Alene
Jeg husker fortsatt skoene. Joggeskoene – de eneste skoene jeg hadde. De var gr? og bl?. Hull p? venstre sko ved lillet?en. Jeg knyter dobbelt knute og g?r ut alene fra min hybel p? Fjellbirkeland studentby. Det er h?st, regntungt. Ny i et tomt intet. Jeg hadde kommet til Oslo midt i semesteret, skulle bli psykolog. Jeg gikk p? forberedende og skj?nte ingen ting. ? v?re dyslektiker med store ambisjoner var ikke det beste utgangspunkt for et f?rste m?te med selveste Universitetet.
Men det verste var skammen, skammen over ? v?re annerledes, skammen over ? ikke vise hvem jeg var. N? hadde jeg forlatt det gamle for ? begynne p? nytt. Jeg var jo ikke den jeg hadde utgitt meg for. Jeg bar p? en hemmelighet som var s? stor at jeg ikke kunne slippe noen for tett p?. Jeg eide ikke mye, men jeg eide i hvert fall mitt eget liv. Tenk om jeg kunne slippe ? si det som ikke var mulig ? si h?yt – jeg er homo!
Sammen
Gradvis ble det indre m?rket mindre, og forsiktig begynte jeg ? leve som meg. Jeg fortsatte ? streve, gikk p? forelesning i saler s? store som fotballbaner. Gikk p? kollokvier og ?vde p? ? skrive oppgave i kognitiv psykologi. Han andre, kjekk forresten. Jeg likte ham godt, skulle lese oppgaven min. ?Hva syns du?, h?rer jeg meg selv si. Jeg h?pet at han var imponert. ?Du kan ikke skrive?, sa han, mens de andre i gruppen h?rte p?. Jeg kjente en knyttneve i magen. ?Det er s? mange skrivefeil, har du ikke retteprogram? Har du ikke l?rt ? skrive akademisk tekst?? Mitt akademiske livs viktigste faglige tilbakemelding, s? vond fra en som var s? vakker. Jeg var hodestups forelsket og dypt s?ret.
Omveiene
Jeg ble aldri psykolog og s?rget i flere ?r. Snart 30 ?r etter, et hovedfag, en mastergrad, en terapiutdanning og en post-graduate grad senere – tenk om jeg hadde blitt psykolog, tenk p? alt jeg hadde g?tt glipp av. Alle menneskene jeg ikke hadde m?tt, alle fagene jeg ikke hadde studert, alle artiklene og b?kene jeg ikke hadde skrevet.
Da jeg var student, var vi ikke digitale. Jeg leste kontaktannonser i Dagbladet – p? l?rdag en rubrikkannonse. ?S? deg torsdag i 8. etasje p? MatNat – vil ha kontakt?. Torsdag 8. etasje p? MatNat – vi innvidde visste hva det bet?d. Der m?ttes Homoversitas, Universitetets egen homogruppe. Det var foredrag, diskusjoner, men mest av alt et viktig samlingssted p? tvers av Oslos utdanningsinstitusjoner. Vi kom fra alle fakulteter, fra BI, fra fris?rlinja p? Sogn – det var en brytningstid og Norge var i ferd med ? forandre seg. Det var her, sammen med de andre i dette milj?et, at jeg kunne bli mer meg selv. Men det var en kamp, ogs? i gatene – for eller mot partnerskapsloven. Det var ogs? kamp p? Fredrikkeplassen, mange var imot at forskningens h?yborg skulle huse en studentorganisasjon som drev med det de oppfattet som homofil propaganda.
Kveld for avstemning, presidenten Benkow fra H?yre, som jo selv var j?de, holdt innlegg om ? v?re en minoritet og minnet Stortinget om at han om n?dvendig skulle bruke sin dobbeltstemme til forsvar for de homofiles rettigheter. Den kvelden stemte Stortinget med knapp margin for partnerskapsloven. P? festen samme kveld ble jeg sammen med Svein B?rge. Alle omveiene p? Universitetet, de vanskelige og de enkle preger meg, oss og et helt liv. Varme tanker til alle dem jeg m?tte p? veien, dere vet hvem dere er.
Frihet og kj?rlighet
N? vaier regnbueflagget over byen. Det finnes to dager i ?ret da jeg gr?ter, 17. mai og n?r jeg ser Pride-toget. Jeg sitter p? restaurant og drikker champagne sammen med Svein B?rge, mannen den unge Hans Morten med hull i joggeskoene var s? heldig ? m?te p? UiO og senere har kunnet leve et helt liv sammen med. Vi ser utover byen sammen. Tenk trikken kj?rer med regnbueflagg. Tenk at p? R?dhuset vaier flagget. P? Universitetet. Det er ikke til ? tro! Hvilken by og hvilket land vi lever i. Jeg er evig takknemlig og stolt av oss, og alle de som kjempet f?r oss. Den kampen kostet, noen ganger kostet den liv. Det er frihetens t?rer jeg gr?ter.
Det er livets flagg som smykker byen. God Pride!
