Universiteters autonomi, eller selvstyre, er et stort tema i hele verden, og European Universities Association overv?ker kontinuerlig tilstanden i ulike europeiske land. Det handler om ? sikre uavhengighet i land hvor den akademiske friheten er begrenset, men og i land hvor universiteter i ?kende grad sees som redskap for konkrete, kortsiktige og skiftende politiske m?l.
Ny kunnskap skal utfordre oss, skape nye muligheter, men ogs? stille sp?rsm?l til den r?dende oppfatningen, faglige autoriteter, samfunn og n?ringsliv. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og kunnskap kan v?re ubehagelig, nettopp fordi det kan rokke ved oppfatninger det er knyttet sterke interesser og f?lelser til – i politikken, n?ringsliv, interessegrupper og trossamfunn. Derfor er akademisk frihet s? viktig.
Denne fundamentale verdien er ikke motivert av hensynet til forskeren, men vissheten om at uavhengig kunnskap bringer verden videre. Det er samfunnet som trenger fri og uavhengig forskning. Derfor er ogs? uavhengigheten eller autonomien til universitetene s? viktig. Den er likevel ikke uten grenser eller rammer og universitetene m? bidra til ? m?te samfunnets utfordringer og behov.
Regjeringen vil utrede muligheten for at nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag av stor regional betydning, ikke skal ligge innenfor ansvars- og myndighetsomr?det til et universitet eller h?yskole og dets styre, men i stedet avgj?res politisk av Stortinget. Det vil inneb?re et uheldig skifte i styringspraksis.
Det er legitimt at v?re folkevalgte ?nsker ? definere overordnede politiske rammer for sektoren. Sp?rsm?let er hvor langt og dypt denne styringen skal g?, og hvor styringsmakten skal ligge.
De offentlige universitetene og h?yskolene er en del av statsforvaltningen og er underlagt etatsstyring, inkludert flere verkt?y for ? p?virke og f?lge opp institusjonenes resultater og oppgavel?sing: Lover, finansielle midler, styringsdialog og styringsdokumenter. De to siste punktene inkluderer det ?rlige tildelingsbrevet, utviklingsavtalene og etatsstyringsm?tene mellom institusjon og departement. Innenfor dette styringssystemet, med mange virkemidler, b?r styringen differensieres mer enn tilfellet er i dag. M?let m? v?re at institusjonene kan l?se sine ulike samfunnsoppdrag, og fylle sine roller p? best mulig m?te, og at sektoren til sammen dekker nasjonens regionale og nasjonale behov.
Regjeringen b?r ikke forlate en etablert og fornuftig arbeidsdeling i sektoren, men bruke dagens styringssystem til ? utvikle en helhetlig universitets- og h?yskolesektor. Arbeidsdeling og konsentrasjon gir bedre forskning, bedre utdanninger, bedre utnyttelse av nasjonale ressurser, og styrker v?r kapasitet for nyskaping og innovasjon.
