengig av tilliten til forskning og kunnskap, og til ekspertise er stor. Det krever i neste omgang institusjoner og forskere/ekspertise med integritet og en uavhengighet det ikke lett kan stilles sp?rsm?l ved. Ulikheter i tilliten til kunnskap, fakta og ekspertise forklarer i noen grad variasjonen i ulike nasjonalstaters evne til ? beslutte og f?lge tiltak mot smittespredning. I Norge har begreper som ?reproduksjonsrate? og ?spredningsteori? blitt en del av det offentlige ordskiftet. Formidlingsviljen og evnen fra forskere og helsebyr?krater har ikke bare v?rt prisverdig, men ogs? helt avgj?rende. Viktigheten av ? formidle kunnskap, og v?re i dialog med samfunnet mer generelt fortjener en langt st?rre og tydeligere plass i den nye langtidsplanen. Kunnskap skal og m? deles. Det handler til syvende og sist om r?ktingen av v?rt liberale demokrati.
Til sist - det helt ?penbare. Langtidsplanen prioriteringer m? gjenspeile at kriser og store samfunnsutfordringer krever tett Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ p? tvers av landegrenser. Verdien av internasjonalt Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ i forskningen og verdien av multilaterale organisasjoner og avtaler blir tydeligere enn noen gang i m?tet med kriser. V?re nasjonale utfordringer er i h?y grad globale, og de globale rammer raskt ogs? oss; det v?re seg pandemier, klima og milj? eller havets b?rekraft og forvaltning. Internasjonalt Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ er helt avgj?rende n?r samfunnet skal g? fra kunnskap til handling. Norges politikk for forskning og h?yere utdanning b?r derfor tydelig se ut av landet og rette blikket mot den globale kunnskapsallmenningen.
V?r evne til ? m?te kriser v?re seg akutte eller mer snikende handler likevel om langt mer enn forskning og kunnskap. Hortons raske og ubarmhjertige ?dom? er uansett hvor paradoksal den kan virke akkurat n?r de f?rste vaksinestikk n? er satt, en nyttig p?minnelse om at vi alle er forbundet og gjensidig avhengige av hverandre. Vi trenger forskningsbasert kunnskap, vi trenger rask og effektiv kunnskapsbasert politisk handling, og vi trenger i st?rre grad ? v?re tydelig f?re-var. Det gjelder ogs? i det videre arbeidet med en pandemi som ikke er over.
