Norge er et stort, men likevel lite land. V?rt store geografiske areal, spredte bosetting og beskjedne folketall p?virker store deler av norsk politikk, s? ogs? forsknings- og h?yere utdanningspolitikken. Et relativt lite universitets- og h?yskolesystem i et langstrakt land har, tross vekst i sektoren, begrenset kapasitet. Slik m? det v?re. Dermed kan ikke alle ha like stor bredde i sitt studietilbud og i forskningsomr?dene de dekker.
Derfor har det ogs? i universitets- og h?yskolesektoren v?rt en politikk for 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK), slik at sektoren til sammen dekker samfunnets behov for kompetanse p? kort og lang sikt, og til sammen l?fter seg kvalitetsmessig. Derfor er det ogs? slik at noen navngitte institusjoner har f?tt ansvar for noen navngitte profesjonsstudier. Andre institusjoner har andre sektoransvar basert p? profil og styrke. Det er ikke urettferdig, det er fornuftig. Det er arbeidsdeling i praksis.
Rektorene ved OsloMet, UiS, Nord, UiA og USN beskriver i Khrono 8. februar derimot dette som ?en historisk monopollignende situasjon til ulempe b?de for studentene, for utdannings-Norge og for mulighetene til utvikling og innovasjon.?
Men begrunnelsen for arbeidsdelingen (og gradsforskriften) er n?yaktig motsatt av det de fem rektorene skriver. Det gir oss bedre utdanninger, bedre utnyttelse av v?re nasjonale ressurser, og styrker v?r kapasitet for utvikling og innovasjon.
I analysearbeidet som fulgte strukturreformen, som nettopp hadde som m?l ? heve kvaliteten p? norsk utdanning og forskning, ble blant annet h?yere gradsutdanning grundig beskrevet: Kvaliteten p? master- og doktorgradsutdanningene er avhengig av en base i solide fagmilj?er med aktiv forsknings- og utviklingsproduksjon og en bredde i kompetansen, samt tilstrekkelig antall faglig ansatte og studenter. I tillegg til dette b?r nevnes den betydelige ferdighetstreningen flere av profesjonsutdanningen krever, for eksempel pasientkontakt og laboratoriearbeid. Det er begrenset hvor mange fagmilj?er med disse betingelsene det er mulig ? bygge opp pr disiplin i et land med 5,4 millioner mennesker.
Det er legitimt at myndighetene ?nsker ? sikre hele landets behov for kvalifisert arbeidskraft, s?rlig i helse- og l?rerutdanningene. Her er dimensjonering et viktig sp?rsm?l, og UiO diskuterer gjerne hvordan vi kan samspille bedre for ? fylle ulike kompetansebehov i hele landet. Men ? fragmentere profesjonsutdanningene er ikke veien ? g?.
Rektorene er selv inne p? konklusjonen n?r de skriver: ?Sjansene for at fullverdige profesjonsutdanninger etableres mange steder er sm?, fordi kvalitetskrav er nedfelt i lovverk og studiekvalitets- og studietilsynsforskriftene. Det ville ogs? v?rt et samfunns?konomisk tapsprosjekt.?
Nettopp!
