Tillit, ting og tid er undertittelen p? den nye museumsmeldingen (Meld.st.23) som tydeliggj?r at museene er langt mer enn hyggelige destinasjoner for et helgebes?k for hele familien, eller nyttige attraksjoner for turistindustrien.
Stortingsmeldingen som nylig er framlagt ang?r prim?rt museer som ikke er underlagt universitetene, men implikasjonene er betydelige ogs? for universitetsmuseene. Et av de tydeligste signalene i meldingen er at den gode utviklingen universitetsmuseene har hatt som forskningsinstitusjoner og kunnskapsarenaer, skal v?re ledestjerne ogs? for museene mer generelt.
Vi er glade for denne anerkjennelsen. Universitetsmuseene er en viktig del av ansvaret og identiteten til Universitetet i Oslo. Vi har investert n?r en milliard kroner i bygg og infrastruktur gjennom v?r rammebevilgning de seneste ?rene. Den faglige aktiviteten er sterk og til sammen gir det resultater. I 2019 hadde UiOs to museer Kulturhistorisk museum (inkl. Vikingtidsmuseet) og Naturhistorisk museum (inkl. Botanisk hage) begge mer enn 700 000 bes?kende hver. UiO er dermed en av landet viktigste museumsdestinasjoner og en viktig turistattraksjon. Dette er fint, men vi gleder oss over forvaltningsansvaret for noen av de viktigste delene av norsk historie av helt andre grunner.
Tre grunner til at universitetene har museer
Den viktigste ?rsaken til at universitetet satser p? sine museer er at de forvalter universitetets (og nasjonens) vitenskapelige samlinger. Dette er samlinger som vokser kontinuerlig og brukes aktivt i forskning og kunnskapsutvikling. Kunnskapspotensialet er enormt og spenner fra epidemiologi til kunsthistorie.
Samlingene utgj?r dessuten en vesentlig og viktig del av v?r natur- og kulturarv. Folk kommer fra fjern og n?r for ? se de monumentale vikingskipene. Tidligere kunnskapsminister Torbj?rn R?e Isaksen kalte dem Norges pyramider for ? understreke deres betydning for norsk identitet og historie. At kulturarven forvaltes av kunnskapsinstitusjoner sikrer langsiktig vern og p?litelig kunnskap. Botanisk hage er ikke bare en oase av naturmangfold i byen, men ogs? en sv?rt verdifull vitenskapelig samling av levende planter for forskning og ex-situ konservering av truede arter.
Den tredje ?rsaken ligger i vitenskapens egen begrunnelse. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en er ikke kun til for seg selv. Det forskes og skapes ny kunnskap som grunnlag for b?de l?ring og bruk i samfunnet. Universitetsmuseene tar universitetenes formidlingsoppdrag p? stort alvor og demokratiserer tilgangen p? kunnskap gjennom utstillinger, publikumsprogrammer og gjennom digitalisering.
Disse tre oppgavene er faktisk s? viktige at de er lovfestet, for de utgj?r b?rebjelker i det norske kunnskapssamfunnet.
Museene skaper verdier
Museumsmeldingen viser at universitetsmuseene har hatt en rivende utvikling de siste tyve ?rene. Som forskningsinstitusjoner stiller de i en helt annen divisjon enn resten av museene i Norge. I tillegg er de popul?re bes?ksm?l, viktige 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@spartnere og spiller en n?kkelrolle i byutvikling. Oslo Economics har vist at den indirekte verdiskapningen til Kulturhistorisk museum ved UiO utgj?r minst 300 mill i ?ret. De 1,7 milliardene regjeringen investerer i nytt Vikingtidsmuseum vil dermed v?re tjent inn i positiv n?ringsutvikling p? fire til seks ?r. Universitetsmuseenes prim?re verdiskapning er likevel ikke pengeverdi, men kunnskap, l?ring og opplevelse, som kommer hele samfunnet til gode. Regjeringen har gjennom sin kulturmelding, dette til tross, p?lagt alle museer ? ?ke inntjeningen – i kroner og ?re. Noen museer er flinkere eller har bedre forutsetninger til ? hente inn inntekter fra billettsalg og butikkdrift enn andre: I dag henter f.eks. UiOs Kulturhistorisk museum 52% av sine inntekter fra andre kilder enn Staten. I motsetning til selskaper, h?ndteres ikke inntektene som profitt, men investeres der de kommer fra: I kunnskap, publikumstilbud og nye utstillinger. Dette er krevende n?r museene n? er stengt. Nedstengingen under korona, samt at vi m? stenge Vikingskipshuset n?r vi bygger det nye Vikingtidsmuseet, vil gi oss 260 millioner i tapte inntekter. Dette m? dekkes inn ved ? nedprioritere utdanning og forskning i UiOs ?vrige virksomhet.
N?kkelinstitusjoner
Hele universitetet har formidling og samfunnskontakt som en kjerneoppgave og Universitetsmuseene er helt sentrale arenaer. Det forklarer at den tidligere stortingsmeldingen om humaniora fremhever universitetsmuseene som n?kkelinstitusjoner for demokratisering av kunnskap. Det forklarer ogs? hvorfor UiO har utviklet en egen museumspolitikk som skal sikre at vi involverer og utnytter hele universitets bredde i den videre utviklingen av v?re museer. At Kulturdepartementet n? ser til breddeuniversitetene og deres museer for ? finne inspirasjon til ? fornye hele museumsfeltet, viser betydningen av at vi som UH-sektoren har tatt oppgaven seri?st og utviklet sterke og livskraftige museer.
Museumsmeldingen sl?r fast at museumspolitikken er et uttrykk for hvilke ambisjoner regjeringen har for samfunnsutviklingen i stort. N?r museene skal spille denne viktige rolle i v?r egen tids forst?else av ?kven me har vore, kven me er og kven me vil vera?, forplikter det oss, men ogs? Regjeringen. Det er en forst?else som ikke minst er viktig n?r Regjeringen n? skal fortsette arbeidet med styring og finansiering av v?r mangfoldige UH-sektor, og med en ny Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning
